Harry Potter - New and Improved

Irna:
*kjenner tankene begynner å ta igjen kroppen*
" Jeg mister det.."
*får en klut foran ansiktet*
*kjenner brått smerten er borte*
*lukker øynene*
*kjenner som hun svever*
*åpner øynene noe senere*
"Svimte jeg av?"
*setter seg forsiktig opp*

Rafael:
*innser de får litt lengre tid av vaktene for hver gang*
*kjenner sulten etter henne bruser i ham*
*løftet henne opp og skubber henne mot veggen*
*fomler i skjørtene hennes*
- Delia..
*stønner mørkt mot lippene hennes*

Rhys:
*drar en hånd hardt over kjaken*
*kan se at alle rundt ham også ser motløse ut*
-Helvete...
*snur seg brått når han hører bevegelse*
-Legg deg ned igjen, er du snill.
*matt i stemmen*

Delia:
*lar ham gjøre det denne gangen*
*løsner kappen fra skuldrene hans og river skjorten opp fra buksen*
*stønner lavt selv når han sier navnet hennes*
*løfter hånden og hører døren går i lås*
*strammer lårene om hoftene hans og gir seg hen til ham*

Irna:
*våkner til når hun hører stemmen*
*ser pleierne rundt henne har blod på hendene og filler fulle av blod*
- Nei.!
*gisper brått*
*men kjenner ennå smerter*
- Er det.. mistet jeg det?
*kjenner panikken i stemmen*
*legger hendene til magen*
*kjenner ennå kreftene i seg*
- Går det bra med det?

Ravel:
*innser han må møte broren*
*går mot Rafaels kammers sammen med Adrian*
*hadde trodd han skulle få til mer med eleksiren*
*ser vaktene står i en samtale dem imellom*
*hever øyenbrynet når de ser dem*
*fryder seg over hvor stresset de virker*
- Åpne døren..
*smiler syrlig til dem*
*ser de ser på hverandre*
- Fyrsten ber dere åpne døren..
*retter hånda mot Adrian*
*ser de motvillige åpner døra*
*tar tre raske skritt inn i rommet*
- Javel Javel..
*humrer seg over synet*
*ser Delia klatrer av og ned fra Rafael i en farlig fart*

Rhys:
-Legg deg ned.
*setter seg ned ved hennes side*
*rekker henne et vannglass*
-Det var nære på, Irna.

Adrian:
*kan se hvordan de styrer med påkledningen sin*
*smiler kaldt mot moren, til hun senker blikket*
*løfter sitt mot Rafael igjen*
-Du er på bedringens vei, ser jeg.
*smiler kort*

Irna:
*ser fort på vannglasset*
*tar det og drikker det sakte*
- Rhys hvor er vi?
*ser seg kort rundt*
*kjenner det svimler for henne*
*retter blikket på mannen igjen*

Rafael:
*hører broren snøfter hånlig*
*drar hånda igjennom håret*
- Herre Fyrste
*bukker kort*
- Hva kan jeg hjelpe deg med?
*unngår å se på Ravels glis*

Rhys:
-Jeg kan dessverre ikke si det til deg.
-Du er fortsatt en fremmed for oss.
*tar imot glasset når det er tomt*
*setter det fra seg*
-Føler du deg ør?
-Har du smerter?

Adrian:
-Det er for dumt at min nærmeste rådgiver enda ikke har slått seg til ro.
-Men jeg tror jeg har funnet den perfekte kvinne for deg.
*smiler kort*
-Therana Draconiz.
-Du har jo en tendens til å like kompliserte kvinner.
*lar blikket kort hvile på moren*

Irna:
- Jeg er svimmel..
*lukker øyene for å slippe å se rommet som en karusell*
*rynker pannen svakt*
- Sønnene mine... er de her?

Rafael:
*blir virkelig paff*
*stirrer på Adrian*
*merker brorens glis bak Adrians rygg*
*smiler stramt*
- Det er meg en stor ære herre.. om det er det du vil.. en stormester gifter seg tradisjonelt ikke..

Ravel:
*smiler lurt mot broren*
- Fyrstens ord er lov... tradisjoner er til for å brytes.
*lar blikket gli fort mot Delia*
*merker broren knytter hender*
*gjør ham umåtelig glad å se broren så frustert*

Rhys:
*ville helst ha ventet med å fortelle henne*
-De er her.
-Men jeg lar deg ikke se dem før du er bedre.
-Men slapp av, de har det fint.
-Trenger du mer vann?
*strekker seg etter muggen*

Delia:
*stirrer på sønnen sin i sjokk*
*prøver raskt å temme blikket, så vender det ned*
*svelger hardt og presser leppene sammen*

Adrian:
*kan se hvor knust moren er*
*har en følelse av at hun og Rafael kan bli farlige sammen*
-Therana har vist seg å føde kraftfulle barn.
-Og du kan virkelig skape dem og, som det er blitt oppdaget.
-Så jeg gleder meg til å se hva dere kan få til sammen.

