Harry Potter - New and Improved

Noira:
*lar henne klemme henne*
- Det går fint..
*kremter*
*prøver å sette seg opp igken etter en stund*

Rafael:
*står rak i ryggen men holder blikket lavt*
- Tre uker..
*senker blikket ytterligere mot bena sine*

Angela:
-Okei..
*smiler spakt og prøvende til henne*
*ser ned på tegnetingene*
*biter seg i leppen*
-Vi kan gjøre noe annet hvis du vil?

Adrian:
*nikker stille og drar hånden over kjaken sin*
-Akkurat.
*ser over på Rafael*
*har ikke sett ham slik før*
-Så, vil du ha et forhold til gutten?

Noira:
*smiler fort mot Angela*
- Det går fint..
*sukker stille*
- Jeg synes dette er gøy jeg

Rafael:
*sukker tungt*
- Det er det jeg har spurt meg selv om de siste ukene
*klemmer hendene sammen bak på ryggen*
- Det vil gjøre både meg og ham til et enklere offer.
*ser opp på Adrian*
- I så tilfelle må jeg ha din fulle tillit.

Angela:
*nikker og plukker opp blyanten sin igjen*
-Okei, du bestemmer.
*kaster et fort blikk på henne før hun setter igang med tegningen igjen*

Adrian:
*legger hånden til skulderen hans*
-Den har du. Alltid.
*smiler svakt*
-Han har store krefter, gutten.
-Jeg visste at det var umulig at de bare kom fra Nadya
*humrer*

Noira:
- Kjefta Ather på deg eller?
*ser konsentrert ned i boken*
*får en rynke i pannen*

Rafael:
*humrer svakt tilbake*
- Nei det har alltid fått meg til å lure
*rister svakt på hodet*
*drar hånda over overlippen*
- Jeg er usikker på hvordan jeg bør angripe situasjonen

Angela:
-Neida
*trekker på skuldrene*
-Litt kanskje, men jeg tror ikke han mente det som kjefting
-Han er jo bare sånn.. kjeftende uten å mene det

Adrian:
-Kanskje ikke gå rett bort og avsløre at du er hans far
*smiler svakt*
*går bort til barskapet*
*heller opp til to drinker*
-Bygg et forhold til ham først.

Noira:
*flirer mot henne*
- Du er heldig du.. selv om han kjefter
*smiler fort*

Rafael:
*ser Adrian igjen er på veg til barskapet*
- Neitakk..
*smiler fort,stramt*
*sukket tungt*
- Nei... kanskje ta ham og noen andre gutter ut fra hovedklassen... at de med sterkest krefter får gå for seg selv.. da blir det lettere å unnskylde besøk og ta ham til side.
*vet virkelig ikke*

Angela:
-Mm.
*trekker stille på skuldrene*
-Men han er jo mest Alva sin pappa da..
*ser ned på tegningene sine*
-Selv om de hele tiden sier at det ikke er sant, så vet jeg at det er det.
*ser opp på Noira igjen*
-Men du har jo også en ekstrapappa nå

Adrian:
*ser overrasket på Rafael*
*setter glassene fra seg*
-Ja, jeg antar det ikke er en så dum ide.
-Han er god, men han er fortsatt liten.
-Han vil nok ikke forstå dette med en gang

Noira:
*ser lenge på henne*
- Han er jo din pappa og.
*smiler fort*
- Han har jo alltid vært der.
*legger boka igjen*
*lener seg tilbake i stolen*
- Jeg har aldri sett faren min... han er visst død.
- Og mamma har hatt så mange kjærester..
*Ser surt mot trappen*
- Jeg skulle ønske hun kunne være med Felix...
*smiler fort*
- Men jeg har jo bestefar da
*kjenner hun savner ham sårt*
- Men .. jeg vet ikke når vi får se ham igjen..

Rafael:
- La oss håpe ingen andre forstår det heller.
*Smiler stramt*
- Kanskje det er best at.. for nå.. ingen andre vet det.
*drar en hånd frustrert over den bare hodeskallen*
- Å gi den informasjonen til engelskmennene og.. det kan være dumdristig..
*freser for seg selv*
- Vi aner ikke hvem de allierer seg med

Angela:
*nikker stille*
-Ja, jeg og savner bestefar.
-Men kanskje vi kan se dem igjen snart
*smiler med et lite håp*
*sier det mest for å oppmuntre Noira*

Adrian:
-Nei, hold det for Guds skyld unna dem.
*rister lett på hodet*
-De kommer aldri til å tro på oss uansett.
*smiler kort*
-De er ikke akkurat typene som gir opp.

