Harry Potter - New and Improved

Noira:
*nikker rolig*
*vet mormoren kommer til å klikke og morfaren gi henne en god klem og fortelle hvordan hun skal forsvare seg*
*sukker stille*
- Det går fint.. jeg skal gjøre det

Therana:
*hjelper henne på med kjolen*
- Siden jeg vet hvordan hun ser ut.. så gir jeg deg Sophia når jeg ser henne
*ser på henne via speilet for å sikre seg om at de er enige*
*smiler stramt*
- Hun tar all oppmerksomheten.

Angela:
-Mm... bra
*smiler til henne*
*sniker blikk mot Theodin*
-Mormor kommer til å klikke på læreren din
*flirer av tanken*

Sina:
-Bra..
*smiler fort og nikker*
-Høres bra ut.
-Du er sikker på at vi får sitte med hverandre?
*biter seg i leppa*
*drar en hånd over håret*
*ser hun fremdeles er blek*

Theodin:
*hever øyenbrynet*
- Virkelig?
*flirer svakt*
- Hun har et hissig temprament da..

Therana:
- La oss håpe det..
*smiler fort mot henne*
- Adrian vil nok ha oss begge ved sin side..
*har ingen tro på at han har glemt hverken henne eller Sina*

Angela:
-Om hun har...!
*ler lett*
-Hun er gærn...
*rister på hodet*

Sina:
-Mm...
*puster tungt ut*
*kjenner smerten ikke vil slippe taket*
-Okei.
-Er du klar?
*ser opp på henne og smiler spakt*
*ser varmt mot den lille piken*
-Er du klar...?
*strekker ut fingeren og stryker henne over kinnet*

Theodin:
*smiler lurt mot henne*
- Ja.. det er andre og som gjør det..
*kremter lett*
*nyter formiddagen i selskapet deres*

Therana:
*smiler spakt ned mot datteren*
- Da bør vi gå om vi skal rekke det..
*kjenner nervene flyr i flint*
*går rolig ut sammen med Sina*
*hører lyden av Sophias halvsøsken lengre nede i gangen*
*skimter Ruby og flokken*

Angela:
*smalner øynene mot henne*
-Dust...
*lener seg tilbake i gresset og nyter solen mot ansiktet*
*blir liggende og prate med dem*
*får etterhvert besøk av Max sine tvillingsøstre også*

Sina:
*kan se hvor nervøs hun er*
*holder armen sin i hennes, delvis for emosjonell støtte, delvis for fysisk støtte*
-Vi klarer dette...
*sier det nesten mer til seg selv*

Adrian:
*kommer rett fra kontoret, så kjenner han er fullstendig utslitt*
*stiger inn i salen med moren i armen sin*
*lar henne stå for pratingen*

Therana:
*går rolig inn etter Ruby og flokken*
*smiler stramt mot Sina*
- Dette går bra..
*kan se Adrian og Delia kommer inn fra sidesynet*
*smiler fort mot dem*
*prøver samtidig å den ut over salen, og mot tjenerne*
*biter seg forskende i lippa*

Delia:
*ser to åpne plasser ved Adrians side*
*sender ham et kort blikk*
-Vær forsiktig nå.
*sender et blikk mot Ruby og ser han følger det*
*hører ham sukke*

Adrian:
-Mor.
-De er mine gjester, og ettersom Ravel har besluttet å forlate dem...
*ser kort på henne med hevede bryn*
*ser hun viker med blikket*
-Så kan jeg ikke la dem sitte alene heller, kan jeg?

Therana:
*hører Adrian kaller dem "gjester"*
*må ta seg hardt sammen for ikke å le høyt*
*søker etter tjenerinnen*
- Jeg ser henne ikke..
*hvisker til Sina*
- Er du sikker på det går bra?
*rynker pannen*
*får brått øye på Ravel*
*kjenner hun instinktivt stivner*

Ravel:
*kommer inn med en ung kvinne*
*holder rolig armen hennes*
*nikker kort mot stolen og ser hun setter seg*
*unngår å se opp mot Adrians sete*
*kan allerede høre hviskingen og tiskingen om ham selv*
*knytter nevene under bordet*
*løfter blikket og finner Sinas*
*hever øyenbrynet sakte*
*ser bort like etter*

Sina:
*kan ikke huske å ha sett Ravel på evigheter, selv om hun har det*
*rynker pannen lett når blikkene deres møtes*
*syns han ser like blek og dårlig ut som hun føler seg*
"Han sørger etter barnet..."
-Hva..?
*ser fort opp på Therana*
-Det går bra.
*smiler fort, svakt*
-Men la oss sette oss, bena mine dreper meg..

