Harry Potter - New and Improved

Rafael:
- Det var tryggere for dere å ikke vite noe..
*stiller seg like bak henne*
- Jeg har villet dele det så mange ganger..
*rynker pannen svakt*
*vil legge hånda si på ryggen hennes, men holder igjen*
- Det har vært snakk de siste ukene... ikke lenger.
- Og grunnen til at jeg ikke har sagt eller gjort noe, var fordi jeg var sikker på at det var jeg som ble valgt.
*antar Delia forstår*
- Hvis jeg hadde gått inn før er jeg redd et hadde blitt attentat

Delia:
*hører bare unnskyldninger*
*vil stenge det han sier ute*
*trommer hardere mot vinduskarmen*
-Du kan ha satt ham i livsfare likevel.
-Han er fritt vilt nå, Rafael.

Rafael:
*kan se refleksjonen hennes i vinduet*
- Han har fått vinterpalasset.. og han vil bli bevoktet.
- Men det er klart.. jeg forstår din bekymring.. og jeg deler din bekyrming

Ather:
*kommer inn dørene i leiligheten*
*smiler forsiktig mot Larissa*
*drar hånda igjennom det nydusjede håret*
- Alt bra..?
*ser ser forskende rundt*

Delia:
*har sine tvil om akkurat det*
*biter kjeven sammen*
-Du har jo alltid rett, Rafael.
-Så da får jeg stole på deg angående min sønns sikkerhet, får jeg ikke det?
*tar noen raske skritt bort fra vinduet og går mot badet*

Larissa:
*ser kort på ham*
*legger merke til det våte håret hans, og kan tenke seg hvor han har vært*
-Alt bra.. psykologen gikk akkurat
*smiler fort*

Rafael:
*ser kort etter henne*
*lukker øynene irritert*
*trekker hånda over ansiktet*
*blir selv stående og stirre ut av vinduet*

Therana:
*klemmer Sophia hardt og tett inntil seg*
*nekter plent å forlate rommet sitt i vinterpalasset*
*livredd for at Ruby skal ta frustrasjonen ut over henne eller Sophia*
*går frem og tilbake over gulvet og prøver å roe datteren ned*
" Hva betyr dette!?"

Ather:
- Ah..
*nikker kort*
*kremter fort*
- Han eller hun ville vel ikke ha meg med på den timen?
*ser fort på Larissa*
*kan se hun har blikket mot håret hans*

Delia:
*lukker døren til badet bak seg*
*kan kjenne at hjertet dundrer*
*føler seg for første gang på en stund oppriktig redd*

Adrian:
*sitter med de samme tankene*
*traver frem og tilbake på værelset sitt*
*har enda ikke sett til hverken Ruby eller Therana*
*innser at det er skammen som hindrer ham fra å gjøre det*

Larissa:
-Ikke i første omgang, i alle fall.
*smiler fort*
-Men hvem vet.. kanskje senere.
*setter seg ned i den store lenestolen*
-Angela må dra tilbake på skolen i morgen.. hun var litt lei seg i sted, men jeg tror det går bedre nå.

Rafael:
*har troen på at han har kontroll*
*har troen på at han kan beskytte dem alle*
*blir stående til Delia kommer ut av badet*
- Du og Adrian er min familie.
*tvinger blikket hennes i sitt*
- Jeg vil gjøre hva som helst i verden for å holde dere trygge.
- Det vet du.

Therana:
*kjenner prikkingen i fingrene begynner igjen*
*prøver å huske hva Adrian sa, hvordan hun skulle håndtere det*
*prøver å presse panikken bort*
*blir gående frem og tilbake i en evighet*
*men hører Sophia roer seg og kjenner seg triumferende*
*smiler lettet og gråtefult ned mot datteren*
- Endelig..
*kysser pannen hennes*

Ather:
*kjenner samvittigheten gnager i ham*
*nikker stille*
- Jeg går og ser til henne..
*kremter igjen og går mot døtrenes værelser*

Delia:
*trekker morgenkåpen bedre om seg*
*holder blikket hans men sier ikke noe*
*nikker bare*
*går videre mot speilet for å ordne håret for kvelden*
-Hvilke implikasjoner har dette for min rolle?

