Harry Potter - New and Improved

Rafael:
*smiler sårt med mot henne*
*kysser henne mykt tilbake*
*holder forsiktig om henne*

Delia:
*kler ikke av seg før lyset er av, og gardinene for*
*tuller seg inn i en av dynene når solen vekker henne*
*vet at dagslyset vil avsløre merkene, men vil ikke la ham se dem*

Sina:
*har knapt lukket et øye hele natten*
*sniker seg inn mot badet hans*
*får vasket hele kroppen og ansiktet og sneket seg ut igjen*
*men skvetter idet hun møter Ravel på vei tilbake*
-Shit!
*tar seg i det og neier fort*
-Unnskyld, du skremte meg.

Rafael:
*vet vaktene og tjenerne kommer til å prate*
*vil at Adrian skal vite at han vet*
*åpner øynene og gløttet etter henne*
- Hvordan føler du deg?
*synes hun går krøkett*

Ravel:
*står fult påkledd*
*smiler stramt mot henne*
- Jeg beklager..
*smiler fort,mildere*
- Jeg håper dere fikk sovet godt?

Delia:
*prøver å bære seg selv så grasiøst som mulig*
*men kjenner at det er vanskelig i dag*
-Det går bra.
*setter seg ned ved sminkebordet sitt og begynner å løsne håret*
-Hva med deg?
*ser seg over skulderen på ham der han sitter i sengen*

Sina:
-Ja, takk.
*føler seg veldig naken under blikket hans*
*holder om seg der hun kan*
-Det var sjenerøst av deg å gi oss sengen din.
*prøver å gjengjelde smilet*
-Men jeg tror vi må komme oss tilbake til palasset.

Rafael:
*studerer blikket hennes*
- Jo jeg sov godt..
*smiler stramt*
*setter bena ned på gulvet*
*kaster et blikk på henne*
- Jeg tar meg en dusj.. blir du med?
*kommer bak henne og legger hendene om skulderne hennes*

Ravel:
- Ja angående det..
*lener seg inntil veggen og hindrer henne i å gå*
- Dere bør nok ligge lavt noen dager..
*smiler spakt*
- Det er mye på gang i palasset.
*studerer henne med blikket*
*senker blikket og klør seg i bakhodet*
- Så..
*ser opp på henne igjen*
*blir ukomfortabel av hvor ukomfortabel hun er*
- Takk for i går..
*smiler stramt*

Delia:
-Nei takk.
*smiler svakt mot ham i speilet*
-Ser du ikke at ansiktet mitt krever ekstra arbeid denne morgenen?
*vet at han vet det ikke er derfor*
*lener kinnet mot hånden hans*
*gir den et lite kyss*

Sina:
*smiler svakt til ham*
-Vi holder oss alltid lavt. Men takk for rådet.
*senker blikket når han takker henne*
-Jeg vet ikke om det var så mye å takke for.
-Jeg må heller takke deg for tålmodigheten.
-Gårsdagen vil ikke gjenta seg.

Rafael:
*ser sårt på henne*
- Da så..
*kysser pannen hennes*
*går på badet og gjør seg klar*

Ravel:
- La oss ikke håpe det..
*smiler stramt mot henne*
*kremter lett*
- Vi snakker om det om ikke så lenge..
*retter seg bedre opp*
*nikker kort og går forbi henne*

Delia:
*lukker øynene idet han kysser henne*
*kan se tristheten hos ham*
*prøver å riste det av seg*
*klarer ikke å bære på det i tillegg til sine egne følelser*
*sminker bort de røde øynene så best som hun kan*

Sina:
*skyndter seg inn til Therana når han er gått*
-Vennen?
*stryker henne over kinnet og rister forsiktig i henne*
-La oss gå, hva? Tilbake til jentene.

