Harry Potter - New and Improved

Sina:
*sitter med hodet vendt mot vinduet*
*kjenner fortsatt at frykten suser i hodet*
*snur seg raskt idet døren går opp*
*kjenner susingen øyeblikkelig forsvinner når hun ser jentene sine*
*kommer seg raskt opp og slenger en badekåpe om seg*
-Herregud..
*kommer dem raskt i møte*
*kysser de alle tre og holder dem tett*

Adrian:
-Ja.
*smiler svakt av tanken og rister på hodet*
-Virkelig utrolig.
*vender blikket mot Alexander som stirrer i bakken*
-Jeg håper de ikke behandlet dere for dårlig.
-Dere er tilbake hvor dere hører hjemme nå.
*ser at han nikker, enda med blikket i bakken*
*lar det være med det*
-Du får følge ham til mesterne.
*løfter blikket tilbake til Rafael*
-Det er vel best å bare bli kvitt de minnene med en gang, får de slår rot

Yea:
*står tolmodig og venter*
*tripper lett med bena og fester blikket ut*
- Så godt dere fant henne igjen
*smiler fort mot Sina*
*studerer jentene*
- Har noen av jentene fått menstruasjonen ennå?

Rafael:
- Uten tvil
*nikker ettertenksomt*
*men blir stående*
- Ravel.. herre.. hva.. skjer med ham?
*klemmer hardere om skulderen til Alexander*

Sina:
*vender blikket opp mot den fremmede kvinnen*
*reiser seg sakte opp, fortsatt med hendene rundt jentene*
-Nei.
*setter blikket i henne*
-De skal ikke røres. Ikke en eneste av dem.

Adrian:
*presser leppene hardt sammen*
-Han hjalp oss med å få dem tilbake, til tross for sviket hans.
-Han skal bort så snart rotet er over.
*smiler kort mot Rafael*
*kan se at han er preget etter hva broren gjorde med ham*
-Ta det med ro..han skal få sin straff skal du se.

Yea:
- Da foreslår jeg at vi veier dem
*smiler stramt*
- Jeg må virkelig insistere på det
*holder Sinas blikk*

Rafael:
*nikker kort*
- Jeg antar det samme gjelder min søster
*smiler kaldt*
*trekker Alexander med seg*

Sina:
*setter sitt harde blikk i hennes*
-Veie dem? Hva for?
*kan kjenne at den yngste datteren skjelver som et aspeløv*

Adrian:
*kjølner av Rafaels kalde blikk*
-Jeg trenger vel ikke å minne deg på hva hun gjorde, Rafael?
-Selvsagt skal hun straffes.

Yea:
- Det er standar prosedyre
*smiler fort*
- Høyde og vekt..
- Har de noen sykdommer du er klar over?

Rafael:
*nikker kort*
*hører på stemmen hans at spørsmålet hans ikke var velkomment*
*smiler stramt*
- Alexander.. vi går..
*trekker ham med seg*

Sina:
-Nei, ingenting
-De er friske og sunne.
-Og de tilhører ikke her.
-De er ikke Draconiz, så jeg skjønner ikke hvorfor dere trenger den informasjonen.
*holder stemmen kald*
*vil ikke la noen røre dem*

Alexander:
*har ikke annet valg enn å bli med ham*
*kjenner Rafaels hånd hviler tungt på skulderen*

Yea:
- Det er noe du må diskutere med mine overordnede
*smiler fort*
- Så godt de har god helse..
*ser varmt ned på jentene*
- Hvem er fedrene ?

Ather:
*ser sårt bort på Abraxas*
- Hei..
*sitter sammen med ham i den lille cellen*

Sina:
*kan kjenne Angelas urolighet*
-Ather Draconiz.
-Dette er Therana Draconiz sin datter.
*ser ned på Noira*
-De har alle tre vært utredet da de var små barn
-Hos dere.
*smiler kort, kaldt*
-Jeg antar kreftene deres var minimale med tanke på at de ikke er blitt stjelt.

Abraxas:
*sitter med hodet mellom lårene og armene over*
*puster tungt der han sitter*
-Ikke prat med meg, Ather.

Yea:
- Jenter utvikles senere enn gutter
*smiler fort*
- Kreftene kommer til syne først i tidelig tenårene
*ser ned på jentene*
- Gled dere over spaet... jeg kikker innom senere

Ather:
*legger selv hodet i hendene*
- Det er bare oppspill..
*ser på ham*
- Han er din.

Sina:
*ser etter henne til hun har gått ut*
*synker ned på huk foran jentungene igjen*
*kysser dem alle etter tur*
-Oppfør dere nå, ok?
-Det er kjempeviktig
*prøver å ikke høre stresset ut, men vet at hun feiler*
*setter blikket i Angela*
-Ikke noe magi her, Angie. Ingenting.
*kan se at hun nikker, og kan bare håpe hun skjønner alvoret*

Abraxas:
*svelger tungt og løfter hodet*
-Vi skulle gitt dem eliksiren.
-Vi skulle blitt ferdig med den.
*drar hendene over håret*

Noira:
*skjelver som et aspeløv*
*klemmer seg skremt inntil Sina*
- Hva gjør de med mamma?
*hvisker stille opp mot henne*

Ather:
*biter kjeven sammen*
- De vil ha motkuren..
*ser hardt ned i gulvet*
- Jeg er ikke sikker på om det et mulig.. men det er dere de vil ha
*drar hendene over ansiktet*
- Hvis ikke hadde jeg allerede vært død

Sina:
-Jeg vet ikke, skatt.
*stryker henne over håret*
*kjenner sitt eget våte hår drypper nedover ryggen hennes*
-Men ikke noe farlig, det er jeg sikker på
*smiler svakt til henne*
-De kommer ikke til å skade oss.

