Harry Potter - New and Improved

Noah:
*biter kjeven hardt sammen*
*må konsentrere seg for å ikke brøle tilbake*
-Da misforstår du.
-Jeg har aldri sagt at noe er din feil, Therana!
-Det ville jeg aldri ha sagt
*ser hardt tilbake i øynene hennes*
-Jeg er ikke ute etter å felle deg. Jeg er familien din, og jeg prøver å hjelpe
-Men det er faen ikke så lett når du går rett i forsvarsmodus uten å egentlig lytte til hva jeg prøver å fortelle deg

Therana:
- Uansett hva jeg gjør så er det ikke godt nok!!!
*freser tilbake*
- Uansett !!!
*klemmer hendene hardt sammen*

Enya:
*ser sårt på datteren*
- Ana...
*går sakte mot henne*
- Vennen.. det er ikke sant

Noah:
-Nei, det er det ikke
*kjenner det er vondt at hun avviser dem slik*
-Hører du hva du selv sier til oss?
-Vi elsker deg ubetinget.. vi står her og tilbyr deg all hjelp du skulle ønske
-La oss!

Therana:
*kjenner sinte tårer renner ned ansiktet*
- Jeg må være med noen som forstår meg!
- Og det gjør ikke dere.. og ikke Xas!!
*hikser stille*

Enya:
*stivner til i bevegelsen*
- Men Lewis..?
*skotter fort på Noah*

Noah:
-Tror du han forstår deg, eller tror du han sier det han vet du vil høre?
*ser alvorlig på henne*
-Han har latt som han var død i flere år!
-Vi har alltid vært her og kjempet for deg.. alltid

Enya:
*når bort til datteren*
*legger armene om henne*
*kan se hun snur ansiktet bort*
- Jeg elsker deg ungen min..
*prøver å fange blikket hennes*
*klemmer forsiktig om henne*
- Og dette må være så vanskelig for deg..
*hører hun ikke svarer*
- Jeg er bekymret for ...å ta Lewis for fort inn i livet sitt igjen.... nå har du vært i Adrians klør så lenge...

Therana:
*kjenner budskapet deres trekker inn*
*men vil ikke innrømme at hun selv tviler sterkt på Lewis*
*stirrer gråtekvalt i gulvet*

Noah:
*drar hendene slitent over ansiktet*
*kan kjenne han er så utmattet at tårene ligger klar bak øyelokkene*
*lar Enya prate med henne, vet ikke hva mer han kan si*
*siger ned på en av kjøkkenstolene*

Enya:
*klemmer stille om datteren*
- Jeg sier ikke at du ikke får lov... men la det vente..
*snakker rolig til henne*
- Og vær her hos oss..
*kysser kinnet hennes*
- Og hvis du og Xas har problemer.. så unngå ham en liten stund til du er klar..
*kjenner datteren snur seg i armene hennes*
*tørker kinnene hennes*
*smiler sårt*
- Hva?

Therana:
*lar moren trøste*
*ser skjelvende ned i gulvet*
- Jeg er redd for hva Lewis gjør om... om han ikke får det som han vil..
*hvisker skjørt*
- Hva om han lar Adrian hente Sophia eller meg?

Noah:
*sukker tungt*
-Det er derfor vi har svartspanerne som hjelper oss, Ana.
*løfter blikket til henne*
-Men du nekter å la dem hjelpe deg
-Hvordan skal de kunne beskytte deg om de ikke vet hvor du er?

Therana:
- Men Adrian hadde også vakter og vakthold og Lewis klarte å knekke det..
*skjelver*
- Han sier han har kontakter indepartementet og har kontroll over svartespanerne..

Noah:
*kan se på hele henne at hun er redd*
*skulle virkelig ønske hun hadde fortalt alt dette før*
-Eller sier han det for å skremme deg?
-Kanskje han bare er en mann med masse penger og god karisma.

Enya:
- Karismatisk er han uten tvil..
*ser fort på datteren*
*sukker stille*
- Og det må være vanskelig når Noira.. hun snakker jonkonstant om Lewis..
*stryker datteren over ryggen*
- Men husk at han gjorde Ana..
- Og ikke unnskyld ham.. han kunne vært ærlig fra dag en.
*sukker stille*
- Han er en spiller.

Noah:
*håper bare ordene deres gjør inntrykk på henne*
*men vet aldri med Therana*
-Ikke dra noe sted i dag i det minste.
*smiler fort til henne*
-Bli her.

Therana:
*nikker stille*
- Men.. det er han som har fikset alle behandlingene og slik..
*biter seg hardt i lippa*
- Han vil jeg skal ta dem i leiligheten..

Enya:
- Ikke tenkt på det nå vennen..
*smiler spakt*
*stryker henne over ryggen*
- Det ordner vi

Noah:
*forstår ikke at Therana ser hva Lewis holder på med*
*at han bygger opp gjeld til henne som hun må stå i resten av livet*
*presser leppene sammen*
*smiler fort når han møter damenes blikk*
-Ja, vi fikser det.

Therana:
*skjelver på hendene*
*legger hodet i hendene*
*kjenner hun nærmest får panikk*
*men roer seg i morens armer*
- Unnskyld..!

Noah:
*sukker og reiser seg*
*kommer bort og stryker henne over ryggen*
-Alt er tilgitt, Therana..
-Unnskyld for at jeg hevet stemmen mot deg.
-Jeg mente det ikke.

Therana:
*gråter sårt mellom foreldrene*
*begynner å innse hvor vanskelig alt virker*

Ather:
*følger Xas mot døra*
*sukker stille*
- Har du sett noe til Sina?

Abraxas:
-Bortsett fra i går, så nei.
*skjærer en grimase*
-Jeg har unngått det litt med vilje..
*trekker på skuldrene*
*smiler fort til ham*
-Men jeg burde vel gjøre det en dag..

Ather:
*sukker stille*
- Ja..
*klemmer om hendene sine*
- Emily blir med til mor og Noah på fredag...
*drar hånda igjennom håret*
- Det trenger hun kanskje ikke vite om

Abraxas:
-Hmm... ja, men
*trekker på skuldrene*
*tar ned jakken sin*
-Er det ikke bedre å være ærlig?

Ather:
*flirer hånlig mot ham*
*hever øyenbrynet*
- Hvor langt har du nådd med det?
*humrer*

Sencario:
*sitter og kikker på feriehuset*
- Larissa..!
*roper inn mot kjøkkenet*
- Kom hit litt skatt..
*blar frem annonsen*
*smiler lurt*

Abraxas:
*hever brynene tilbake til ham*
-Mener du jeg har vært uærlig?
*trekker jakken sin på seg*

Larissa:
-Hmm..?
*kommer inn i stuen til ham*
*bøyer seg frem over lenestolen og legger armene om nakken hans*
-Hva ser du på?
*kysser kinnet hans*

Ather:
- Nei men hvor langt har du kommet med det?
*flirer mot ham*
*hever øyenbrynet*

Sencario:
- Hva sier du til å forsvinne hit i jula med hele gjengen?
*viser henne feriehuset i Skottland*
*humrer lett*

Abraxas:
-Jeg kan i alle fall stole på at ingenting kommer tilbake for å bite meg i ræva.
*smiler stramt*
-Du virker selvsikker på at Emily ikke kommer til å få vite alt du lovet Sina

Larissa:
-Åh..
*kommer rundt og setter seg på stollenet hans*
-Ja, det høres bra ut.
*smiler varmt til ham*
-Hvilken gjeng tenker du på da?
*legger armen om nakken hans*