Harry Potter - New and Improved

Ravel:
*kommer spaserende rolig inn*
*nikker kort til Theodin og Alexander*
- Godt jobbet gutter..
*smiler påtatt hyggelig mot de andre*
- Så.. hvis alle forholder seg rolige.. så skal dette gå fint for seg
*får overrakt tryllestavene av Theodin*

Ather:
*stirrer fortvilt på Sina*
*vet hva som venter ham nå*

Irna:
*blir ført ned trappen med mannen vak seg*
*ser broren trer stå rolig og kikke rundt seg*
*prøver å holde masken og tankene i system*
*finne en ny løyn å komme me dfor å overleve*

Sina:
*har bare eliksiren i tankene*
*prøver desperat å se etter et sted å løpe*
*men innser raskt at det er nytteløst*
*kjenner Alva klamrer seg til foten hennes*

Christián:
*lar resten av vaktene sitte igjen med Philip og guttene*
*vet ikke hva sjefen vil med dem*
*fikk bare beskjed om Irna*
-Hva vil du med henne?
*drar Irna foran seg og ser opp på Ravel*

Ather:
*legger armene om Angela*
*hvisker ned i øret hennes*
- Jeg skal beskytte deg og mamma.. OK? Hører du?
*klemmer henne inntil seg*
- Ikke Finn på noe alene

Ravel:
- Hun, sammen med han og han..
*peker på Ather før han snur seg mot Xas*
- Skal tas direkte til dronningen.
*smiler stramt mot Xas*
- De andre..
*lar blikket gli over dem*
- Plasser dem i katakombene inntil videre.

Angela:
*klamrer seg til ham*
*graver ansiktet i skjorten hans*
*kjenner det sitrer i henne, men hører den advarende tonen*
*prøver å holde det i seg*

Sina:
*hører Abraxas protesterer høylytt*
*ser han nekter å slippe taket om Alexander*
-Dere kan ikke gjøre dette mot oss
*ser den ene mannen kommer mot henne og døtrene*
*klemmer hardere om Alva*
-Dere kan ikke røve oss fra friheten vår!
*setter hardt mot hardt når han prøver å skille henne fra døtrene*
*men blir stille når hun får et slag over munnen*

Irna:
*ser at mannen som holdt henne ikke overraskende smeller til Sina*
*biter kjeven hardt sammen*
- Det finnes ingen frihet...
*ser sårt mot Sina*
*ser kaldt på broren*
*rister på hodet*
- De kommer til å drepe meg.

Ravel:
*smiler svakt når Sina blir klasket til*
*smiler syrlig mot Irna*
- Det finnes alltid valg... og konsekvenser.
*lar blikket hvile på Sina*
- Ta henne til mine gemakker
*ser fort på Christian*

Christián:
*kan høre barna gråte*
*prøver å ikke la det distrahere ham*
*sørger for at de ikke kan bevege seg stort*
*nikker til det Raval sier*

Abraxas:
*kan se Sinas skremte blikk*
-Du rører henne ikke.
*prøver å komme seg løs, men kjenner armene ikke vil bevege seg*
-La henne være!

Ather:
*klemmer fremdeles om Angela*
*lukker øynene og ørene, orker ikke høre dette*

Irna:
- Hva om fyrsten vil ha henne?
*freser*
*ser mot Ravel*
- Før henne for ham først

Theodin:
*ser moren svimer av ved siden av seg*
- Therana?
*griper tak i henne*
*hever øyenbrynet*
- Jøss..

Alexander:
*kan se at faren snur seg mot Therana*
*hører han roper og bærer seg*
*står bare så stille som mulig*
*vil helst forsvinne inn i veggen bak seg*
*forstår ikke hvorfor Theodin ser ut til å samarbeide med dem*

Christián:
-For Guds skyld...
*ser flere av vaktene kommer bort for å trå til og hjelpe med Therana*
-La oss komme oss avgårde
*titter stadig mot vinduene*
*antar amerikanerne ikke er langt bak*

Ravel:
*ser kort over fangene*
- La oss dra
*trekker frem flyttenøkkelen*
*plasserer den midt i rommet*
*ser Phils hode i trappen*
*ser han kommer temmelig samarbeidsvillig med*

Theodin:
*ser opp og møter Alexanders blikk når Abraxas overtar Therana*
*holder blikket hans til alle forflyttes med nøkkelen*

