Harry Potter - New and Improved

Mirjam:
-Vil du bli tatt?
*ser hardt på henne*
*kommer raskt etter henne og lukker luken bak seg*
*klatrer sammen med henne ned stigen*
*kan høre spake stemmer under dem*
-Vi er her. Er dere klar til å dra?!

Irna:
*legger hendene til korsryggen*
" Du skal ikke leke detektiv men sørge e at barnet har det bra"
*biter seg bittert i lippen*
*klatrer sakte nedover*
*hører flere stemmer under seg*
- Ungene mine madam.. hva med dem?
"Hva om de ikke ser sporene? Hva om de tar livet av ungene før de ser dem?"
*kjenner panikken bygger seg opp*

Mirjam:
*lander pent på bena og hjelper med å holde henne stødig*
*svarer ikke på spørsmålet hennes*
*fikk beskjed om å få Irna ut, har ikke hørt et eneste ord om noen barn*
*holder en hånd om albuen hennes og fører henne med seg nedover den kalde, lange gangen*

Irna:
-Madam... Værsåsnill!
*forsøker å fremstå mer panisk enn han er*
*ser seg om, prøver å orientere seg om hvor de går*
*kjenner godt til deler av vinterpalasset*
*kommer til enden av den lange gangen*

Mirjam:
*vet knapt hvem denne kvinnen er*
*men kan se på kledningen hennes at hun lever godt*
*og at hun er gravid*
*får henne med utenfor*
*ser i sidesynet at vaktene øyeblikkelig er på dem*
*griper om Irna og sine medkompanjonger*
*immiverer straks bort*

Abraxas:
*traver frem og tilbake i den lille cellen*
-De ba oss om å brygge eliksirer.
-Men hvordan kan vi brygge når vi sitter her?
*freser*
-Hvordan kan vi gjøre noe som helst når vi ikke en gang vet om Sina og Therana er trygge og i live?

Irna:
*lar vaktene se henne*
*forsøker å komme seg fra henne*
*skjønner de skal immivere*
"Nei!"
*prøver desperat å komme fra henne*

Ather:
*sitter utmattet inntil veggen*
*knapt klart å sove noe de siste dagene*
*svarer ham ikke*
*hørt ham komme med den samme argumentasjonen pm og om igjen*
*ser irritert på døra*
- De slipper oss ut snart..
*mumler*

Mirjam:
*holder henne hardt fast*
*men kjenner at hun kjemper*
*får i siste liten tatt henne med seg*

Abraxas:
-Jeg har hørt deg si det tusen ganger, Ather
*biter kjeven hardt sammen*
*snur seg mot ham*
-De kommer ikke til å slippe oss ut
-De har fått hva de ville ha i jentene
*freser lavt*

Irna:
*kjenner panikken bruser igjennom henne*
*kjenner seg ikke igjen k det hun kaster blikket rundt seg*
- Ungene mine!!
*freser panisk*
- Ta meg tilbake !!

Ather:
*kjenner han virkelig begynner å gå ham på nervene*
- De sender en beskjed...
*sukker oppgitt*
*vet han har sagt det også 1000 ganger*

Mirjam:
*begynner å bli fryktelig lei av klagingen hennes*
*hadde sett for seg en storslagen redningsaksjon*
*men føler heller at hun er en kidnapper*
*ser de to andre mennene tar Irna under armene og drar henne med seg*
-Vi prøver å hjelpe deg

Abraxas:
*rister på hodet og himler med øynene*
-De leker med oss.
*setter seg tungt ned på steingulvet ved siden av ham*

Irna:
- Hjelpe meg!?
*ser rasende på mennene*
- Dere tar livet av sønnene mine!!
*borer blikket i hennes*
- Han dreper dem om han ikke finner meg!!

Ather:
- Ja..
*smatter matt*
*ser fort på ham*
- Men de har nok ikke funnet en motkur ennå..