Irna:
- Så lenge de har det bra har jeg det bra..
*ser opp på ham*
*smiler fort*
- Takk..
*rekker han glasset*
- Og dere har min støtte..
*ser kort på ham med alvor i blikket*

Rafael:
*hever øyenbrynet*
*ser Ravel oppfatter dette som hån*
*men ser også sjansen det tilbyr*
*smiler stramt tilbake*
*bukker dypt*
- Som du ønsker herre fyrste

Ravel:
*ser Delia er helt knust*
*morer ham mer og mer*
- La oss krysse fingrene for at hun ikke også er gravid ..
*snøfter*

Rhys:
*fyller det opp*
*møter blikket hennes på nytt*
-Godt. Vi trenger deg.
-Og jeg har en anelse om at du trenger oss også.
*smiler spakt*
-Vi trenger ikke å snakke så mye før du føler deg bedre.
*vil ikke stresse henne unødvendig*
*vet det haster, men vil heller bruke lenger tid enn at hun skal dø og de mister sjansen sin*

Adrian:
-Du har da aldri latt det stoppe deg før?
*hever et bryn mot Ravel*
-Du overrasker meg.
*smiler kort mot Rafael*
-Vi sees i Storsalen til frokost, håper jeg.
*snur seg for å forlate rommet*

Irna:
*tar glasset og drikker grådig*
- Får jeg komme med en observasjon?
*legger seg rolig ned igjen*
- Den redningsaksjonen virket spontan...og dere virker ikke å være samstemte eller samkjørte..
*hever øyenbrynet*
- Hvordan har dere tenkt å slå til?

Ravel:
*smiler lurt mot broren*
*legger fingertuppene sammen*
- Vel.. jeg trenger et ord med deg Rafael.. men jeg skal la dere.. få sondere dere
*gliser lett*
- Frokost Raffelusk..!
*går også ut*

Rhys:
*hever brynene lett*
-En observasjon etter å ha vært her i en halvtime. Du er jammen observant.
*lener seg tilbake i stolen*
-Vel, jeg innser at vi har vårt å arbeide med
-Men alle opprørsgrupper må begynne et sted, eller hva?

Delia:
*bryr seg ikke med å senke blikket etter at Adrian har gått*
*setter det rasende blikket i Ravel helt til han snur seg*
*er ikke i et sekund i tvil over hvem som har plantet denne tanken i hodet på sønnen*
-Han har gjort dette.
*legger hånden mot brystet og svelger hardt*
-Det er den jævelen, det monsteret..!!

Irna:
*smiler fort mot ham*
- Hva har du i mot Fyrsten?
*vil ikke kaste bort tiden*
*studerer mannen foran seg*
- La meg gjette.. han tok konen din til slavearbeidere og barna deres til mesterne?
*synes det er vanskelig å anslå alderen hans*

Rafael:
- Delia..
*ser fort på henne*
*sukker oppgitt*
- Jeg tror også det...
*grublende*
- For en idiot.
*humrer og fnyser om hverandre*
- Han han gitt meg esset uten selv å vite det
*går mot henne*
- Og du er den eneste for meg..

Rhys:
-Alle som ikke bor på palasset har noe imot fyrsten.
-Mye for de grunnene du selv ramser opp
*smiler spakt*
-Det har ikke vært min skjebne, men jeg har sett det over alt rundt meg.
-Og det er ikke bare Adrian.
-Alle hans forgjengere har vært like ille. Og hans barn og barnebarn kommer til å videreføre hans tradisjon.
-Det er på tide med noe nytt.

Delia:
*smiler kort*
*senker blikket slik at han ikke skal se hvor knust hun er*
-Skjebnen har ikke sett oss sammen, Rafael.
-Det blir mer og mer tydelig, ser du ikke det?

Irna:
*tar seg selv i å nikke*
- Ja..
*sukker oppgitt*
- Fyrstedømmet er overmodent..
*ser ned på hendene sine*
- Hva vil du bytte det imot?
*hever øyenbrynet*
- Demokrati?
*trekker på smilebåndet*

Rafael:
- Om jeg er gift eller ei.. det har ingen betydning..
*legger armene om henne*
- Jeg gjør henne gravid.. og min jobb er gjort..