Alexander:
*kjenner en dyp, ekkel følelse*
*har aldri vært så redd før*
*husker fortsatt den grusomme følelsen det hvite rommet etterlot ham*
*ser fyrsten står foran dem når de lander på stengulvet*

Abraxas:
*måtte slippe sønnen for å ta hånd om Therana*
*men lar ikke Alexander ute av synet*
*kjenner hun kommer litt tilbake når de ankommer Syria*
*hører niesene og Noira gråter og gråter, mens de blir ført bort*
*får revet Therana ut av armene sine også og ser hun blir ført med dem*

Noira:
*blir fort separert fra Sina og morem*
*hører knapt noe, har Alvas gråt rungende i ørene*
*kjenner selv panikken overtar gråten*
*ser moren, helt fjern, får komme bort til dem*
*klemmer seg inntil henne sammen med Angela og Alva*
*skjelver av redsel*
*kjenner moren står like skrekkslagen som dem*

Irna:
*ser etter sønnene*
*tar seg selv i å memorere ansiktene deres*
*tar et prøvende skritt mot dem men kjenner noen griper tak i henne*
*blir stående musestille*
*tørr ikke løfte blikket*

Rafael:
*kommer seg såpass at han sitter lent inntil en høy rygg på en av preste stolene*
*klarer ikke plassere dem,ser kun skygger*
*smiler triumferende*
*kjenner brorens skremte følelser for å se at han enn lever*

Adrian:
*ser kort på Sina som blir stående igjen*
*hever brynene kort mot Raval*
-Du har plukket med deg dronningens søster.
-Hold henne unna den kongelige delen av slottet.
*vil ikke se noe av henne*
*trer rolig ned stegene mot Irna*
*vifter med hånden og ser at Phil, med stor oppstandelse, og guttene blir tatt bort*
*vender blikket mot henne*
-Velkommen tilbake, kjære.
*smiler kaldt*
*totalt følelsesløs*

Angela:
*kniper hardt om Alvas hånd i sin ene, og Noiras i den andre*
*ser seg over skulderen etter foreldrene*
*får raskt hodet snudd tilbake*
*slipper Noiras hånd for å ta seg til kinnet*

Therana:
- Hysj hysj hysj...
*går på stive ben nedover trappene*
- Vi er snart med vannet nå..
*hvisker ned mot dem*
- Vi kan ro avgårde

Noira:
*hører morens ord*
*kjenner magen synker*
*ser lynkjapt på Angela*

Ravel:
*bukker dypt*
- Som de vil herre fyrste.
*ser Alexander og Theodin blir ført med Rafael*
*biter kjeven rasende sammen*
*ser kort på søsteren før han griper tak i Sina*
*legger armen om henne og drar henne med seg*

Irna:
*neier dypt*
- Herre fyrste..
*holder blikket nede for ikke å provosere ham*
*legger hendene over magen*
*trekker et par dype pust for å stanse skjelvingen*

Angela:
*klarer ikke å stilne søsterens gråt*
*ser fortvilet på tanten*
*men finner det best å ikke si noe*
*kniper hardt om Alvas hånd og går så fort bena klarer*

Sina:
*kjenner det svimler for henne*
*leter desperat etter Athers blikk*
*men finner hverken det eller hjelp*
-Vær god... bare la meg være, jeg skal ikke skape trøbbel

Adrian:
*skotter mot magen hennes*
-Du trodde vel ikke at du kunne komme deg avgårde med barnet mitt?
*legger hånden mot magen hennes*
*nikker vaktene mot dem*
-Ta henne til sykestua. Finn ut om det fortsatt er der.

Yea:
*står rolig og møter vaktene og barna*
*går rolig mot Therana og jentene*
- Så takk..
*smiler fort mot Ana*
- Jeg skal se etter dem herfra.
*ser vaktene griper tak i Ana*
- Hun blir tatt hånd om
*ser ned på de vettskremte ungene*
*siger ned på kne foran dem*
- Jeg heter Yea. Hva er deres navn?
*ser på Angela og Noira*

Ravel:
- Det hadde jeg ikke forventet heller
*fører henne med seg ut i hallen*
*går rolig nedover en lang gang*
- Hva kan jeg kalle deg? Hva er du komfortabel med?