Mirjam:
*skotter fort på dem rundt seg*
*presser leppene sammen*
*ser at de er like rådløse*
-Greit. Jeg drar tilbake.
*drar hetten over håret*
*hører protester*
-Hun vil tydeligvis ikke samarbeide med oss før de er her?!

Abraxas:
*lener hodet bakover*
-Nei.
*lukker øynene*
*presser leppene sammen*

Irna:
*kjenner et sug i magen av lettelse*
- Værsåsnill!
*ser bedene på henne*
*hater å be og trygle*
- Eller ta meg tilbake og slett minnet mitt!

Rafael:
*får det andre øyet i orden*
*rastløs etter å få komme i gang med eleksiren igjen*

Rhys:
-Etter alt vi har gjort for å få tak i deg
-Så tror du at vi skal levere deg tilbake?
*ser oppgitt på henne*
*står blant alle de andre svartkledde menneskene*
*stiger frem og nikker til vaktene ved hennes side*
*ser de slipper*
-Kom med meg, er du snill Irna.

Delia:
*ser knapt til Adrian lenger*
*hører han og Ravel prate lavt i gangene*
*forlater ikke Rafaels side*
-Tror du virkelig at de får eliksiren til?
*skotter opp på ham*

Irna:
*prøver å memorere hvert eneste ansikt i salen*
*borer blikket sitt fast i den svartkledde*
- Hva vil dere med meg?
*drar hendene sine fra vaktene*
*retter seg bedre opp*
*kjenner en urolig kriblingen i korsryggen*
*legger hendene til ryggen og magen*
*prøver å ikke vise hvor ubehagelig hun har det*

Rafael:
*snøfter*
- Aldri
*drar ermene bedre ut av kappen*
*står foran speilet*
*møter Delias blikk*
- Ravel er ingen mester..
*nærmest freser ut ordene*

Rhys:
-Din hjelp til å ta ned Adrian.
*ser hvor hendene hennes går*
*trenger ikke at hun sier noe for å forstå at noe er galt*
*rynker pannen og banner lavt*
*kommer raskt bort og legger en hånd over hennes*
-Hvor gjør det vondt?

Delia:
*legger armene sine rundt midjen hans*
-Nei, men...
-Han har mulighet til å hente inn alle mestere han vil.
*kysser Rafael på siden av nakken*
-I Adrians navn kan han gjøre hva som helst.

Irna:
*vil skubbe hånden bort men står fanget av fremmede*
- Jeg må bare setter meg litt..
*presser lippene sammen av smerte*
- Værsåsnill..
*hvisker forpint i det smertene blir verre*

Rafael:
- Men han får ikke min hjelp.
*smiler tvert*
- Og jeg er tilfeldigvis stormesteren
*legger armen om Delia når han får festet mansjetten*
*smiler lurt ned mot henne*
*stryker hånda over kinnet hennes*
- Men det er på tide å finne ut av hva Ravel pønsker på..
*kysser pannen hennes*
- Han sirkler etter de engelske jentene.. kanskje du kunne prate litt med dem?
*vet hun kan overtale hvem som helst til hva som helst*

Rhys:
*liker virkelig ikke dette*
*får løftet henne med hjelp bort på en av sofaene*
*jager resten ut slik at hun kan bli undersøkt*
-Hvor langt på vei er du?

Delia:
-Hm...
*flytter armene opp rundt nakken hans*
-Jeg vil nødig forlate deg
-Du er så sårbar uten meg.
*smiler lurt tilbake*
-Hva vil du at jeg skal si uansett?
-Ingen av dem er gift, de er mer eller mindre fritt vilt.

Irna:
- Nesten åtte uker..
*biter seg om kloklene på hånda*
*kjenner panikken bobler i henne*
*klarer ikke stanse tårene som kommer*
- Det kan ikke skje..!
*hvisker skrekkslagent*
*prøver å roe seg seg ned*
*fokuserer på pusten*
*kjenner smertene kommer og går*

Rafael:
*smiler lurt ned mot henne*
- Jeg hadde druknet i tårer av et knust hjerte uten deg
*smiler stramt*
- Jeg kjenner min bror såpass.. han har allerede vært ute etter den ene... overtal dem..
- Frist med å se de engelske guttene en natt eller to..
- Du vet bedre enn meg hva som lokker mest..

