Harry Potter - New and Improved

Delia:
-Og den du er, er fyrste akkurat nå.
*ser alvorlig på ham*
*legger armene i kors over brystet sitt*
-Vil du ikke at de skal ta deg seriøst?

Angela:
*lener seg til faren*
*kjenner tårene kommer, enten hun vil eller ei*
*svelger hardere og klemmer bedre om ham*
-Lover dere å besøke..?

Rafael:
- Jo det er akkurat det jeg vil.
*smiler stramt mot henne*
- Derfor skifter jeg ikke.
*beholder den svarte kappen på*

Ather:
- Selvfølgelig..
*klemmer om henne*
- Hver eneste helg om du vil..
*kysser pannen hennes igjen*

Delia:
*sukker*
-Som du vil..
-Jeg bør vel ikke gå imot fyrstens ord.
*smiler stramt*
-Skal vi gå da..?

Angela:
*smiler svakt og presser ut et takk*
-Fint...
*lener kinnet mot skulderen hans*

Rafael:
*ser sårt på henne*
- Værsåsnill Delia..
- Ikke kall meg det.. 
*smiler stramt*

Ather:
*holder henne tett inntil seg*
*stryker henne over ryggen*
- Dette ordner seg..
*hvisker ned mot kinnet hennes*

Delia:
-Hvorfor ikke?
*setter blikket i ham*
*legger hånden om skjørtet og løfter det opp, klar til å gå*
-Det er jo det du er.
*hever brynene lett mot ham*

Angela:
*snufser og nikker*
*prøver å stole på ham når han sier det*
*men har hørt det før*

Rafael:
*ser like skarpt tilbake*
*strekker ut hånda mot henne*
*sukker irritert*
- Da fyrstinne... bør vi gå

Ather:
*vet ikke hva han skal si*
*er like redd som datteren*
*kysser pannen hennes en siste gang*
- Jeg får snakke litt med Sina..
*smiler unnskyldende mot henne*
- Kommer du til å sove?

Delia:
*legger armen i hans*
*går med ham ut av værelset*
*kan høre jubelen stå i taket når de kommer inn i ballsalen*
*klistrer på seg et så oppriktig smil som hun kan klare*

Angela:
*nikker og smiler svakt*
-Jada..det går fint.
*slipper taket om ham*

Rafael:
*hører også flere priser Delia som fyrstinne*
*smiler lett mot folkemengden*
*lar dem sette seg før han holder en kort tale*
*understreker viktigheten av mestrenes rolle*

Ather:
- Da får du ha god natt..
*legger armen om henne igken og klemmer henne*
- Så sees vi i morgen..
*smiler varmt mot datteren*

Delia:
*sitter ved sin manns side*
*ser utover mengden*
*innser hvor lenge siden det er hun satt på akkurat denne plassen*
*har ikke savnet det*

Sina:
*ser Ather komme ut fra værelset*
*holder armene om seg selv og ser trist på ham*
-Hva sa hun...?

Rafael:
*siger ned på tronen etter hvert*
*ser fort over på Delia*
*smiler fort*
*legger hånda si på låret hennes*

Ather:
*smiler stramt mot henne*
- Hun er redd du skal forsvinne igjen..
*legger armene i kors*
- Men det er jo helt forståelig.

Delia:
*gjengjelder ikke smilet hans*
*biter kjeven hardt sammen*
*fortsetter praten med sin sidekompanjong*

Sina:
*ser sårt mot døren*
-Ja, fullstendig...
*svelger tungt*
*drar en hånd over pannen*

Ather:
*ser sårt på henne*
*sukker tungt*
- Jeg har virkelig lite lyst å sende henne avgårde... men..
*trekker på skulderen*
- Jeg tror det er godt å komme i rutiner igjen

Sina:
*presser leppene sammen*
*nikker stille*
-Jeg vet det.
*holder fortsatt armene om seg*
*ser over på ham*
-Har du vært hos henne..?

Ather:
- På Galtvort?
*ser forskende på henne*
*rynker pannen svakt*

Sina:
-Nei.
*ser over på ham*
*setter blikket i hans*
-Henne.
-Dama di.
*smiler fort, for at det ikke skal bli så kvesst*

Ather:
- Emily..
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet lett*
- Ja.

Sina:
*nikker stille og sakte*
-Mhm.
*smiler fort*
*klemmer bedre om seg selv*
-Går det... det går bra med dere, eller..?

Ather:
*ser forskende på henne*
- Ja...
*trekker på det*
- Vi trenger ikke å snakke om det..

Sina:
*ser lettet på ham og smiler svakt*
-Okei, takk..
*biter seg i leppen*
*klemmer bedre om seg selv*
-Vi burde kanskje snakke... om hva vi gjør nå
-Med barna..

Ather:
*ser forskende på henne*
- Ja...
*vil nødig gi slipp på dem*
- Men kanskje vi burde konsentrerer oss om deg først?
*sniler prøvende*

Sina:
*sukker lavt og legger hodet på skakke*
-Athi...
*ser på ham og smiler svakt*
-Jeg tar meg av meg..
-Men jeg trenger barna for å bli bedre og

Ather:
*legger hodet på skakke og hermer*
- Ja... men.. hvor mye da?
*smiler fort*
- Hvordan gjør vi det?

Sina:
*trekker rolig på skuldrene*
-Mamma har sagt at jeg kan bo med dem.
*smiler fort*
-Så du trenger ikke være redd for at jeg er alene med dem, hvis det er det du tror.

Ather:
*smiler stramt*
- Jeg tenkte mer på at du blir utslitt..?
*smiler fort*

Sina:
-Utslitt.
*ser lenge på ham*
*biter kjeven hardere sammen*
-Hvis mamma og pappa er der, så er det jo ikke noe stress.