Rafael:
*kommer ute til henne*
*knepper sammen knappene*
- Så..
*ser over på henne*
- Skal vi gå?
*legger armene om henne igjen*
*kysser henne i håret*

Therana:
*setter seg sakte opp*
- Ungene.. ja..
*kjenner en dårlig samvittighet gnager i henne*
*trekker på seg klærna*
- Åå.. jeg har så hodeverk..
*tar seg til pannen*

Delia:
*har virkelig kledd seg opp*
*antar ryktene er spredt*
*men vil ikke vise at hun er knekt*
-La oss.
*holder en hånd til skjørtet for å løfte det litt over bakken*
*løfter hodet for å kysse ham på munnen*

Sina:
*ser på henne med en bekymret mine*
-Klarer du å gå?
*kan se i øyekroken at vaktene er klare*

Rafael:
*smiler varmt ned mot henne*
*stanser henne og kysser henne ømt*
- Jeg elsker deg Delia mi... Du er vakler..
*stryker hånda bak korsryggen hennes*
- Så..
*går sakte mot døren*

Therana:
- Ja..
*reiser seg sakte*
*kommer seg på bena og går rolig med henne oppover*
- Jeg går ikke til frokosten..
*ser fort på henne*
- Orker du?
*kjenner stemmen er grumsete etter oppkastet*

Delia:
*slenger lett på hodet og smiler lurt opp mot ham*
*trekker på den ene skulderen*
-Jeg elsker deg også.
*lar ham føre henne*
*kan se at flere er overrasket over å se henne*
*har ofte utestått fra frokosten med de ektemennene hun har hatt*

Sina:
-Barna må vel følges.
-Men det går bra, jeg tar dem.
*smiler beroligende til henne*
*er glad det ikke er lange veien*
*kan føle at Therana lener seg mer og mer mot henne*

Rafael:
*gjør ingenting for å stanse rykteflommen i dag*
*har hånda si på korsryggen hennes hele tiden*
*går bestemt ned mot frokost salen*
*nikker kort til herrene som nærmer seg*
- La oss ha eg møte med fyrsten etter frokost..
*smiler anspent mot dem*
- Irna har gitt livstegn fra seg.. Rhys.. sier det deg noe?
*hever øyenbrynet*

Therana:
*er så glad for å komme inn i leiligheten deres igjen at hun knapt klarer å holde tårene borte*
*smiler så godt hun kan mot ungene*
- God morgen.
*klemmer fort om Noira*
- Jeg web ikke helt i form.. Sina følger dere til frokost

Delia:
*føler seg mye sterkere når han går med henne*
*kan støtte seg mot armen hans med hevet hake*
*skjønner han virkelig må elske henne når han følger henne nedover og inn i salen*
*ser sjeldent ugifte par gå så åpenbart tett inntil hverandre*
*ser på ham med rynkede bryn*
-Har hun virkelig det?
-Nei, jeg...
*stopper opp et øyeblikk*
*vil ikke røpe for mye, kan se mange nysgjerrige ansikt*
-Jeg vet ikke riktig.

Sina:
*klemmer om dem alle tre*
-Dere er allerede klare dere, flinke jenter.
*smiler varmt*
*skyndter seg for å skifte om mens Therana småprater med dem*
*kommer raskt tilbake*
-Legg deg nedpå du.
*klemmer lett om hånden hennes*
-Vi blir ikke lenge, tenker jeg
*får jaget med seg jentene ut*

Rafael:
- Hmm.. Vi får vel ta det senere..
*smiler varmt ned mot henne*
*går rolig frem til det digre fyrstebordet*
*trekker stolen ut for henne*
*setter seg rolig ned ved siden av*
*oppfører seg med vilje som et forlovet par*
*møter brorens blikk over bordet*
*overrasket over å ikke å finne et eneste flir i brorens ansikt*
*hever øyenbrynet og ser bort*
*hører vaktene slår spydene i gulvet som et tegn på at fyrsten nærmer seg*
*kjenner raseriet bruser i ham*

Therana:
*synker ned i sengen i det de går ut dørene*

Sina:
*er akkurat kommet inn*
*viser tegn til jentene at de må reise seg de også*
*holder som vanlig blikket på søsteren idet hun kommer inn*