Rhys:
*smiler selv av tanken*
-Selv ikke jeg tør å sikte så høyt.
-Folket er ikke klar for det.
-De trenger en leder, men ikke en som avler barn som krigsmaskiner og som fortsatt tror på profetier.
*rister lett på hodet*

Delia:
*legger hendene til armene hans*
*prøver å komme seg unna, men kjenner at han er sterk*
*rister på hodet og svelger hardt*
*kjenner tanken på han med en annen gjør henne kvalm*
-Du får ikke røre henne.
-Jeg er ingens elskerinne, Rafael.

Irna:
*smiler svakt mot ham*
- Jeg hadde nesten glemt hvordan gammeldagers ting er her..
*hever øyenbrynet*
- Fra professor i zoologi til sexslave..
*smiler syrlig*
*kjenner seg fryktelig sliten*

Rafael:
- Delia..
*legger hendene mot kinnene henne*
*smiler stramt*
- Du er ingen elskerinne..
*fanger blikket hennes*
- Jeg elsker deg..

Rhys:
*smiler medfølende*
-Hvordan endte du opp hit?
-De fleste kvinner som kommer seg unna vender aldri tilbake.
-Hvorfor gjorde du det?

Delia:
*kjenner at han ser rett gjennom henne*
*lener kinnet mot hånden hans*
*legger sin over og klemmer hardt om den*
-Jeg elsker deg og.
*smiler trist*

Irna:
*studerer ham*
*smiler stramt*
- Min bror Ravel var dobbelagent for MACUSA... og fikk meg innblandet for å få info fra Adrian..
*senker blikket*
- Jeg fikk MACUSA på døren og beskjed om å samarbeide eller bli fengslet..
*ser opp på ham*
*smiler stramt*
- Jeg trodde jeg var trygg i Paris. En er aldri trygg.. det er alltid en annen bølle som står klar til å ta over..

Rafael:
*smiler varmt ned mot henne*
*trekker henne mot seg*
*kysser henne på nytt*
- Det betyr alt.. ingenting annet

Rhys:
*har hørt mange fæle historier*
*er vant til slike som hennes*
-Hvis du hjelper oss med å ta ned Adrian, kommer du til å være trygg.
-Du og barna dine trenger aldri å rømme på nytt.

Delia:
*rister på hodet*
-Der tar du feil. Det betyr ingenting lenger.
*møter blikket hans*
-Tror du at noen tar hensyn til det, Rafael?
*hever brynene lett*
-Til og med ikke du gjør det, når du sier deg enig i å sette barn på den engelske hora.

Irna:
- Hva trenger dere av meg?
*hever øyenbrynet*
" Phil.."
*kjenner brått en kniv med dårlig samvittighet skjærer i magen*
- Phil.. faen..mannen min..
*vet de aldri kommer til å hente ham men skjønner også at det betyr han vil bøte med døden*

Rafael:
*hever øyenbrynet*
- Hva skulle jeg si Delia?
- At jeg vil bare gifte meg meg deg?
*innser hva hun vil når han sier det*

Rhys:
*kan se alle tankene som farer gjennom hodet hennes*
-Jeg beklager. Jeg visste ikke om noen ektemann.
-Var han med deg på Vinterpalasset?

Delia:
*hører tonen han har*
*kjenner det stikker i magen*
-Det er såpass utenkelig?
*trekker seg bort fra ham og grepet hans*

Irna:
- Nei..
*kjenner seg fortvilet*
- Jeg vet ikke hvor han er..
*setter blikket i Rhys*
- Kan jeg få se sønnene mine nå?
*klarer ikke slå seg til ro*
*stoler ikke på noen*

Rafael:
- Kanskje ikke nå..
*griper etter henne*
- La meg snakke med ham..Delia
*ser han har såret henne*

Rhys:
-Klart.
-Men ta det rolig, ok?
-Bli liggende.
*smiler svakt og reiser seg*
*kommer snart tilbake med de tre guttene*

Delia:
*river hånden sin bort fra ham*
*rister på hodet*
-Jeg har alltid bare vært elskerinnen din, har jeg ikke?
*smiler stramt, men kjenner at sårheten trenger gjennom*

Irna:
*får sønnene til seg*
*kjenner tårene renner*
*klemmer dem tett inntil seg*
*smiler sårt mot dem*
- Ikke vær redde..
*ler lett*
- Det går fint..
*hvisker*

Rafael:
- Du har aldri vært elskerinnen min.
- Du har vært den eneste!!
- Kone, kjæreste, elskerinne.. du er alt for meg
*ser sårt på henne*