Harry Potter - New and Improved

Ravel:
*gjengjelder smilet hennes*
*humrer lett*
- Det overrasket meg ikke..
*hever øyenbrynet*
- Hun og broren min har en vendetta mot meg.
*flytter blikket på Therana*
- Therana..?
*ser hun stirrer ut i intet*
*ser fort på Sina*
- Therana...?
*kan se svetten renner av henne*

Therana:
*føler verden svimler rundt henne*
*hører stemmen hans langt borte*
*griper hardt tak i sengelakenet*
*gisper etter luft*

Sina:
-Faen.
*kommer seg raskt opp*
*legger armene om henne*
-Ana, skatt.
*ser seg over skulderen på Ravel, hard i blikket plutselig*
-Hent vann til henne, nå. Og få noen hit som kan hjelpe!!
*stryker kusinen over pannen*
-Ana, skatt, hører du meg?

Ravel:
*blir sittende rolig og studere Ana*
*kryper bort til henne og legger hånda på halsen hennes*
*kjenner etter pulsen*
*teller for seg selv*
*rynker pannen svakt*
*stryker hånda mot pannen hennes*
- Hmm..
*reiser seg rolig og går bort til en kiste*
*åpner den*
*drar hånda over kjaken*
*ser på flere av flaskene*
*ser seg dovent over skulderen og ser mot Ana og Sina*
- Ingen anfallsetegn..
*trekker frem en klut og en flaske*
*går rolig bort mot dem mens han veter kluten*
*legger den over nesen og munnen hennes*
*Ser hun dovner*

Sina:
*smeller mot ham flere ganger*
*kan kjenne at kusinen skjelver i armene sine*
*vender ansiktet opp mot ham*
-Hva gjorde du?!
*ser at Therana sovner helt*
-Herregud, hva er det som skjer?

Ravel:
*legger hånda mot halsen hennes igjen*
*teller for seg selv*
*nikker fornøyd*
- Hun er satt på medisiner.. av min bror.
*ser mildt på Sina*
- Jeg har en liten mistanke på at hun ikke har tatt dem siden hun ankom palasset..
*stryker Therana over håret*
- Hun fikk en liten dose beroligende..
*smiler fort mot Sina*
*løfter Therana opp i armene sine*
- Jeg legger henne på divanen... hun kan komme til å kaste opp..

Sina:
*rynker pannen hardt*
*slenger bena utenfor sengen*
*følger etter ham ut*
*må nesten løpe for å holde tritt*
-Divanen? Hun må tilbake til palasset!
-Hun trenger åpenbart hjelp!
-Ravel, vær så snill..!

Ravel:
*ser fort på henne*
- Rolig Sina... rolig..
*holder fremdeles Therana i armene*
- Jeg vet hva jeg driver med..
*legger Therana rolig ned*
- Jeg har trening i dette.
*snur blikket mot Sina*
- Og å flytte henne nå er ingen god ide.

Sina:
*legger armene om seg selv*
*kjenner at hun skjelver og er iskald*
-Men hun kommer til å klare seg?
*kan kjenne at stemmen sin skjelver*
-Hun kommer til å bli ok?

Ravel:
- Hun kommer til å bli ok..
*smiler forsiktig mot henne*
*reiser seg sakte*
*Ser ned på henne*
- Men hun kommer nok til å være utslått resten av natten og utpå morgenkvisten..
*snur seg mot Sina*
- Hun må ha vært under stort press...
*smiler stramt*
*trekker frem et pledd fra sofaen og kler henne inn i det*
- Så..
*smiler mildt mot henne*
- Ble du litt roligere nå?

Sina:
*kneler ned ved kusinen*
*stryker hånden over kinnet hennes*
-Jeg antar så.. litt kanskje.
*ser fort opp på ham*
*er oppriktig takknemlig*
*er sikker på at andre hadde fullstendig gitt faen i om Therana hadde besvimt*
-Tusen takk.
*smiler spakt*

Ravel:
*smiler mildt mot henne*
*ser ned på Therana*
- Det må ha vært litt av en prøvelse for henne.. å bære rundt på en obskurus.. og så ha fyrsten befestet i hodet over lengre tid..
*hever øyenbrynet imponert*
- Vi hadde trengt sterke medisiner en hver av oss..
*lar blikket feste seg på Sina*

Sina:
-Ja. Hun er sterk.
*smiler svakt og varmt mot kusinen*
*stryker håret hennes unna ansiktet*
-Hun takler mer enn de fleste ville ha gjort.
*løfter blikket mot ham*
-Takk igjen. Jeg mener det, fra bunnen av mitt hjerte.

Ravel:
*mildner i blikk og smil*
- Det må være et godt sted å være.. i bunnen av ditt hjerte Sina.
*holder blikket hennes*
*legger hendene rolig samlet ned*

Sina:
-Ja, tro meg, det er der du vil være.
*kjenner det er litt lettere å smile nå*
*klemmer lett om Theranas hånd*
-Jeg håper ikke du er for skuffet over hva vi gjorde.
-Men for å være ærlig, hadde vi ikke mye valg.