Therana:
*følger blikket hennes*
- Han så herjet ut..
*rynker pannen svakt*
*smiler fort mot Adrian*
*legger datteren mot skulderen, nærmest ham*
- God morgen herre.
*neier kort*

Ravel:
*unngår å se mot Sina eller Adrian resten av frokosten*
*hører kvinnen ved siden av seg snakker men hører ikke etter*
*stirrer stivt foran seg*

Adrian:
-God morgen.
*smiler varmt idet han ser datteren*
*setter seg rolig ned*
-Hvordan går det med dere?
*kan se at Sina er medtatt og syns hun ser ekstremt sliten ut*

Sina:
-Bare bra, fyrste.
*smiler svakt mot ham, men holder ikke blikket hans lenge*
-Jeg kan ikke klage.
*stryker hendene over lårene for å glatte ned kjolen*

Therana:
*ser fort og sårt mot Sina*
*smiler stramt*
*stryker datteren over ryggen*
- Takk for at hun får være med meg.. at vi er sammen
*smiler svakt men oppriktig mot Adrian*
*sender Ravel et isende kaldt blikk*

Adrian:
-Selvfølgelig.
*smiler spakt*
*kan se hvor skjør Sina er*
*vil ikke at hun skal gå og skade seg, eller verre*
-Dere er familie.
*løfter hånden og stryker datteren lett over kinnet*
-Hun oppfører seg...?
*humrer lavt*

Therana:
- Foreløbig..
*ler lett tilbake*
- Ikke særlig mye variasjon.. men det er bra
.*kysser datterens panne*
- Har du sett øynene hennes?
*smiler varmt mot Adrian*
*lener seg litt nærmere*
- Hun har nesten helt svarte.

Adrian:
-Fascinerende.
*løfter hånden og stryker den over håret hennes*
-Hun er virkelig nydelig.
-Isabell har pratet masse om henne.
-Hun vil gjerne se henne senere, om det passer for deg.
*ser spørrende på henne, men er egentlig ikke et spørsmål*

Therana:
*smiler varmt og ser etter Isabell*
- Selvfølgelig.
*kjenner en trang til å rive bort fingrene hans fra datteren*
*blir sittende stille*
*ser fort over på Sina*
*vet hun har ønsket å snakke med Isabell lenge, og bli kjent*
*smilet fort mot Adrian*
- Slår du følge ?

Adrian:
-Det kan vente til etter frokosten.
*smiler svakt mot henne*
-Men ja, jeg slår følge.
-Kanskje ute i hagen?
-Det vil være godt for begge jentene med litt frisk luft.

Sina:
*kjenner at bare Isabells navn får det til å knyte seg i henne*
*savner søsteren så mye at hun blir sprø av å tenke på det*
*knepper om hendene sine og prøver desperat å tenke på noe annet*

Therana:
*blir forvirret når han ber henne tie men selv snakker videre om samme tema*
*smiler varmt*
- En strålende ide.
*retter seg bedre opp*
*trekker Sophia med seg*
*lar blikket gli mot veggene, mot de synlige usynlige*
*innser det kommer til å bli vanskelig å finne henne *

Adrian:
*vender oppmerksomheten tilbake til sin kone*
*kysser tinningen hennes mykt*
*prater med henne gjennom måltidet, og legger ikke merke til at Theranas og Sinas blikk glir mistenkelig mye mot tjenerstaben*

Therana:
*kjenner seg frustert over å ikke se henne*
*hører Sophia setter i å gråte*
- Omforlades..
*reiser seg og går unna med henne*
*prøver å roe seg selv og datteren*
- Hysj.. lille venn..
*hører fottrinn bak seg*
*ser en av tjenerinnene kommer med en varm klut til henne*
*får øyenkontakt med henne*
- Det er deg..!
*plukket frem brevet*
- Værsåsnill.. send svaret tilbake..!
*ser hun tar imot brevet og kommrt seg kjapt avgårde*
*sukker lettet ut*
*kjenner en triumferende følelse brer seg i henne*

Sina:
*kan se en endring i Theranas blikk idet hun kommer tilbake*
*smiler spakt mot henne*
*finner hånden hennes under bordet*
*kjenner at den lille seieren får det til å bruse i henne*
"Barna mine kommer til å lese det"
*blunker fort unna tårene og konsentrerer seg om maten igjen*

Therana:
*klemmer hardt om hånda hennes*
*smiler lurt mot henne*
*hører Sophia roer seg i vognen ved siden av*
*spiser rolig, kjenner tankene går til ungene hjemme*
*har ikke kjent seg så oppglødet på lang tid*

Adrian:
*kysser Rubys kinn etter frokosten*
*hvisker inn i øret hennes og ser at hun går med barna*
*reiser seg rolig og holder armen ut til Therana*
-Så.. hagen neste?
*blunker til Isabell over bordet og ser hun kommer løpende bort*

Sina:
*stirrer på niesen, og kjenner at hun ikke klarer å stoppe det*
*ser søsteren så tydelig i henne at det skjærer i hjertet*
*ser fort opp på Therana*
-Bare gå dere...
*smiler fort*

Therana:
*tar armen hans straks*
*kan se Isabell smiler og kommer løpende*
*smiler fort tilbake mot henne*
*glad ungene ikke vender Sophia ryggen*
*rynker pannen svakt*
- Sina..
*skjønner at hun ikke klarer det*
- Du må være helt utslitt..
*Ser halvt unnskyldende og bedende mot Adrian*