Harry Potter - New and Improved

Emily:
*nikker stille*
-Det må være vanskelig for dere..
*ser ned mot vinglasset sitt*
*snurrer væsken rolig rundt*

Larissa:
-Jepp...
*smiler stramt*
*legger armene i kors over brystet*
-Ather er ikke blid akkurat.

Ather:
- Det er egentlig ikke det..
*ser forskende på henne*
- Vi har bare ikke sagt det var slutt før nå..
*smiler spakt*
*strekker ut hånda og stryker hånda over kinnet hennes*
- Plager det deg?

Sencario:
*sukker oppgitt*
- Er skolen klar over atferden hans? Fremviser han den der?
*innser han vet lite om Theodin, har hatt nok med sine egne arvinger*

Emily:
*løfter hodet når han stryker henne på kinnet*
*smiler spakt*
-Litt. Jeg skal ikke legge skjul på det.
*legger hodet på skakke*
-Men det er vel noe jeg får leve med..
-Dere har barn sammen, det er ikke akkurat som at hun kommer til å forsvinne.

Larissa:
-Jeg tror de vet det meste.
*skotter inn mot Sina og Angela igjen*
-Jeg håper bare Angela også vet det..

Ather:
*smiler stramt*
- Nei.... dessverre
*sukker oppgitt*
*stryker henne under haken*
- Du vet jeg aldri ville ha inngått et forhold med deg for å lure eller bruke deg?
*smiler forsiktig, varmt*
- Jeg liker deg virkelig

Sencario:
- Hun tenker ikke med hodet..
*sukker oppgitt*
- Det går bare i hormoner der..

Emily:
*smiler varmt tilbake til ham*
-Jeg tror deg.
*lener ansiktet mot hånden hans*
*bøyer seg nærmere frem for å kysse kinnet hans*
-Jeg liker deg og..

Larissa:
-Ja, jeg antar det...
*biter seg i leppen*
-Vel, det er ikke akkurat som at vi var noe bedre, Cario
*smiler fort mot ham*

Ather:
*legger hånda under haken hennes*
*snur seg mot henne og kysser henne forsiktig*
*smiler spakt mellom kyssene*
*trekker seg nærmere henne*

Sencario:
- Var vi virkelig så unge..?
*rynker pannen hardt*
*smiler stramt*

Emily:
*stryker ham over kinnet med den ledige hånden*
*lar den gli rundt i håret hans*
*fomler med rødvinsglasset, men får satt det fra seg i vinduskarmen*
*legger den andre armen rundt nakken på ham*

Larissa:
*smiler svakt*
-Fjorten..?
-Ikke så langt fra.
*ser på ham med et lite smil*

Ather:
*får lent vinglasset sitt mot bordet*
*møter lippene hennes mykt*
*stryker hånda til midjen hennes og trekker henne til seg*
*kjenner kroppen tennes fort igjen*

Sencario:
*rister oppgitt på hodet*
- Uff...
*humrer svakt*
- Ikke rart Draco og Sercus og alle tok av..

Emily:
*tar ikke lang tid før de er i gang igjen*
*men sørger for å ta det inne på soverommet med lukkede dører og vinduer denne gangen*

Larissa:
*må le av minnet*
-Nei, du har rett.
-De var jo der selv og..
-Vi har alle vært der.
*ser inn mot barnebarnet og sukker*
-Jeg håper hun lærer av våre feil.

Sencario:
- Dessverre gjør de sjeldent det
*flirer fort mot henne*
*sukker oppgitt*
*rister på hodet*
- Vi var virkelig bare barna

Larissa:
-Mm, jeg vet det.
*kommer nærmere*
*legger armene opp rundt nakken på ham*
*smiler svakt*
-Kanskje... kanskje du kan snakke med Theodin?
*legger hodet på skakke*

Sencario:
*ser forskende på henne*
- Jeg??
*hever øyenbrynet høyt*
- Javel?

Larissa:
-Ja...?
*ser spørrende på ham*
*klemmer seg tettere inntil*
-Han har ingen far...
-Ingen mor nå heller til og med.
*biter seg i leppen*
-Kanskje det hadde hjulpet?

Sencario:
*sukker oppgitt*
*drar hånda igjennom håret hennes*
- Jeg kan jo alltids det..
*smiler stramt*
- Men om han lytter til en fremmed er en annen ting?

Larissa:
-Du er jo ikke en fremmed?
*ser spørrende på ham*
*samler hendene bak ryggen hans*
-Kan jo spørre Noah og, men...
*ser spørrende på ham*
-Eller Enya kanskje?

Sencario:
*trekker på det*
- Kanskje Enya?
- Hun ser ut til å ha et nært bånd med ham..
*smiler stramt*

Larissa:
-Klart...
*smiler svakt*
-Jeg tenkte bare at det kanskje var mer komfortabelt med en mann
*heiser på skuldrene*
-Men du har rett... han kjenner jo henne vedre

Sencario:
- Jeg vet ikke hva som er lurest..
*smiler stramt*
*klemmer om henne*
- Godt Sina snakker med Angela

Larissa:
-Mm..
-Jeg vet bare ikke hva hun sier.
*sukker lavt*
-Hun er så... annerledes.
-Og nå har Ather stukket og.
*sukker igjen*
-Det varte ikke lenge..

Sencario:
- Det var vel bare for natten?
*innser hvor avhengig de er av ham*
*rynker pannen hardt*
- Vi får prøve å stole på at han er tilbake i morgen..
*biter kjeven sammen*
*freser irritert*

Larissa:
*trekker på skuldrene*
-Vi får se.
*ser mot Sina og sukker*
-Han håpte vel kanskje at det skulle gå tilbake til sånn det var før.
*rynker pannen lett*
-Eller, jeg vet ikke..

Sencario:
- Han har vel nok og..
*smiler stramt*
*ser rolig over på Sina*
*sukker stille*

Rafael:
*banker på hos Adrian*
*går rolig inn på kontoret*
*bukker kort*
- Therana har våknet

Adrian:
*ser fort på ham og reiser seg*
*nikker stille og drar en hånd over kjaken*
-Jeg har tenkt...
*kommer rundt pulten og lener seg mot den*
-Jeg vil ikke at hun skal prøve seg på noe slikt igjen.
*ser alvorlig på ham*
-Eller verre, at hun gjør noe mot Sophia.
-Eller kommer seg unna med henne..
*biter kjeven sammen*

Rafael:
*nikker rolig til det han sier*
- Jeg deler bekymringen din.
*smiler stramt*
*sukker irritert*
- Samtidig... jeg tok meg friheten til å forhøre henne... med verifiserum selvfølgelig, hun er sleip som en ål.
- Hun husker ingenting av hendelsen.
*hever øyenbrynet*
- Hun kan ha vært i en psykose... men jeg tror det ville være små Glimt i hukommelsen dog...

Adrian:
*rynker pannen til det han sier*
*legger armene i kors over brystet sitt*
-Ingenting?
-Har hun noen forklaring i det hele tatt?