Delia:
*kan nærmest føle raseriet hans*
*legger hånden over på låret hans og klemmer om det*
-Ro deg ned...
*ser kort på ham*
*reiser seg sammen med resten av salen mens Adrian går inn gjennom dørene*
*klarer ikke å se på ham uansett hvor mye hun prøver å tvinge seg selv til det*

Rafael:
*innser hvor rasende han må se ut når Delia berbham dempe seg*
*senker blikket kort*
*setter på en kjølig,nøytral maske*
*setter seg rolig ned når Adrian gir tegn til det*
*ser fort mot Delia*
*setter seg slik at han skiller Adrian og Delia*

Ravel:
*ser Sina og ungene kommer inn*
*smiler stramt i hennes retning*
*men kjenner blikket blir dratt, sammen med mange andres, mot Delia*
*ser hvordan broren verner om henne*
*rynker pannen fascinert*
*ser sakte opp mot Adrian*

Adrian:
*er faktisk veldig overrasket over at moren dukket opp*
*og hvor bra hun ser ut, etter omstendighetene*
*hørte vaktene prate om hvordan hun gråt og ynket seg etterpå*
*rynker brynene, men sier ingenting*
*ser utover forsamlingen med et stramt smil*
-La oss spise.
*hører bestikk og glass klirrer like etterpå*

Delia:
*ser, i likhet med mange andre, på Rafael med overraskelse når han setter seg hvor han gjør*
*finner hånden hans under bordet*
*gir den et lite trykk, som et takk*

Sina:
*forstår ikke helt dette som foregår foran øynene på henne*
*men kan se at manges blikk er på Delia*
*senker sitt eget blikk*
*vil helst unngå henne i dag*
*røpet seg fullstendig for Ravel kvelden før*

Rafael:
*smiler varmt mot henne*
*klemmer tilbake om hånda hennes*
*lar frokosten gå uten å gi Adrian et eneste blikk*

Adrian:
*er ikke overrasket over at Rafael gir ham den kalde skulderen*
*men kjenner irritasjonen bobler likevel*
*gjør måltidet kort*
-Du skal møte på mitt kontor etterpå.
*ser kort på ham idet han går forbi på sin vei ut*

Rafael:
*snur seg mot fyrsten*
*holder fremdeles hånda mot Delias korsrygg*
- Som herren ønsker.. Fyrste moren ble angrepet i går, så jeg vil sørge for at hun kommer seg trygt tilbake
*vet han ikke hjelper sin egen sak*
*klemmer bedre om Delia*

Adrian:
*må virkelig holde seg i tøylene*
*merker at moren nekter å møte blikket hans*
-Selvsagt.
*legger armen om sine to kvinner og går ut de store dørene*

Delia:
*ser overbærende opp på Rafael*
*kysser ham på kinnet, selv om folk kan se dem*
-Du er en idiot.
*hvisker bare til ham*

Rafael:
*humrer med mot øret hennes*
- Husk det..
*klemmer henne tettere inntil seg*
*følger henne tilbake til stuen hennes*
*legger armene om henne og kysser henne dupt før han sakte slipper henne*
- La oss håpe han ikke får vaktene på meg og..
*fnyser*
*snur seg for å gå*

Delia:
*har nesten lyst til å gråte når hun ser ham gå*
*står og ser etter ham helt til dørene går igjen*
*puster tungt ut*
*skifter ut av den tunge kjolen til noe litt lettere*
*skal besøke de engelske gjestene*

Adrian:
*ser kaldt på Rafael idet dørene åpnes og han kommer inn*
-Du har nerver.
*smiler kort der han sitter*

Rafael:
*bukker dypt*
*prøver så godt han kan å ignorere sinnet som koker i ham*
*retter seg opp, rak i ryggen*
*ser like kjølig tilbake*
- Hva kan jeg hjelpe deg med herre fyrste?