Harry Potter - New and Improved

Ather:
*sukker tungt*
- Hun har unngått meg totalt...
*biter kjeven sammen*
- Jeg tror ikke jeg er den å snakke med henne...
- Jeg vet ikke hvem det skulle være..

Therana:
*blir stille og ser etter ham*
*veksler et blikk med datteren*
*ser kort på moren*
*senker blikket og vugger på datteren*
*kjenner tårer pipler frem i øyenkroken*

Abraxas:
-Nei... og hvis hun har støtt Sina fra seg også...
*biter kjeven sammen*
*rister på hodet*
-Jeg skjønner ikke hva hun holder på med for å være ærlig.

Noah:
*går ut i hagen for å trekke luft*
*drar hendene hardt gjennom håret og banner lavt*

Ather:
- Nei..
*biter kjeven sammen*
- Det samme som Sina kanskje..
*ser bort*
*sukker tungt*
*drar hendene over ansiktet*
- Faen ass... det skal alltid være så jævlig mange hensyn å ta

Enya:
*setter seg bort til datteren*
*ser ned på Sophia som omsider sovner*
- Jeg tror du bør snakke med Noah vennen..
*ser forskende på henne*
- Egentlig begge oss..

Abraxas:
-Ja...
*ser prøvende på ham*
-Jeg tror Sina er litt..
*skjærer en grimase*
-Ja, hva skal jeg si... skjør.
-Snakket dere sist du så henne?

Noah:
*kommer inn når det begynner å regne utenfor*
*går rett til kjøkkenet*

Ather:
- Helt kort....
*sukker tungt og oppgitt*
- Jeg vet ikke hva jeg skal si..
*biter kjeven sammen*
*drar hånda over ansiktet*
- Og ungene... det er godt å få henne tilbake.. men det er jo som et nytt barn

Therana:
*ser mot kjøkkenet*
*kjenner tårene kommer snikende*
*lukker øynene sårt*
- Jeg skal det mamma..
*hvisker stille*

Abraxas:
*rynker pannen og nikker stille til det han sier*
-Ja..
-Det ble for vanskelig rett og slett.
-Jeg skjønner det..
-Det er jo ikke ditt ansvar å rehabilitere henne heller.
*smiler fort*

Ather:
*sukker tungt*
- Jeg beklager...
*ser fort opp på ham*
- Men jeg har gått videre..

Abraxas:
*nikker og smiler spakt*
-Ja, jeg har jo skjønt det.
-Jeg...
*sukker tungt*
-Ja.. hun er jo søsteren min så det er jo litt..
*trekker på skuldrene*

Ather:
- Og Ana min...
*smiler stramt*
*snur blikket bort*
*sukker stille*
*hører ungene fra stua*

Therana:
*kommer inn på kjøkkenet etter en lang stund*
*har hendene på ryggen*
*biter kjeven sammen*
- Noah..?
- Kan jeg prate med deg?

Abraxas:
-Ja.
*smiler stramt*
*lar det være stille en stund*
*sukker*
-Faen ass, de damene der..

Noah:
*hører skrittene hennes*
*står med ryggen til, men snur seg til henne*
*ser rolig på henne*
-Prat i vei.

Ather:
*smiler stramt*
- Ja...
*beveger seg mot ungene*

Therana:
*biter kjeven sammen*
*senker blikket ned i gulvet*
*blir stående uten ord, vet ikke hva hun skal si*
- Tilgi meg... dere må ha vært livredde i går

Noah:
-Ja.
*ser alvorlig på henne*
*kjenner det er vanskelig å holde den høye stemmen borte*
-Ather sa at du var med Abraxas, men..
-Helvete, du må si fra hvor du går!
-At du ikke kommer tilbake for natten!
-Du har en liten baby, Therana, som er avhengig av deg!!

Therana:
*lukker øynene*
*stirrer taust i gulvet*
*drar hånda prøvende over den andre*
- Det skal ikke skje igjen...
*vil ikke si hvem hun var med, lar dem tro at hun var med Xas største deler av kvelden*
- Det var jævlig dumt av meg

Noah:
-Ja. Jævlig dumt.
-Så ikke la det skje igjen.
*hever brynene lett*
-Greit..?

Therana:
- Det skjer ikke igjen.
*ser fort opp på ham*
*biter kjeven sammen*
- Jeg skal begynne i behandling...

Noah:
*ser lenge på henne og nikker stille*
-Så bra.
*smiler svakt*
-Bra... Det er et stort, riktig steg.

Therana:
*nikker stille*
- Ja.. full pupp..
*smiler stramt*
- Psykolog... psykiater... healing..
*ser ned i gulvet*
- Alt fra leiligheten min

Noah:
-Leilighet?
*hever et bryn mot henne*
-Hva slags leilighet?
-Du skal da være her med oss, Ana.

Therana:
- Jeg tror det er best jeg gir dere albuerom.. og tar ansvar selv
*svelger stille*
- Jeg og Sina har snakket om å flytte sammen.. i leilighet

Noah:
*klarer ikke å stanse ansiktsuttrykkene sine*
-Du og Sina... i samme leilighet?
-Tror du det er så lurt, Therana?
*rynker brynene mot henne*
-Dere har vært gjennom så mye.. synet av hverandre kan være et hinder i prosessen

Therana:
*blir hardere i blikket*
- Vet du...
*biter seg i lippa*
- Alle tror de har standard svaret på hva som skal til for å få meg bedre... og jeg vet ikke selv så det et ufattelig slitsomt at alle skal blande seg!
*sukker tungt*
- Men jeg går etter den planen!

Noah:
-Fordi vi står utenfor, Ana, så er det faktisk litt lettere for oss å si hva som er best
*ser alvorlig på henne*
-Du og Sina kan fornekte det så mye dere vil, men faktum er at dere er syke 
-Og to syke mennesker kan ikke hjelpe hverandre
-Vær så snill, kan du ikke la meg og mamma hjelpe deg?

Therana:
*ser sårt på Noah*
*klemmer hendene hardt sammen*
*snur blikket bort og går mot døra*
- Jeg er så ufattelig lei av å bli kalt syk!!!
*hever stemmen rasende*

Noah:
*biter kjeven hardt sammen*
-Så hva er du da?
*ser etter henne*
-Hm? Hvordan beskriver du deg selv?

Therana:
*snur seg rasende mot ham*
- Jeg har psykiske problemer på grunn av hendelser i livet mitt, som å være tvunget bort fra familien og ungene mine i et fremmed land med en mann som voldtar meg flere ganger daglig!!!
*brøler mot ham*
- Du sier at alt er min feil!!! At jeg er «syk»!!

Enya:
*kommer kjapt inn i stua*
- Hva i all verden!?
*stirrer fra den ene til den andre*