Sina:
*sitter på sengekanten til Angela*
*kan høre Alvas tunge pust fra den andre sengen*
-Vi ser hverandre snart igjen, skatt..
*stryker hånden over håret hennes*
-Ikke sant?
*smiler svakt*
*hører døren går opp bak dem*
*ser seg over skulderen, og ser det er Ather*
*vender blikket tilbake til Angela*
-Jeg kommer og besøker deg i Galtvang når enn du vil.. bare send et brev.

Rafael:
- Du er fyrstens kone..
*følger henne med blikket*
- Men jeg vil ikke tvinge deg til noe.. du tar den rollen du ønsker.
*ser hvordan hun steller håret, klar til kamp*

Ather:
*kommer sakte inn på værelset*
*lukker døren forsiktig bak seg*
*smiler fort mot Angela*
- Mamma forsvinner ingen plass.. ikke denne gangen.
*ser fort ned på Sina*
*legger hånda si på skulderen hennes*
*flytter blikket mot Angela*
- Det lover vi deg

Delia:
-Jeg er for gammel til dette vet du.
-Intriger og bestikkelser, møter og regler..
*sukker*
-Herjet det så stor misnøye?

Angela:
*ser hvordan morens blikk forandrer seg når faren legger hånden på skulderen hennes*
*ser fra den ene til den andre*
*setter seg opp og lener ryggen mot veggen*
*ser alvorlig på dem*
-Lover dere å slutte å krangle selv om jeg er borte?

Rafael:
*ser rolig på henne*
*kommer nærmere*
- Om det er noen trøst.. så var det ikke Adrian som var den siste dråpen.
*sukker tungt*
- Det var Ruby.

Ather:
*ser forskende på Angela*
- Krangle..?
*smiler fort*
" Faen hva har du sagt nå Sina..?"
*klemmer hardere om skulderen hennes*
" Jeg skulle aldri dratt, hun gjør meg til den slemme ulven igjen."

Delia:
*rynker pannen*
*snur seg og ser alvorlig på ham*
-Hva?
-Hvordan da, mener du?

Angela:
-Hallo, tror du jeg er dum eller?
*ser alvorlig på ham*
-Vi hører dere godt i når dere snakker høyt, selv om dere ikke tror det.
*legger armene i kors over brystet*
-Og Alva blir alltid kjempelei seg...
-Også er det jeg som må trøste henne.

Rafael:
*legger armene i kors*
- Delia..
*hever øyenbrynet lett*
*innser brått at Ruby må på en eller annen måte klart å overbevise Delia*
*kjenner seg mer sikker i sin sak om å ta plass som fyrste*
- Ruby har hatt en romanse til min bror i årevis..
*hever øyenbrynet kort*
- Og hun fikk ham til palasset rundt samme tid som Adrian ble mer bevisst på Irna.
*smiler stramt*
- Ryktene har svirret om Daniel i det hele tatt er Adrians...
- Og det siste attentat forsøket på Therana hjalp ikke.
- Mange er ennå lojale tilhengere av Ter... og dermed Therana

Ather:
*ser fort ned på Sina*
*sukker fort*
*klemmer hardere om skulderen hennes*
- Vi har masse å finne ut av.. men dere skal ikke bli stående i midten
*ser sårt på Angela og Alva*
- Unnskyld

Delia:
*ser lenge på ham*
*hever brynene skarpt*
*rister på hodet og sukker*
-Du bare må ha en syndebukk, må du ikke?
-Du ser det du vil se, koker i hop helt syke forklaringer som det der..!
-Du klarer ikke å innse at du ønsker den makten?
-Kan du ikke bare innrømme at det er det du har jobbet for hele ditt liv?

