Harry Potter - New and Improved

Irna:
*legger seg til rette i armskroken hans*
*smiler spakt*
*vet ikke helt hvor hun skal legge hendene*
*tar seg til rette*
*legger den ene på brystkassen hans*
*lukker selv øynene*
*hvisker*
- God natt..
*flirer svakt*
- Og ligg for Guds skyld i ro

Adrian:
*smiler bare svakt*
-God natt.
*lukker øynene, men lar ikke seg selv sovne før han hører pusten hennes gå jevnt*

Irna:
*blir liggende våken*
*klarer ikke helt å slappe av*
*stryker hånda forsiktig over brystkassen hans*
*pjusker på ham*

Adrian:
*føler seg merkelig rolig inntil henne*
*kjenner hvordan hånden hennes stryker ham over brystet*
-Du kiler meg...
*mumler ned i håret hennes*

Irna:
*smiler svakt for seg selv*
- Omforlatelse...
*flirer svakt*
*stryker hånda lenge nedover magen hans*
*lytter til pusten hans*

Adrian:
*legger merke til hver bevegelse fingrene hennes gjør*
*kan ikke noe for at han får reisning*
-Du har vist i hele dag at du ikke er interessert
*mumler mot øret hennes med mørk stemme*
-Bestem deg

Irna:
*snur blikket opp mot ham*
- Jakten er jo halve moroa..
*får en følelse av at han pleier å få det som han vil*
*fristet til å trekke hånda til seg*
*men vil ikke tirre ham for langt*
*stryker hånda ned mot ham*
*holder blikket hans*

Adrian:
*kjenner hun legger hånden om ham*
-Irna...
*lett advarende i stemmen*
*legger en hånd over hennes*
*stønner lavt*
*trekker den rolig bort*
-Du...

Irna:
*lar ham trekke hånda hennes med seg*
- Beklager..
*kjenner både lettelse og skuffelse*
- Jeg.. mente ikke noe med det..
*svelger hardt*
*biter seg i lippa*

Adrian:
*rister på hodet og åpner øynene*
*ser ned på henne*
-Det var ikke dette jeg siktet til.
-De trenger bare å tro at vi ligger sammen
*blunker til henne*

Irna:
- Jeg vet det..
*hever øyenbrynet*
*kjenner seg både ydmyk og flau*
*senker blikket*
*hadde ikke forventet å bli stoppet, ei heller at han han tror hun er så dum at hun ikkje skjønner språket*
*klarer ikke å bestemme seg for om han prøver å være gentlemann eller avskyr henne*
*føler hun må komme med et kjapt svar men kommer ikke på noen*

Adrian:
*trekker henne inntil seg likevel*
*kjenner han fortsatt lengter*
*men vil ikke at det skal gå på bekostning av samarbeidet deres*
-Jeg er dessuten altfor trøtt for å gi deg mitt beste arbeid
*smiler spakt med lukkede øyne*

Irna:
*blir liggende inntil ham*
- Vel da så..
*smiler spakt*
- Da får vi si endelig god natt
*lukker øynene*
*kjenner seg veldig usikker på ham*
*innser han ikke er slik hun trodde han var, som alle menn hun har møtt har vært*
*klarer å slappe mer av*
*kjenner søvnen kommer listende*

Adrian:
*sovner fort etter han også*
*våkner tidlig*
*lar henne bare ligge mens han blir stelt for morgenen*
*får frokost sendt opp, for å gjøre et poeng ut av hun ligger i hans seng*
*antar Rafael snart da får høre om det*

Irna:
*våkner av matlukten*
*rynker pannen svakt når hun ser seg rundt*
*kommer brått på dragene*
*kryper bort til dem*
- Dere er vel også sultne..
*smiler spakt*
*synes hun ser Adrian inne i stuen*
*trekker dragene ut*
- Vi får koke eggene deres..
*ser skallene ligger der ennå*

Adrian:
*sitter med en av sine rådgivere for å gå gjennom dagen*
*vet ikke riktig om han kan klare å konsentrere seg frem til henrettelsen er over*
-Ved solnedgang går bra.
*nikker*
*ser fort mot soverommet*
*kan høre aktivitet der inne fra*
*fikk noen til å legge frem klær til henne*

Irna:
*står med ryggen til ham når han kommer inn*
- Fikk du sove i natt?
*står ennå i bare nattkjolen*
*smiler fort over skulderen til ham*
*får kokt eggeskallene*
*ser de knuser ned til støv*
*knepper dem sammen til små kjeks brikker*
*legger den ned til dragene*

Adrian:
-Som en sten.
-Jeg håper ikke jeg sov for urolig?
*kommer bort for å ta en titt på dragene*
-Står det bra til med dem?
*smiler av synet*
-Jeg må vise dem til barna senere
-De hadde elsket dette

Irna:
- Du sov som en gentlemann
*smiler fort mot ham*
- Ungene mine elsker nyklekkede drager..
*flirer svakt*
- Bare ikke la dem døpe dem.
*ler lett*
- Busten,pjokken og tjukkebollefeiten passer ikke helt til drager..
*tar ham i øyensyn*
- Du ser skremmende ut

Adrian:
*smiler spakt av hva hun sier*
-Tro meg, å se på dem er alt de får lov til.
-De er ikke akkurat forsiktige.
*bøyer seg ned for å ta dragene i nærmere øyesyn*
-Skremmende? Hmm..passer bra for dagens agenda tenker jeg.
*smiler kort*

Irna:
*ser sårt på ham*
*stryker ham over ryggen*
- Jeg er lei for det..
*ser ned på dragene*
- Prøv å ikke se på ham.. når han henrettes.. du får ikke bildet ut av hodet
*hvisker*

Adrian:
-Jeg kan ikke det.
-Jeg må vise styrke.
*smiler stramt*
*retter seg opp i ryggen igjen og kjenner at hånden hennes faller ned*
-Jeg har et møte med rådgiverne mine i dag
-Uten Rafael.
-Du trenger ikke å være der, men de vil nok utspørre deg senere.

Irna:
- Om hva da?
*kjenner pulsen øker*
*legger armene i kryss*
*biter kjeven nervøst sammen*

Adrian:
*ser hun blir nervøs*
*lurer på hva som er grunnen til det*
-Om hva du vet. Hvorfor vi burde stole på deg
-Så.. ja, du forteller bare det du har fortalt meg

Irna:
*stirrer på ham*
- Men...
*biter kjeven sammen*
- Du stoler på dem da!?
*kjenner panikken river*