Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*ser ned på henne med et lite smil*
-Bra...
*trekker henne tettere til seg*
-Det er jeg glad for.
-Vi ordner dette...

Sina:
*blir varmere i blikket når han prater videre*
*nikker stille*
-Takk...
*hvisker*
-Du vet ikke dette... men jeg leste brevet ditt... før jeg forsvant
-Jeg var på vei ned til deg når....
*trekker pusten*
-Når de kom...
*ser ned i pleddet sitt*

Therana:
*klemmer seg tett inntil ham*
*lar ham trøste henne*
*lukker øynene sårt*
- Ja vi ordner det..
*prøvet å stanse tåreflommen*

Ather:
*kjenner tårene griper tak i ham*
- Gjorde du..?
*svelger sårt*
- Så bra..
*ler lett og skrekksalig*

Adrian:
*holder henne til seg*
*kysser henne mykt i håret*
*trøster så godt han kan*
*men vet innerst inne at det ikke hjelper*

Sina:
*nikker stille*
*ser forskende på ham når han ler*
*kjenner leppene skjelver når hun prøver å si noe mer*
*tar det i seg*
-Jeg vil bare hjem...

Therana:
*lar ham trøste lenge*
- Hva skjer med Ravel...?
*kjølig i stemmen*
*holder seg tett inntil ham*
- Vil han bli straffet?

Ather:
- Vi skal hjem.
*kjenner latteren glir bort*
*ser sårt på henne*
*finner hånda hennes*
- Jeg lover
*brer ut i et smil igjen*
- Jeg trodde aldri jeg skulle se deg igjen Sina

Adrian:
-Definitivt.
*er like kald i stemmen*
-Han slipper ikke unna...
*biter kjeven hardt sammen*
*legger ikke lokk på irritasjonen sin*

Sina:
-Ikke jeg heller..
*stopper ikke tårene fra å renne*
-Virkelig ikke
*hikser lavt og legger en hånd foran munnen for å stoppe dem*
*orker ikke å tenke på hvor nære hun var på å ende alt*

Therana:
- Godt.
*smiler kaldt*
*klemmer seg tettere inntil ham*
*løfter blikket mot ham*
- Svikere fortjener sin straff..

Ather:
*ser sårt på henne*
- Får jeg gi deg en klem..?
*ser forskende på henne*
*verker i hele ham etter å legge armene om henne*

Adrian:
-Absolutt...
*stryker en hånd under haken hennes*
*løfter den opp*
-Ikke tvil på det.

Sina:
-Ja, vær så snill...!
*møter ham på halvveien*
*slår armene om ham og kjenner tårene renner raskere*
*klamrer seg til ham*
-Herregud....

Therana:
*hører advarselen i ordene hans*
*bruker alle krefter hun har på å psykoblokke ham*
*smiler stramt*
- Stakkars Sina...
*mildner i blikket*

Ather:
*er kjapt over henne*
*klemmer henne sårt inntil seg*
*kjenner hun gråter like mye som henne*
*innser hvor sårt han har savnet henne*
- Du lukter så godt.. herregud så jeg har savnet deg
*hulker i håret hennes*

Adrian:
-Ja...
*møter blikket hennes*
*rynker pannen av uttrykket hun har*
-Hva er det...?
*stryker henne på kinnet*
-Hm..
-Du ser alvorlig ut.

Sina:
-Jeg har savnet deg og...!
*hikser så brystet spretter opp*
*klamrer seg til ham som om han skulle vært en livbøye*

Larissa:
*ser inn på dem*
*hører de gråter like hardt*
*svelger tungt og går ut igjen*
*lukker døren rolig bak seg så de får litt privatliv*

Therana:
*blunker og senker blikket*
- Sina må være helt fra seg..
*svelger hardt*
*kjenner den stødige hånda hans under haka hennes*

Ather:
*holder henne tett inntil seg*
- Jeg elsker deg så..
*hvisker ned ril henne*
- Jeg kunne ikke overlevd uten deg

Adrian:
-Antageligvis...
*ser ned på henne*
*mykner litt i blikket*
-Men vi finner henne... sant?

Sina:
*kniper øynene igjen*
-Jo, det hadde du..
-Du har klart det så langt
*hvisker tilbake*
*trekker hodet tilbake og ser tårevått på ham*
*skimter ham såvidt mellom tåresløret*
-Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten tanken på deg og ungene, Ather

Therana:
*ser sårt opp på ham*
*smiler spakt*
- Selvfølgelig..
*hvisker opp mot ham*

Ather:
"Ungene og deg"
*klemmer hardere om henne*
- Fordi jeg har levd på håpet..
*hvisker tilbake*

Adrian:
-Godt...
*stryker håret hennes bort*
-Alle på slottet vet det ikke enda.
*lar hånden fortsette bak i nakken hennes*
*trykker henne til seg*
*innser at han må passe ekstra godt på henne*
*vil ikke ha en del 2 av det skjulte brevet*

Sina:
*trekker pusten skjelven inn*
*bøyer seg frem og lener pannen mot skulderen hans*
"Ungene..."
-Hvor er barna...?
-Er de trygge?

Therana:
*spiller så overbevisende hun kan*
*klemmer seg tett inntil ham*
- Kommenterte noen noe ved frokosten?
*smiler spakt*
- Ruby ?

