Harry Potter - New and Improved

Rafael:
- Nei.
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet kort*
- Noe som er underlig...
- Om ikke noen har kombinert en befaling forbannelse og forglemmings formel samtidig..
*drar hånda over issen*
- Det er det de færreste som klarer å prestere..

Adrian:
*holder inne et sukk*
-Vel, vi får vel bare øke overvåkingen
*smiler stramt*
*kjenner situasjonen virkelig irriterer ham*
-Og passe på at ammen alltid er til stede med Sophia
-Ingenting skal skje henne

Rafael:
- Hun spørr etter deg og Sophia.
*smiler stramt*
- Hvem vil ønske henne død?
*hever øyenbrynet kaldt*

Adrian:
*hever brynene lett*
-Ravel.
-Ruby?
*smiler kort*
-Det er ikke usannsynlig at de kan ha slått seg sammen..

Rafael:
*freser irritert*
- For himmelens skyld.... du må få kontroll på henne
*legger armene i kors*

Adrian:
*setter blikket i ham*
*blir kald selv*
-Vi vet ikke om det er henne.
*har prøvd alt han kan*
*men vet selv at han ikke får kontroll på kona si*

Rafael:
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet høyt*
- Nei....
*er ganske sikker i sin sak*
*senker blikket*
*bukker igjen for ham*
*trekker seg mot døra*

Adrian:
*sukker tungt idet han går ut*
*går for å se til Therana etterhvert*
-Hei.
*smiler svakt*
*kommer nærmere sengekanten*
-Hvordan er det med deg?

Therana:
*hører stemmen hans*
*snur seg kjapt og kjenner blikket søker Sophia*
*kjenner smilet forsvinner et kort lyeblikk*
- Hei.. Ja..
*smiler forsiktig, varmt mot ham*
- Er alt bra med deg? Og Sophia?

Adrian:
-Hun har det bra. Savner deg.
*smiler kort*
*drar bort en stol for å sette seg ved henne*
-Men det er du som er skadet..

Therana:
*hører stemmen er hes*
*ser forskende på ham*
*strekker seg etter hånda hans*
- Er alt bra med deg?
- Du fant meg..?

Adrian.
-Ja.
*ser alvorlig på henne*
*klemmer lett tilbake om hånden hennes*
-Hva skjedde, Therana?
-Jeg hadde inntrykk av at du hadde det bra her.

Therana:
*ser sårt på ham*
- Det var ikke meg.. jeg forstår ikke hva som har skjedd..!
*kjenner tårene kommer og smertene i halsen skyter i henne*
- Jeg ville aldri forlatt hverken deg eller Sophia.
*klemmer hardere om hånda hans*
- Jeg skjønner hvorfor ting er spm de er nå .. Rafael har fått meg til å innse... at dere har jo rett!

Adrian:
*vet ikke om hun snakker ærlig, eller prøver å ro seg ut av en løgn*
*ser på tårene hennes*
-Jeg kommer til å sette inn ekstra vakthold rundt deg, Therana.
-Jeg håper du sier sannheten.
*ser alvorlig på henne, men klemmer tilbake om hånden hennes*

Therana:
- Ja gjør det..!!
*svelger hardt*
- Jeg vil ikke at det skal skje igjen..!
- Tenk om jeg hadde skadet Sophia..!
*legger den andre hånda over munnen*
*lukker øynene sårt*
*lar hånda gli ned mot halsen*

Adrian:
*ser på henne og sukker*
-Det er akkurat det jeg tenker på og.
*setter seg nærmere*
*legger hånden rolig til haken hennes og venter til hun åpner øynene*
-Se på meg..

Therana:
*åpner øynene tårevått*
*kjenner en enorm lettelse over å bli trodd*
*klemmer hardt om hånda hans*

Adrian:
*antar Rafael har allerede gjort dette en gang før ham*
*men vil se for seg selv*
*bryter seg inn i minnet hennes idet hun møter blikket hans*

Therana:
*skvetter til i det han når minnene hennes*
*men lar ham*
*klemmer hardt om hånda hans*
*ser han ser Rafaels timer, hennes vantro bli til tro, møtet med Delia, og et møte med Ruby og Isabell*
*har ikke mer å vise ham*

Adrian:
*trekker seg tilbake og slipper taket om haken hennes*
*kjenner en snikende hodepine lure seg innpå ham*
-Har du truffet Ruby..?
*drar en hånd over kjaken sin*

Therana:
- Ja..
*senker blikket, kjenner pulsen hamrer i tinningen*
- Hun og Isabell...
- De spurte om Sophia..
*klemmer stille om hånda hans*
- Som du åpenbart så...
*hardere i stemmen*

Adrian:
*lener seg tilbake i stolen*
*presser leppene sammen og nikker*
-Fint.. flott.
*gjør mine til å reise seg*
-Men hold deg unna henne.

Therana:
*ser hardt på ham*
- Jeg prøver... hun kom mot meg..
*klemmer hardere om hånda hans*
*vil virkelig ikke bli alene*
*skifter blikket til bedende*
- Hvor er Sophia?

Adrian:
-Med ammen. Hun har det fint.
*kjenner hun ikke slipper taket om hånden hans*
*blir sittende*
-Hun spiser, sover... alt en baby skal
*smiler fort*
-Har du sovet ordentlig?

Therana:
*kjenner seg både lettet og skuffet over at datteren ikke har reagert mer*
*klemmer hardere om hånda hans*
- Jeg har ikke gjort annet..
*ser forskende på ham*
- Du ser helt utkjørt ut..
*kan ikke bebreide ham*
*legger den andre hånda til hans*
*stryker tommelen over den*