Irna:
*tar et langt skritt bakover når han rører henne*
*biter kjeven sammen*
- Barnet er der..
*presser seg selv til å møte blikket hans*
*senker blikket og går rolig med vaktene*

Angela:
*kjenner underleppen begynner å skjelve*
*tør ikke å si navnet sitt engang*
*har blitt fortalt mange skrekkhistorier om Draconizene*
-Hva gjør de med mamma og pappa?

Sina:
*kjenner pulsen dundrer sånn i ørene at hun må konsentrere seg for å høre hva han sier*
*er overrasket over spørsmålet hans*
*blir om mulig enda mer skremt over at han er så rolig*
*rynker pannen svakt*
-Mitt navn er Sina.
*svelger tungt*
*snur hodet over skulderen for å se bak seg*

Adrian:
*ser hun blir ført bort*
*står igjen med Ather og Abraxas*
*smiler stramt mot dem og vifter med hendene*
-Alt dette oppstyret for to små barn, hva?
*sukker oppgitt og går opp mot tronen sin igjen*
*setter seg rolig ned og ser avmålt på dem*
-Jeg beklager at jeg må dra dere inn i dette.
-Men for å være ærlig, gir dere ikke meg stort valg.
*smiler kort men humørløst*

Yea:
*ser fort på vaktene*
*får forklart av den ene hva som har skjedd*
- Faren deres er med fyrst Adrian.
- Det er virkelig en stor ære
*smiler varmt mot dem*
- Moren deres ble med mester Ravel.. det er en god posisjon for henne ved hoffet..
*smiler fort*
- Damen som kom med dere er ikke frisk og skal få hjelp.
*ser forskende på hver av jentene*
- Hva heter dere?

Noira:
*ser fort på Angela*
*sier ingenting*
*stirrer ned på føttene sine*

Ravel:
- Sina
*smiler fornøyd*
- Det er et pent navn.. det kler deg
*studerer henne i øyenkroken*
- Og du har god helse?
*stanser opp*
- Tilgi meg for spørsmålet.. jeg vet dere har levd under fryktelige kår..
*snur henne i rundt og tar henne nærmere i øyensyn*

Ather:
*smiler syrlig opp mot Adrian*
- Nei... å være far til den ene er jo litt som å trenge seg på..
*får et dytt i ryggen*
- Herre fyrste

Angela:
*svelger tårene tilbake*
*men viker ikke blikket unna Yea*
*hører de to jentene på siden av henne er like stille*
-Jeg heter Angela. 
-Hva skal dere med oss?

Sina:
*ser lenge på ham og hever haken noe*
*klemmer hendene sine hardt sammen*
*kjenner de er fullstendig våt av svette*
-Den eneste grunnen til det er dere.
*tør ikke riktig å møte blikket hans*
*vet hva Draconiz kan gjøre bare med blikk*
-Vi har vært konstant på flukt i flere år nå.

Adrian:
-Det er akkurat det.
*drar hånden over kjaken*
*ser over på Abraxas som har et flammende blikk*
-Han er ikke far til den ene.
*smiler stramt*
-Jeg er sikker på at det ikke kommer som en så stor overraskelse
-Vi vet alle hvor løssluppen Nadya var med hvem som fikk slippe inn i kammerset..
*klandrer ikke Abraxas for å ikke tro på ham med en gang*
-Jeg forstår at dere ikke tar mitt ord på det.
*løfter hånden og vinker Rafael inn igjen*
*ser han kommer tilbake med Alexander*
-Så hva har dere å tape på å teste det? Her og nå.

Yea:
*smiler varmt mot dem*
*hører Noira hvisker frem navnet sitt*
*ser ned på den lille jenta*
- Passe på dere selvfølgelig
*strekker forsiktig ut hånda*
- Dere har vært igjennom så mye..

Ravel:
- Og nå er flukten over
*smiler fort mot henne*
- Hmm..
*studerer henne igjen*
- La tjenerne mine ta deg til spaet.. få deg stelt og ordentlig.
*smiler forsiktig*
- Så snakker vi etterpå

Ather:
*stivner til*
- Hva faen er dette?
*ser på Xas og så tilbake på Adrian*
*kjenner han får et slag i bakhodet og faller fremover*

Rafael:
*holder hånda på skulderen til Alexander på veg inn*
*går rolig bak ham*
*står rolig og avventer reaksjonen*
*kjenner stemningen er på bristepunktet*

Angela:
*ser på Noira men får ikke møtt blikket hennes*
-De slo mamma
*vil overhodet ikke ta den fremmedes hånd*
*tar et skritt bakover*
*ser seg rundt etter rømningsveier*
*men ser bare vakter rundt seg*

Sina:
*har vel ikke mye valg*
*antar han er nære Adrian slik de snakket sammen*
*kjenner frykten bruser gjennom årene når hun blir ført mot spaet*
*er så redd for døtrene at hun må tvinge seg selv til å tenke på noe annet*

Abraxas:
-Det er løgner, hva ellers?!
*freser*
*river i lenkene, men kommer ikke noe sted*
-Nok et påfunn for å holde ham unna meg
*ildner i blikket*
-Ikke tro på hva de sier, Alexander, ikke tro et ord!