Abraxas:
-Ja, mest sannsynlig..
*presser leppene sammen*
-Men det finnes ingen motkur
*smiler kort*
-Gjør det vel?
*stirrer inn i veggen*

Noira:
*ser skeptisk opp på tanten*
*men nikker stille*
*ser ned i badene*
*ser det står flere rundt og holder øye med dem*
- Må vi bade ?
*klemmer seg inntil Sina*

Ather:
*blir sittende stille*
*sukker tungt*
*legger hodet i hendene*
*drar hendene hardt over tinningen for å stenge ute hodepinen som har satt seg*
- Jeg vet ikke.

Sina:
-De sier det.
*stryker henne over håret*
*kysser Alvas panne på nytt*
-Men det går fint
-Jeg er rett her
*smiler trøstende mot dem*

Abraxas:
*biter kjeven sammen*
-Nei...
*prøver å presse de bekymrede tankene om jentene bort*
*klarer ikke å tenke på hva som skjer med dem akkurat nå*

Noira:
*ser fort rundt seg*
*biter kjeven sammen og begynner å kle av seg*
*kjenner tårene presser i øyenkroken*
*siger ned i det varme vannet*
*ser seg fort om, redd for at noen skal stirre*
*merker de kvinnelige tjenerne måler dem med blikket*

Irna:
*sitter og stirrer tankeløst i veggen*
*klemmer om sitt venstre håndledd*
*biter kjeven sammen når smerten stikker igjennom*
*slipper hånda varsomt*

Angela:
*føler seg i grunn ikke noe roligere av morens nærvær*
*så hvordan de behandlet henne*
*skjønner at hun ikke har mye hun skulle sagt her*
*siger ned ved siden av Noira*
*veksler et blikk med kusinen og smiler prøvende*
-Det går sikkert bra.

Iva:
*kommer inn med en kjole over armen*
*stiller seg foran Irna og legger den forsiktig ned på sengen ved siden av henne*
-Fyrsten vil se deg.
*føler virkelig med henne*
-Så du bør kle deg.

Noira:
*ser sårt på kusinen*
- De vil knulle oss og gjøre oss gravide
*klemmer seg inntil kanten*
- Det er det de vil
*hvisker så lavt at ikKe Alva skal få det med seg*

Irna:
*sukker tungt*
*ser fort på henne og smiler stramt*
- Takk Iva..
*ser kort på kjolen*
- Hvordan går det med minste mannen din nå? Er han frisk?
*vil skru tankene på noe annet i et lite minutt til*

Angela:
*kjenner frysninger langt ned på ryggen når hun sier det*
*skotter opp på moren, men ser hun er opptatt med Alva*
*ser ned på fingrene sine og spriker lett med dem*
-Hvis de rører oss så dreper jeg dem.

Iva:
-Ja, frue.
*smiler forsiktig*
-Han føler seg bedre, takk som spør.
*tar et skritt tilbake*
-Hvordan er det med barnet?

Noira:
*senker blikket ned i vannet*
- Ikke tull..
*ser fort mot Sina*
- Vi må ha en bedre plan..

Irna:
*smiler stramt*
- Han er frisk som en fisk...
*senker blikket*
- Stor for alderen...
*ser igjen mot kjolen*
- Hvordan virket fyrsten?

Angela:
-Mamma sa jeg ikke skulle bruke kreftene, men jeg kan.
*ser opp på Noira igjen*
-Jeg er blitt ordentlig god, jeg lover
-Hvis de prøver seg, så bare...
*vrir håndleddet rundt i en kraftig bevegelse*
-Dør de.

Iva:
-Som vanlig, frue.
*senker blikket*
-Han er alene.
-Jeg skal la deg kle deg om.
-Hvis ikke du foretrekker hjelp.
*ser opp på henne igjen*

Noira:
- Angie
*ser hardt på henne*
- Tror du virkelig at du har en sjans?
*hever øyenbrynene høyt*
*ser Sina ser på dem fra øyenkroken*
*synker litt lengre ned i vannet*
- Du er ikke så god..

Irna:
- Jeg skal huske på det når jeg når størrelse blåhval
*smiler fort mot henne*
*ser ned på kjolen og forbanner den*
*kler seg om og nøler så lenge hun tør*
*går ut av kammerset og mot Adrians kvarter*

Angela:
*sender henne et smalt blikk*
*før hun hever haken og ser bort*
*lar fingrene gli gjennom vannet*
*svarer henne ikke noe mer*

Adrian:
*snur seg bort fra vinduet idet dørene går opp*
*nikker kort til vaktene og ser de går ut og lukker døren bak seg*
-En drink?
*løfter glasset mot Irna*

Noira:
*senker blikket like etter*
- Kan du besette andre mennesker..?
*sef kort på henne*
- Da er du ikke god nok.

Irna:
*trer rolig inn i rommet*
*smiler forsiktig*
*har hendene fomlende på ryggen*
*kjenner kjolen sitter litt for stramt og føler hun ikke får puste ordentlig*
- Ellers takk herre fyrste..
*studerer hans minste gest*

Sina:
-Slutt med hviskingen, jenter.
*kan se at vaktene holder øye med dem*
*smiler kort til dem*
-Hvis det er noe hemmelig, burde dere ikke prate om det her uansett.
*stryker hånden over Alvas hår*

Adrian:
*setter glasset fra seg igjen*
*viker ikke blikket fra henne*
*lener hånden i vinduskarmen*
-Jeg hørte legen sa barnet var i orden.
-Til tross for alt du har utsatt deg for...