Harry Potter - New and Improved

Rafael:
*smiler stramt mot henne*
- Hadde ikke Adrian vært din eneste sønn Delia..
*rolig og kontrollert i stemmen selv om han kjenner det koker i ham at også hun undervurderer ham*
-... hadde jeg drept ham..
*holder blikket hennes*
- Jeg tolerer ikke å bli behandlet som en filledukke av en.. inkompetent klyse..
*slår rolig ut med armene*
*smiler fortsatt stramt*

Irna:
*kjenner seg utmattet og tom*
*snur blikket over på Adrian*
- Ja... det..
*legger hånda mot magen*
*biter kjeven sammen*
- Går fint..
*tenker tanken at hun er i sjokk*
- Og deg.. er du ok?
*rynker pannen svakt*
*ser han prøver hardt å skjule sjokket*
*legger forsiktig en trøstende hånd på brystkassen hans*

Delia:
*legger en hånd til pannen sin*
*har ikke annet enn fortvilelse i blikket sitt*
-Jeg bryr meg ikke om hva du tolerer eller ikke.
-Jeg bryr meg bare om du er i live.
-Og det var så nære
*holder opp fingrene tett inntil hverandre*
-At jeg kunne mistet deg i dag!

Adrian:
-Det går bra. Tenk å ha så forbanna jævlige rådgivere.
*freser under pusten*
*biter kjeven sammen*
*ser fort ned på henne når hun legger hånden på ham*
*ser salen sakte tømmes rundt dem*
*og at Phil står ventende på Irna*
*legger hånden om hennes*
*trykker lett om den*
-Du burde gå med din mann.

Rafael:
- Jeg hadde kontroll Delia..!
*tar et skritt mot henne*
*mildner noe i blikket*
- Du mister meg ikke..
*ler lett*
- Delia mi..
*tar ennå et skritt mot henne*

Irna:
*smiler stramt mot ham*
- Tenk å ha så jævlige brødre..
*ser ned på hånda hans*
*nikker stille*
*ser mykt opp på ham*
*slipper ham forsiktig mens hun holder blikket*
" Er du virkelig ok..?"
*snur seg sakte og går mot Phil*

Delia:
*tar et skritt bort fra ham*
*syns virkelig ikke at det er noe å le av*
*stirrer hardt på ham*
-Du hadde ikke kontroll!!
-Ikke prøv å fortell meg at du hadde kontroll i den situasjonen, Rafael
-Det så ikke engang ut som deg!
*slår ut med armene*
-Du forsvant, du ble en annen!! Hva skjedde?!

Adrian:
*priser seg bare for at barna ikke var tilstede i kveld*
*ser til at Sina og Therana blir tatt hånd om av tjenestepikene*

Rafael:
*kjenner det irriterer ham grenseløst at hun gjentar at han ikke hadde kontroll*
*tar et skritt mot henne*
- Ro deg ned..
*smiler forsiktig*
- Bare... ro deg ned..
*hardere i stemmen*
*kjenner det koker innvendig*

Delia:
*blir stående i ro denne gangen*
*lar ham komme bort til henne*
*ser sårt på ham*
*løfter hendene for å stryke ham over kinnene*
*hvisker mykt*
-Hva skjedde, baby?

Rafael:
*lukker øynene når hun stryker ham over kinnene*
*sukker tungt ut*
*ser sårt ned på henne*
- Han gikk over grensen... Det rant over... Det var det som skjedde..
*stryker hånda si over håret hennes*
*holder henne fast*
- Ingen skal få skade deg.. ingen.

Delia:
*legger hodet på skakke*
*slipper ikke ansiktet hans*
-Han skadet meg ikke..
-Han ga en ekkel kommentar.
-Men Rafael, jeg har tykk hud.
*smiler spakt*
-Tror du han er den første som kommer med kommentarer?
-Skal du dælje løs på hele slottet?

Rafael:
*sukker tungt*
- Om jeg må..
*smiler fort mot henne*
- Ikke utford meg..
*ser på blikket at hun ønsker et svar*
- Jeg synes det er fryktelig frustrerende når Adrian eller noen andre... da spesielt Ravel... ikke setter pris og respekterer det jeg gjør for dem.
- Sannheten er at jeg... om jeg hadde villet... kunne vært fyrste... Jeg skryter ikke på meg dette Delia, det er sannheten.
*smiler stramt*

Delia:
-Tror du ikke jeg vet hva du er kapabel til?
*slipper ansiktet hans*
-Du hadde vært en utmerket fyrste.
*smiler spakt*
*vet det er forræderi bare at hun sier de ordene*
*men vet ikke hva mer hun har å tape*
*bøyer seg opp og kysser leppene hans*
-Men du vet at jeg setter pris på og respekterer deg.