Ravel:
*humrer lett*
*drar hånda over det ene håndleddet*
- Jeg skal innrømme det morer meg..
*rynker pannen lett*
- Hvem nøyaktig skulle Delia snakke med..?
*hever øyenbrynet*
- Adrian?
*kan se på henne at det stemmer*
*setter i en høy latter*
*ler så han rister*
- Fantastisk..!
*stryker hånda over øyenkroken*
- Virkelig.. 
*rister kort på hodet*
- Tror de jeg og Adrian er homofile elskere?

Sina:
*kan kjenne at det begynner å prikke i bena*
*må reise seg før de sovner*
-Jeg vet ikke. Hun fortalte ikke så mye.
*smiler forsiktig*
*kjenner at han fortsatt er skremmende*
*men roer seg litt mer når han ler og smiler*
-Vi er ikke såpass høytstående.

Ravel:
*flirer mot henne*
*rister kort på hodet*
- Adrian er lei at mamma skal blande seg oppi ting hun ikke har noe med..
*smiler stramt*
- Og det får jeg skylden for... 
*trekker på skuldrene*
- Hun ser ikke selv at hun gjør fyrsten svakt.. sammen med min bror tror de at de har monopol på informasjonen han får..
- Det er en farlig situasjon for hele riket.
*sukker stille*
- Så slik står det til... 
- Og søsteren min..
*blir mørkere i stemmen*
- Har jeg også visstnok ledet inn sammen med M.A.C.U.S.A...
*fnyser*
*ser kort bort*
- Jeg prøvde å overbevise Adrian til å beholde henne.. men han fant det ikke i hjertet sitt å tilgi det...
*snur blikket mot Sina*
- Jeg beklager å lesse dette på deg.. Du vil ikke være en del av spillet.. men så er livet.

Sina:
*sluker til seg all informasjonen hun kan få*
*prøver å huske ordrett alt han sier*
-Alle er redd for å miste det de har.
-Hun er ikke dronning lenger, så jeg skjønner at det er skremmende.
*smiler svakt til ham*
-Du lesser ikke noe på meg. Nå er jeg engang her.
-Det er på tide å lære seg å spille.
*holder hendene bak på ryggen*

Ravel:
*kommer sakte nærmere henne*
*smiler svakt*
- Og dere er litt av noen brikker..
*legger hendene sine på skulderene hennes*
- Therana er ikke stabil.. Hun er kanskje den med mest makt av dere i form av å være Ters datter og mor til Theodin.. men du er heller ikke verdiløs..
*hvisker mot øret hennes*
- Hvert lille hvisk i gangene.. hvert skjeve blikk.. hver lille ting.. rapporter til meg... og du vil bli belønnet..
*legger den ene armen sakte om midjen hennes*
*stryker henne over magen*
- Døtrene dine er snart gifteklare.. jeg kan hjelpe med å utsette og hindre det i å skje

Sina:
*trenger ikke å høre noe annet enn at døtrene vil være trygge*
*gjør hva som helst for dem*
*løfter haken og ser opp på ham*
*blir presset til ham*
*kjenner hun nesten mister balansen når han trekker henne til seg*
*må legge en hånd til brystkassen hans for å forhindre det*
-Jeg står deg i evig gjeld hvis du passer på døtrene mine.
-De er for unge og uskyldige.

Ravel:
*holder henne stødig*
*klemmer henne enda tettere inntil seg*
*smiler varmt ned mot henne*
*nikker seg enig i det hun sier*
*stryker hånda rolig over kinnet hennes*
- Jeg har ikke forandret ønsket mitt... Jeg vil du skal bære frem et barn for meg..
*smiler svakt*

Sina:
*kjenner det knyter seg i magen*
*kan ikke gjøre annet enn å nikke*
-Men du har 26 barn fra før?
*prøver å si det med et glimt i øyet og et lite smil*

Ravel:
- 28..
*smiler forsiktig tilbake*
- Med ubetydelige mødre her og der..
- Jeg har grunn til å tro at jeg ikke har funnet den rette... kjemien.. med mødrene til mine barn..
*stryker henne mykt over skuldrene*
- Men dine barn... da spesielt Angela.. er kraftige..
*legger hodet på skakke*
- Du og ektemannen din må være stolte..

Sina:
*klarer ikke å smile lenger*
*men prøver å se ham inn i øynene så lenge hun kan*
-Selvsagt. Vi er stolt av begge to.
-Men jeg trodde barnets kraft kom fra dets far?

Ravel:
- Ikke nødvendigvis..
*smiler lurt*
- Det er mange faktorer som spiller inn.
- Både mor og far har betydning..
*ser smilet hennes forsvinner*
- Når du er ferdig med dette svangerskapet... etter det blir du gravid med mitt barn.
*hever haken rolig*
- Har vi da en avtale?