Sina:
*lover høytidelig for datteren å være mindre kranglevoren*
*kysser pannen hennes og forlater værelset før Ather*

Rafael:
*Ser hardt på henne*
- Selvfølgelig har jeg ønsket meg makten Delia..!
*fnyser lett*
- Jeg er blitt stormester, har jeg ikke!?
*slår ut med hendene*
- Men hva vil du jeg skal gjøre...?
*freser irritert mot henne*
- Du kan spillet bedre enn meg.

Ather:
*ser seg over skulderen etter Sina*
*ser rolig ned på datteren*
*smiler forsiktig*
- Det skal bli bedre.. jeg lover

Delia:
-Ikke nedvurder deg selv.
*smalner øynene mot ham*
-Du vet godt hva du gjør..
*fnyser tilbake*

Angela:
*ser på ham og nikker stille*
-Ok, hvis dere sier det så..
*trekker på skuldrene*
*siger ned i sengen igjen*
-Hvor har du vært egentlig..?

Rafael:
*sukker tungt og legger armene over brystet*
*Ser lenge på henne*
- Så du har allerede bestemt deg..?
*smiler kjølig*
- Du virker bestemt.

Ather:
*ser ingen grunn til å lyve*
- Emily.. og departementet..
*sukker stille*
- Jeg ville ikke blande meg inn i deres mamma tid..
*smiler stramt*

Delia:
*ser på ham, men vender blikket mot sitt eget i speilet*
*fester håret med en siste hårnål*
-Du er min mann.. jeg lar deg ikke i stikken, slik du har gjort med meg.

Angela:
-Åå..
*nikker sakte og plukker på dynen*
-Men har ikke du savnet mamma da?
-Vil du ikke se henne..?

Rafael:
*lukker øynene og går mot henne*
*legger hendene på skuldrene hennes*
*snur henne rundt, om hun vil det eller ei*
- Du føler det kanskje slik nå.. men med tiden vil du se at jeg gjorde det for deg.

Ather:
*blir stille en stund*
- Jeg tror ikke at jeg og mamma.. kan være sammen på den måten lengre.
*smiler forsiktig mot Angela*
- Men vi skal jobbe med det..
*sukker lett*

Delia:
*skvetter når han tar tak om henne*
-Rafael...!
*ser opp på ham, mer innbitt*
-Kan du la meg kle meg?
-Det er en stor middag i din ære i dag.
*smiler fort, kaldt*
-Du vil vel at jeg skal ta meg godt ut?

Angela:
*nikker stille*
*plukker videre på dynen*
-Javel.
*smiler fort*
-Dere trenger jo ikke å bli kjærester igjen... bare venner.

Rafael:
- Jeg kunne ikke brydd meg mer om middagen..
*holder blikket hennes*
- Delia.
- Du er mitt alt.

Ather:
- Akkurat
*smiler fort mot datteren*
*ser forskende på henne*
- Går det bra med deg??

Delia:
*ser lenge opp i øynene hans*
*klarer ikke å få seg selv til å si det tilbake, enda hun vet det er sant*
-La meg stelle meg..
*viker unna med blikket*

Angela:
*nikker*
*før hun rister på hodet*
*og deretter trekker på skuldrene*
-Jeg vil ikke dra fra mamma.
*svelger og ser ned i dynen*

Rafael:
*slipper henne sakte*
*legger armene over brystkassen*
*kaster et blikk mot badet*
*men beholder de gamle mester klærna*

Ather:
*strekker hånda ut mot kinnet hennes*
- Det forstår jeg
*smiler sårt mot henne*
*stryker henne over håret*
- Jeg skjønner du er redd for å ikke se henne igjen..

Delia:
*føler seg kvalm og dårlig*
*men kler seg opp som vanlig*
*kaster et fort blikk på ham*
-Skal du ikke skifte?

Angela:
*nikker og svelger igjen*
-Ja...
-Veldig..
*hvisker og plukker på dynen*

Rafael:
- Nei.
*snur seg rolig mot henne*
*smiler stramt*
*sukker tungt*
- Jeg er den jeg er.

Ather:
*legger armene om henne og klemmer henne inntil seg*
*kysser pannen hennes*
*holder henne og sier ingenting*
*vet så alt for godt hvordan hun har det*