Rafael:
*møter lippene hennes*
*ser sårt ned på henne*
- Jeg vet det..
*legger armene om henne*
*trekker henne mot seg*
*kysser henne igjen og igjen*

Irna:
*går tilbake sammen med Phil*
*passerer sykestua og ser flere mestrer springer ut og inn*
*kjenner hun har et behov for å se hva Ravel*
*stanser og ser fort på Phil*
- Jeg må..
*går rolig mot døren og kikker inn i fløyen*
*ser mestre omkranset rundt en seng*
*hører et smertehyl*
*skvetter til og trekker seg bort*
- Han lever... ennå..
*går raskt nedover gangen*
*hører Phil kommer etter*

Delia:
*stønner lavt av smerte idet han legger armene om henne*
-Nei, ikke tenk på det...
*drar hodet hans mot sitt*
*vil ikke tenke mer resten av kvelden*
*vil bare ha ham*

Philip:
*skjærer en grimase mot henne*
-Fy faen. Stakkars jævel.
-Rafael tok virkelig av.
*ser fort på henne*
*vet ikke helt om hun vil snakke om det*
*men må spørre*
-Hva.. skjedde der inne?

Rafael:
*lar henne styre*
*men legger forsiktig hendene om henne*
*begynner å heale henne mens han stryker tunga si mot hennes*

Irna:
- Jeg så ikke så mye..
*holder blikket i gulvet nedover gangen*
- Det var mange mestere rundt en seng.. og han skrek.
*kjenner det går et grøss igjennom henne*

Delia:
*kjenner smerten forsvinner litt og litt*
-Ikke...
*hvisker opp mot ham*
-Jeg bryr meg ikke. Jeg fortjener det.
*fanger hendene hans i sine*

Philip:
*stryker hånden rolig over ryggen hennes*
-For et sirkus.
*sukker*
-Stakkars den engelske piken, hun var helt fra seg.
*holder blikket på Irna mens de går*
-Hvordan føler du deg?

Rafael:
*kjenner sinnet koker i ham igjen*
*trekker hendene sine ut av hennes*
- Si det en gang til Delia...
*legger hendene mot kroppen hennes*

Irna:
*smiler stramt*
- Ikke bra.. Jeg tror det er noe på gang..
*holder hånda mot magen*
- Det kjennes ut som små rier... jeg tror jeg holder på å miste det..
*kjenner tårene pipler frem i øyenkroken i det hun sier det*
- Helvette..!
*ser hun lager blodputter bak seg*

Delia:
*klynker og legger hendene over hans*
*prøver å dra dem bort*
-Jeg trenger å vite min plass.
*ser opp på ham, rett i øynene*
-Du trenger ikke å være enig i det som skjedde.
-Men han hadde rett til å gjøre det.

Philip:
*banner lavt*
*løfter henne umiddelbart opp i armene sine*
*setter farten rett mot sykestuen igjen*
-Hjelp, dere må hjelpe henne!
-Hun bærer fyrstens barn
*ser de umiddelbart strømmer til*

Rafael:
*gir seg ikke*
- Hvilken rett?
*hever øyenbrynet mot henne*
- Er det rett av meg å ta tronen fordi jeg kan..? Har jeg da rett til det?

Irna:
*blir bært videre inn på sykestuen*
*kaster et blikk på broren*
*Ser han ligger likblek og i koma*
*svimer selv av like etter*

Delia:
*smalner øynene*
-Du kan ikke gjøre det. Det går imot loven, Rafael.
-Det er opptøyer. Adrian ville fått deg hengt.
*holder blikket hans*
*kan være sta hun og*

Philip:
*blir vist ut*
*ser seg over skulderen etter henne mens han blir ført ut av vaktene*

Rafael:
- Alle valg har konsekvenser..
*smiler stramt*
*holdt henne lenge nok til å healet det meste*
- Det er det å leve med dem som er vanskelig..
*trekker henne tettere mot seg*

Delia:
*nikker sakte*
*forstår ikke hvordan han kan være så kald*
*men så god mot henne*
*ser på ham med tårer i øynene*
*smiler trist*
-Jeg vil ikke dra fra deg.

Rafael:
*humrer svakt*
- Du blir hos meg...
*hvisker ned mot henne*
*trekker henne med seg mot sengen*

Delia:
*sover ikke et sekund den natten*
*bruker tiden på å elske og prate*

Irna:
*ser solen står opp igjennom vinduet på sykestuen*
*klemmer hardt om håndleddet*
*setter seg sakte opp*
- Kan jeg gå nå?
*kjenner seg lettet,skamfull og livredd*
*får et nikk av mestrene*
*antar de er glade for å bli kvitt henne slik Ravel er nå*
*kler på seg noen rene klær*
*går rolig ut av sykestuen*

Sina:
*har knapt fått sove*
*har bare sett for seg det fryktelige synet av Ravel*
*ser ut som et vrak når hun treffer på Irna utenfor*
*tror hun har vært for å besøke sin bror*
*griper tak i henne*
-Går det bra med ham?

Irna:
*skvetter til når hun griper tak i henne*
*stirrer på henne*
*slår over på dårlig fransk engelsk*
- Nei.. han.. han lever..
*ser seg over skulderen mot sykestuen*
- Mer vet jeg ikke..
*smiler unnskyldende mot henne*