Harry Potter - New and Improved

Delia:
-Ja, jeg ser det.
*måler henne med blikket*
*smiler stramt av den beskjedne påkledningen*
-Jeg antar jeg kom på et dårlig tidspunkt.

Irna:
*kjenner det koker i henne*
*hever øyenbrynet*
- På ingen måte
*smiler syrlig*
- Jeg er bare overrasket..
*legger hodet lett på skakke*
- At Rafael bytter deg ut så kjapt.. eller har han ei som sutter lutt på ham nå før du kommer? Tilgi meg jeg vet ikke hvordan dette fungerer helt

Delia:
*ildner til i blikket*
*kom opprinnelig med gode intensjoner*
*men tåler virkelig ikke å bli møtt uten respekt*
-Hvordan tør du å snakke slik til meg?
*freser kaldt mot henne*

Irna:
*kjenner hun gløder i kinnene*
*holder hendene hardt over brystene*
*hever øyenbrynet*
- Å?
*smiler syrlig*

Delia:
*føler avsky, men ikke overraskelse, over at Adrian har klart å la seg lokke av henne*
-Hvis du tror at du kan overtale Adrian til å sende deg tilbake til Paris og horungene dine så tar du feil.
-Hvis du hadde eid en hjernecelle hadde du tatt livet av det barnet før det ødelegger livet hans.

Irna:
*hever øyenbrynet lett*
*tar et skritt mot henne*
- Men hvis jeg ikke blir sendt tilbake til Paris kjære Delia.. hvorfor skylle jeg da ta livet av barnet?
*smiler stramt*

Delia:
*hever brynene lett*
-Barnet er det eneste som holder deg her
-Tror du virkelig at Adrian har interesse i deg utover det?
*fnyser*
-Han knuller deg sikkert, men du er virkelig mer naiv enn jeg trodde hvis du tror at det er nok for å holde på interessen hans.

Irna:
- Jeg er nå ung.
*smiler syrlig mot henne*
- Spørs hvor lenge Rafael er interessert i ei f..
*tar seg i det*
- Kan du gå?

Delia:
*trenger ikke å bes to ganger*
*snur på hælen og er snart ute fra værelset hennes*
*kræsjer nesten i Adrian på vei ut, men kommer seg unna han*
*skjeller ut Irna under pusten sin hele veien ut i hagen*

Irna:
*snur seg og freser etter at hun lukker døra*
- Helvettes fitte..
*snur seg rasende rundt og går mot terrassen*

Adrian:
*ser forvirret etter moren*
*tar seg inn på Irnas værelse*
*ser ryggen hennes idet hun går ut på terrassen*
-Hva er det som skjer her?!
*slår ut armene og går etter henne*

Irna:
*skvetter til*
*snur seg fort mot ham*
*kjenner hun ikke klarer å klistre på seg smilet*
*kan se han er opprørt*
*smiler fort*
- Ingenting..
*trekker kort på den ene skulderen*
- Moren din kom innom bare..hun spurte etter en.. parfyme jeg har
*tar et par skritt mot ham*

Adrian:
*smiler kort*
-Godt forsøk, men du er en elendig løgner.
-Dessuten bruker ikke mor parfyme.
-Hun hevder at rosene er nok for henne.
*rister lett på hodet*
*men beholder det alvorlige uttrykket*
*ser på henne med rynket panne*
-Hva sa hun til deg?

Irna:
*smiler svakt mot ham*
*sukker lett og høyt*
- Det har ingen betydning hva hun sa
*smiler sårt*
- Det er vår siste kveld sammen nå..
*tar de siste skrittene og stryker hendene over brystkassen hans*
- Det er ingenting vi damer kan ordne opp i
*smiler lurt opp mot ham*
- Ingenting du trenger å bekymre deg for

Adrian:
-Skal du liksom ordne opp med mor?
*humrer og rister på hodet*
-Lykke til.
-Dere er mer lik enn du tror. Sta som faen.
*legger en arm om henne*
-Du slipper snart å forholde deg til henne.

Irna:
*hever øyenbrynet mot ham*
- Neinei.. ikke like..
*kjenner det setter skjelvinger i henne*
- Jeg er den mest sta.. jeg trodde du hadde funnet ut det
*legger armene om nakken hans*
- Jeg vil bare forholde meg til deg jeg
*smiler lurt opp mot ham*

Adrian:
-Siste dagen med det på en stund.
*drar henne til seg*
-Det må vel være litt beroligende for deg.
*trekker henne med seg inn fra terrassen*
*vil helst at så få som mulig skal se dem*

Irna:
*hever øyenbrynet*
- Å?
*smiler lurt mot ham*
- Jeg håper jeg ikke fremstår som den dragen.. selvfølgelig vil jeg savne deg!
*lukker døren bak seg*
*trekker for gardinen*

Adrian:
-Åh?
*smiler lurt og humrer*
-Av en eller annen grunn så tviler jeg litt på det.
*holder blikket på henne mens hun ordner med gardinen*
-Du virker ikke helt som den typiske jomfru i nød, som savner mannen sin.

Irna:
- Det gjør jeg heller ikke
*flirer*
- Han er jo ikke her
*snur seg mot ham*
*smiler lurt*
- Du er elskeren min

Adrian:
*holder armene i kors over brystet*
-Ah.
-Hun har skjønt det
*humrer*
-Takk og lov..

Irna:
*dytter i ham*
- Hva skal det bety?
*flirer opp mot ham*
*legger hodet på skakke*

Adrian:
*beveger seg knapt når hun dytter i ham*
*ser ned på henne og humrer*
-At kvinne knytter seg for fort til andre.
-Det trenger jeg ikke mer av, tro meg.

Irna:
*smiler lurt mot ham*
*hever øyenbrynet*
- Ingen problem

Adrian:
-Godt.
*tar tak i henne og trekker henne til seg*
*ender opp på soverommet kort etter*