Rhys:
-Hysj, hysj...
*prøver å roe henne ned så best han klarer*
*kan se at syklepleierne, også dekket i svart, beveger seg rolig rundt henne*
-Lukk øynene. Du må roe deg.

Delia:
*rynker pannen lett*
*trekker seg unna grepet hans*
-Vil du at din bror skal få besøke dem?
-Han er et monster, Rafael
-Ikke engang jeg kan uskyldiggjøre ham.

Irna:
*biter kjeven hardt sammen*
*konsentret seg om ansiktet hans*
*puster sårt ut*
- Hvem er du? Hva er dere?
*ser på de svartkledde rundt seg*
*puster tungt og smertefult*

Rafael:
- De kan klare å få informasjon ut av ham..
*står alvorlig med armen i kors*
- Ingen andre kommer til å klare det.. ikke når han er så nær Adrian..

Rhys:
*holder øynene på henne*
*blir slått tilbake av hvor ung hun ser ut*
-Mostandsbevegelsen.
-Jeg er Rhys. Jeg skal personlig passe på deg mens du er her.
*løfter hånden og tar imot kluten som kommer*
*legger den ned mot pannen hennes*
-Jeg beklager hvis du ble skremt. Dette var det eneste tidspunktet vi hadde klart å hente deg ut på.

Delia:
*sukker lavt*
*vet det blir en vanskelig oppgave*
*bøyer seg frem og retter på kappen hans*
-Jeg skal prøve, kjære.
*smiler spakt og børster et støvkorn bort*

Irna:
*slipper ikke blikket hans*
*kjenner smertene slipper mer opp*
*stønner svakt av stikningene i ryggen*
- Hvorfor trenger dere meg?
*ser oppgitt på ham*

Rafael:
- Adrian har ikke snakket med meg siden engelskmennen kom..
*rynker pannen irritert*
- En skulle tro han og Ravel var elskere..
*ser rolig ned på henne*
- En beruset Ravel er lett bytte..

Rhys:
*smiler spakt*
-Vi trenger barnet ditt.
-Du er bare tilfeldigvis knyttet til det et par måneder til.
-Med tanke på at han ikke har drept deg enda etter alt som har skjedd, er tydeligvis dette barnet svært viktig for fyrsten.
*dypper kluten i nytt og kaldt vann og legger den tilbake på pannen hennes*
-Hvordan er smertene?

Delia:
-Jeg vet det.. Jeg er bekymret for ham.
-Men hvis Ravel besøker en av engelskjentene i kveld, har du din sjanse til å få ham på tomannshånd.
*smiler spakt*
*griper hånden hans og legger armen hans rundt seg*
*strekker seg opp mot ham*
-Kyss meg da, før jeg går.

Irna:
- Så jeg og barnet et gisler?
*ser iskaldt på ham*
*hever øyenbrynet*
- Da kunne dere like gjerne latt oss være.. vi er like langt
*biter kjeven sammen*
*innser dette var slik hun så for seg*
"Sporene fører dem ingen steder.."
*kjenner en ny smerte rie setter i*
*banner høyt*

Rafael:
*smiler lurt ned mot henne*
- Du vet virkelig hvordan du steller med med meg
*legger armene rundt henne og kysser henne lengtende*

Rhys:
-Ikke tenk på deg selv som et gissel
-Tro meg, du vil bli bedre behandlet her enn hos fyrsten.
*rynker pannen bekymret idet han hører hun fortsatt har store smerter*
*kan se at det strømmer flere folk til*
*trer unna slik at de kan gi henne noe beroligende*

Delia:
*lar hendene gli opp rundt nakken hans*
*kysser ham tilbake så lenge hun kan*
*kommer ikke til å gå før han tvinger henne bort*