Ather:
- Angela er på Galtvort... Cario og Alva er hos Sencario..
*klemmer stille om henne*
- Jeg har sendt beskjed hjem om at du er her..
- De vet nå at du er i sikkerhet

Adrian:
-Og hva skulle de ha sagt?
*humrer lavt ned til henne*
-Nei, ingen sa noe..
*smiler fort*

Sina:
-Dere må få dem bort derifra
*lukker øynene tungt*
-Adrian vet hvor dere bor.
-Han...
*trekker pusten skarpt*
-Han kommer ikke til å gi seg, Ather

Therana:
*smiler lurt opp mot ham*
*klemmer seg inntil ham*
*lar hodet hvile under haken hans*
*kjenner kroppen er takknemlig for trøsten fra ham, på alle måter*
*kan se ammen går frem og tilbake med Sophia*
*har en sterk mistanke om at hun er her lumen mye for å holde øye med henne som med Sophia*
*skuler mot henne*
*trekker blikket til seg*
*snur blikket opp på Adrian igjen*
*kan kjenne energien som bobler mellom dem*
*blir dratt mot ham uansett hvor mye hun hater ham og alt han står for*
*smiler lurt*
- Ammen ser visst ut til å ha god kontroll på Sophia..
*stryker en hånd over brystkassen hans*
- Den der magen din.. du burde trene den bort altså.. for mye vin
*flirer opp mot ham*

Ather:
*sukker stille*
- Det er en ny tid i Britannia nå Sina
*smiler stramt mot henne*
- Magiminister Grapes har kastet ut alle Draconiz sympatisører eller de de har mistanke om in være det av departementet..
*ser forskende på henne*
- Hun har forvist mange trollmenn...
- Det har vært virkelig stor politisk uro den siste tiden..
*smiler forsiktig*
- Jeg har stor tro på at Adrian ikke har den makten han en gang hadde hjemme.. og spesielt ikke i London

Adrian:
*hever brynene lett*
-Synes du det? Du har høye forventninger for en fyrste...
*stryker hånden over håret hennes og legger hodet på skakke*
*smiler lurt*
-Du får trene meg du da

Sina:
*kjenner det han sier hjelper på*
*nikker stille*
*men får ikke henne til å glemme hva hun har sett*
-Det virker ikke sånn her...
-Det virker som han bare blir sterkere
*ser opp på ham og svelger*
-Han var ganske knust da vi returnerte, men han har bygget seg opp igjen 
-Han også har vært knallhard... kastet ut eller drept alle som sto i hans vei..

Therana:
*smiler lurt opp mot ham*
*legger hendene om nakken hans*
*stiller seg på tå og kysser ham mykt*
- Hmm.. kanskje det..
*kysser ham igjen*

Ather:
*ser forskende på henne*
- Hvor skal vi dra?
*hever øyenbrynet sårt*
- Hvor?

Adrian:
*hadde ikke trodd samtalen skulle ende slik*
*stryker begge hendene fra håret og ned langs ryggen hennes*
*møter hvert kyss han gir henne*
-Har du spist frokost?

Sina:
*kan kjenne selv at blikket endres til fortvilelse*
-Jeg vet ikke
*hvisker spakt*
-Jeg vil bare at barna skal være trygge... urørte 
-Jeg gjør hva som helst for det
*tror ikke på at det hele er over enda*

Therana:
*rister på hodet*
- Nei, ikke ennå..
*stryker hånda opp i håret hans*
*hever øyenbryent lett*

Ather:
*ser sårt på henne*
- Jeg er sikker på London er rette valget.
*klemmer om henne*
- MACUSA er ennå nede for telling..
*sukker stille*
- De har ikke rørt oss til nå

Adrian:
-Hmm..
*rynker pannen lett*
-Jeg skal få litt mat inn til dere.
-Du må ikke være redd for å ta deg til rette 
*ser ned på henne*
-Du må føle deg som hjemme, Therana.

Sina:
-Okei... jeg stoler på deg
*smiler spakt mot ham*
*tørker kinnene sine raskt*
-Jeg bare...
*ser sårt på ham*
*rister fort på hodet*
-Glem det.
-Jeg er glad for å se deg...

Therana:
- Så jeg slipper å møte opp i hovedsalen?
*smiler lurt*
*humrer lurt*
- Du må ikke gi meg sånne muligheter, da ser du meg aldri igjen
*flirer svakt*
- Jeg har nå hatt noe frokost..
*kysser ham ertende*

Ather:
- Hva tenker du på..?
*ser forskende på henne*
- Jeg er glad for å se deg og
*smiler varmt*

Adrian:
*humrer lavt*
-Åh, si nå ikke det.
*drar henne nærmere og bøyer seg frem*
-Jeg finner mine unnskyldninger...
*kysser henne nærme øret*

Sina:
*rister på hodet*
"Jeg har forlatt Therana"
*orker ikke å tenke på det engang, og i alle fall ikke si det høyt*
*klemmer seg tett til ham*

Therana:
*sukker lett*
*kjenner luften nærmest dirrer mellom dem*
*stryker hendene rundt nakken hans igjen*
*fniser lett*
- Ååå..?

Ather:
*klemmer henne tett inntil seg*
*kysser pannen hennes*
- Larissa er ute og snakker med ambassadøren nå..
*hvisker ned til henne*
- Jeg antar de får oss til en hemmelig adresse

Adrian:
*kjenner hun smelter som smør i armene hans*
*vil ikke annet enn å ta henne med tilbake til sengen*
*kysser kinnet hennes mykt*
-Men jeg må forlate deg nå.
*knipser på ammen for å få Sophia tilbake*

Sina:
*nikker og svelger hardt*
-Ja...
*kjenner energien er helt dratt ut av henne*
*hviler seg mer og mer på ham*
-Fortell om Cario...
*kjenner tårene renner*
-Han husker meg nok ikke..