Noira:
- Ja..
*smiler fort*
- Og "besta" og da.
*flirer fort*

Ather:
*kommer rolig inn i stua*
- Du må ikke kalle henne det Noira
*flirer*
- Hun hadde dratt ut ørene dine om hun hadde hørt deg
*hører jentene ler*
*går kjapt opp trappa*
*kikker inn til Sina og Ana*
- Vi går opp til hulen nå..

Rafael:
- Nei det skal krypene ha
*sukker irritert*
*rister kort på hodet*
- Hadde de vært noe lurere kunne de utgjort en reel trussel.
*siger ned i en stol*
- Men hjernen døde ut med Ter og Lewis..
*humrer svakt*

Sina:
*står ved vinduskarmen*
*snur seg når hun hører stemmen hans*
-Okei.
*smiler svakt*
*får fortsatt ikke fått noe kontakt med Therana*
-Og dere klarer dere alene eller?

Adrian:
*ser han setter seg ned*
*smiler kort*
*sender et blikk mot klokken*
*håper Irna har vett nok til å vente, enda de hadde en avtale*
-Ja, du sier noe der.
*går over gulvet*
*setter seg ned i lenestolen ovenfor*
-Du er klar for avreise i morgen?

Ather:
- Det er opp til deg
*smiler fort*
*Ser ned på Ana*
- Hun ligger jo bare der.
*trekker på skuldrene*

Rafael:
*legger merke til Adrians blikk*
*humrer lett for seg selv*
- Ja alt er klart.
*holder blikket på ham*
- Og.. du også?

Sina:
*sender ham et kort blikk*
*kommer nærmere*
*senker stemmen*
-Jeg vet ikke om jeg tør å gå fra henne
-Jeg tror det er best om jeg blir.

Adrian:
-Ja, jeg...
-Ja, jeg er vel det.
*smiler fort*
*stryker hånden over armlenet på stolen*
*ser opp på ham med et lurt blikk*
-Du er klar over at du blir onkel og bestefar nå?

Ather:
*nikker kort*
- Javel..
*Ser fort ned på søsteren*
*sukker irritert*
- Få inn litt lys og luft her så du ikke kveles
*Ser fort på Sina*
*trekker henne mot seg og kysser henne*
*smiler svakt*
*snur seg og marsjerer opp mot hulen*

Rafael:
*rynker pannen svakt*
- Å..?
*hever øyebrynet*

Sina:
*smiler varmt etter kysset*
*stryker ham over kinnet før han går*
*kaster et raskt blikk på Therana før hun går for å åpne vinduet*

Adrian:
*hever brynene lett mot ham*
-Med Irnas barn, tenkte jeg på.
-Du er hennes bror og tydeligvis min nye stepappa
*smiler kort*

Rafael:
*smiler svakt og lurt mot ham*
- Overmester Rafael for deg unge mann
*humrer*

Adrian:
*rister lett oppgitt på hodet*
-Aldri om jeg kaller deg det.
*smiler svakt*
-Men oppriktig.. dere bør holde dere litt lavt
-Jeg vet ikke om jeg kan beskytte dere hvis det kommer ut.

Rafael:
*nikker rolig*
*smiler stramt*
- Lykke til med Christine og Ruby.
*reiser seg rolig*
*humrer svakt*
- Jeg tror det blir verre for deg enn meg

Adrian:
*hever brynene lett*
-Ja, ikke minn meg på det engang.
*rister lett på hodet*
-Gudene vet at de er harde nok hver for seg
-Jeg orker ikke å måtte forholde meg til at de slår seg sammen

Rafael:
*humrer lett*
- Du får nyte kvelden..
*nikker lett*
*går mot døren*

Adrian:
*ser kort etter ham*
*antar han vet hvor han har tenkt seg*
*presser de tankene bort*

Irna:
*sitter og ser ut vinduet*
*drar hånda igjennom håret*
*sukker frustrert*
*reisef seg og trekker for gardinene*

Delia:
*får ikke bildet av den lille gutten ut av hodet sitt*
*prøver å fortelle seg selv at det ikke betyr noe*
*men vet at hun ikke lenger kommer i første rekke*
*irriterer henne grenseløst*
*klarer ikke å bare sitte til pynt på værelset sitt og vente på ham*
*tar turen innom Irna*
*smiler kort mot vaktene som åpner døren for henne*
*hever brynene lett mot gardinene som blir trukket hardt for*
-Gjør du deg klar for kvelden allerede?

Irna:
*hører dørene går opp*
" Og skru på showet.."
*snur seg fort rundt*
*kjenner det lekne smilet forsvinner fra lippene*
*smiler stramt mot Delia*
*neier kort*
- Det blir så varmt her på kveldene..
*legger hendene i kors foran brystet*