Adrian:
*smiler stramt*
*ser vaktene kommer nærmere Abraxas med en kniv*
-Ditt blod...
-Og Alexanders blod
*vinker gutten nærmere seg*
*tvinger hånden hans åpen, enda han ikke vil*
*legger knivbladet i håndflaten hans og snitter til*
*kan høre at han ynker seg og at Abraxas roper igjen*
-Rafael, om du vil være så grei..

Yea:
- Ulydighet må straffes..
*smiler like vennlig mot jentene*
- En får beskjed og gjør påfølgende...
*settet blikket i Angela*
- Dere har levd som urmennesker.. det tar nok en stund, men jeg er sikker på at om vi samarbeider godt jenter skal dette gå fort.. og smertefritt

Noira:
*ser skremt bort mot Angela*
*klemmer om hånda til Alva*
*er så redd at det kjennes ut som om magen skal vrenge seg*

Rafael:
*trer forsiktig frem mot Alexander*
*har selv en kniv og trekker den over sin egen hånd uten å mokke*
*hører skrittene til den ene healeren kommer og samler inn blodet*
*er sikker på utfallet så forholder seg rolig*

Angela:
*husker farens ord om å ikke gjøre noe*
*vil ikke skade noen heller*
*kjenner søsterens hånd leter etter hennes igjen*
-Kan vi se mamma etterpå hvis vi blir med deg?

Abraxas:
*hører hva de sier, men nekter å tro på det*
*kniper hånden sammen til tross for smerten*
-Det er løgn
*kan se at Alexander står forvirret og alene*
*ser over på mannen som hevder han er Alexanders far*
-Det er LØGN!
*freser og prøver å sette fart mot ham*
*men blir holdt igjen*

Adrian:
-Ta ham bort
*forventet ikke egentlig en annen reaksjon*
*ser vaktene sliter med å få bort den store mannen*
*venter tålmodig mens Abraxas sine brøl gir gjenlyd i hallen*

Yea:
*smiler varmt*
- Selvfølgelig
*ser på de tre jentene*
*blunker lett*
- Kom.. så får dere se hvor dere skal få bo..

Ather:
*smerter ham å se Abraxas kollapse*
*setter et rasende blikk i Adrian*
*prøver å benytte sjansen med at vaktene er mer enn opptatte med -Xas*
*men kjenner han ikke klarer å tenke skikkelig og snubler i sine egne ben*
*blir halt med videre*

Rafael:
*legger hånda igjen på skulderen til Alexander*
- Gutten min
*smiler lurt og stolt*
- Endelig et svar på spørsmålet... og du av alle..

Angela:
*tar usikre skritt etter henne*
*prøver å legge merke til hvor de går hen*
*merker seg hvert hjørne de går rundt*
-Er det langt?
*må nærmest dra gråtende Alva etter seg*

Alexander:
*ser lenge etter Abraxas og Ather*
*vender blikket mot føttene sine når Rafael begynner å prate*
*sier ikke et ord, men kjenner tårene presser*

Adrian:
-De skal nok ikke plage oss mer
-Dette setter nok en støkk i dem
*ser mot Rafael og guttungen*
-Og hvor plasserte du Theodin?

Yea:
*smiler fort over skulderen*
- Absolutt ikke.
*går rolig ned mot spa avdelingen*
*ser Sina allerede er plasser ned i en av de varme kildene*
- Her er hun..
*smiler lett mot Sina*
- Du har vært etterspurt...

Rafael:
*holder fremdeles hånda om skulderen til Alexander*
*holder blikket mot Adrian*
- Han har vendt tilbake til elevenes kvarter.. han ønsker å komme i gang med trening så rask som mulig..
*ser ned på sønnen*
- Det var godt han klarte å tipse oss om hvor de var....