Harry Potter - New and Improved

Sina:
-Jo... det gjør de.
*løfter blikket mot ham og svelger*
-Fra meg til deg.
*stryker en finger over Carios kinn*
-Og av og til føles det som på andre siden av jorden.

Ather:
*ser sårt på henne*
- Det er det ikke Sina..
- Jeg ville aldri holde barna vekke fra deg

Sina:
-Jeg vet det..
*holder blikket hans og smiler fort*
-Men de er vandt til deg.. de er trygge hos deg.
-De fortjener en som deg.. og en som henne.
*ser mot døren*

Ather:
*ser hardt på henne*
- Hva snakker du om?
*hever øyenbrynet høyt*
- Ikke undervurder deg selv slik Sina

Sina:
*stryker sønnen over hodet en stund til*
-Jeg gjør ikke det. Og det vet du.
*smiler kort mot ham*

Ather:
*ser sårt på henne*
*sukker stille*
*ser ned på sønnen*
- De trekker til deg...
- De blir trygge igjen... vent og se
*smiler forsiktig*

Enya:
*kommer og legger seg med Noah*
*rynker pannen svakt*
*sitter lyttende*
«Sikkert ingenting..»

Sina:
-Klart...
*blir stille en stund og bare holder om sønnen*
-Mamma og pappa snakker om å reise vekk i julen.
-Med meg og Xas... og...
*løfter blikket til ham og svelger*
-Og ungene?

Noah:
*holder ut armen for henne når hun kommer*
*trekker henne til seg og kysser henne mykt i håret*
-Går det bra med deg..?

Ather:
- Javel..
*smiler stramt*
- Hele julen...?
*ser kort på henne*

Enya:
*smiler tappert mot ham*
- Ja..
*stryker ham over brystkassen*
- Det er bare litt styr..
*humrer stille*
- Og med deg hunken min?

Sina:
*kan se at han ikke liker tanken*
*svelger*
-Vi trenger ikke snakke om det nå.
*smiler fort*
-Det er sent, jeg burde gå uansett...
*løfter sønnen over i armene hans*
*tar ikke blikket fra ham*
-Men takk for... takk.

Noah:
*humrer*
-Han føler det samme.
*gjesper stort og klemmer bedre om henne*
-Hun kommer til å bli bedre etterhvert..

Ather:
*sukker stille*
- Vi tar det senere...
- Men det går sikkert..
*smiler stramt*
*har medlidenhet for henne, men kjenner han virkelig vil ha henne ut*
*kjenner spenningen mellom dem blir for vanskelig og vond å stå i*

Enya:
- Ja jeg har ventet i nesten tredve år..
*humrer lett*
*klemmer seg inntil ham*
- Ja det ordner seg alltids

Sina:
*smiler svakt*
*vet ikke hva hun skal si, så presser ut et 'hade' og går ut døren*
*kjenner det er vondere enn forventet å høre skrittene hans gå tilbake til Emily*

Noah:
-Mhm..
*stryker hånden opp og ned over ryggen hennes*
-Det gjør det..
*gjesper stort igjen og legger ansiktet mot håret hennes*

Ather:
*åpner døra inn til soverommet*
*sukker tungt og lukker den bak seg*
*kryper oppi og inntil Emily*

Enya:
*smiler spakt*
- Jeg syntes jeg hørte henne prate..
*rynker pannen*
- Når jeg gikk forbi..

Emily:
*har en dårlig følelse i magen når han kommer tilbake*
*snur seg mot ham*
-Hvordan gikk det..?
*smiler spakt og stryker ham på kinnet*

Noah:
*rynker pannen hardere*
-Du tror vel ikke hun prater med Lewis..?

Ather:
- Hun har dratt nå..
*smiler fort mot henne*
- Feyktelig dumt hun kommer sånn når du er her
*sukker tungt*

Enya:
- Jeg vet ikke..
*sukker tungt*
- Lewis er dårlig nytt

Emily:
-Ikke tenk på det...
*smiler fort tilbake til ham*
*sniker seg inn i armkroken hans*
*biter seg i leppa*
-Har hun det bra?

Noah:
*sukker han og*
-Absolutt... vil du jeg skal gå og banke på til henne?

Ather:
*klemmer henne inntil seg*
- Nei..
*sukker stille*
*gjesper stort*
*lukker øynene igjen*

Enya:
- Nei.. hva hjelper det?
*ser skrått opp på ham*
*sukker stille*
- Det er som å helle bensin på bålet

Emily:
-Jeg er lei for det...
*hvisker opp mot ham*
*legger armen tilbake om ham*
-Det må være tøft for deg.

Noah:
*trekker på skuldrene*
-Du har vel rett...
*sukker*
*lukker øynene og klemmer bedre om henne*

Ather:
*klemmer om henne*
*kysser pannen*
- Rart..
*sukker tungt*
- Det kommer seg vel etter hvert

Enya:
*synes brått hun hører stønning før det blir musestille*
*rynker pannen hardt*
*blir liggende og lytte en stund til*

Emily:
-Ja, jeg håper det...
*hvisker mot ham*
*klemmer seg godt inntil ham og lukker øynene*
-Du fortjener ro.

Ather:
*klemmer om henne*
*sukker stille*
- Ro er fint..
*stryker hånda nedover kroppen hennes*
*humrer svakt*

Emily:
*kysser ham lett under haken*
-Jeg er trett, jeg.
*snur seg i armen hans og legger seg med ryggen inntil magen hans*
-God natt...

Ather:
*kjenner seg skuffet og avvist*
*legger en arm om henne*
- God natt..
*sukker tungt*
*prøver å få tankene på andre ting*

Emily:
*vet ikke hvorfor, men har en ekkel følelse*
*ligger våken og grubler en stund før hun sovner*

Sina:
*traver frem og tilbake på soveværelset hos foreldrene hele natten*
*prøver å tvinge tilbake minnene fra kvelden før*
*husker en intens følelse av redsel, og skjønner ikke hvor den kommer fra*
*stivner til idet et navn dukker opp i minnet hennes*
"Ravel"
*klarer overhodet ikke å sovne den natten*

Therana:
*ligger utslitt i Lewis’ armer*
*kjenner kroppen,hodet og hjertet er tilfredsstilt*
*klemmer hardt om armen hans*
*kysser hånda hans*
- Du er den eneste som forstår denne galskapen
*hører han humrer mot øret hennes*
*smiler varmt*
*lukker øynene sakte og utslitt*

Sencario:
*kan høre datteren trav frem og tilbake*
*reiser seg rolig fra sengen*
*går rolig ut og opp til henne*
*banker forsiktig på døra*
- Sina... er du våken?

Sina:
*svarer ikke helt med en gang*
*setter seg ned på sengekanten og gnir de kalde føttene mot hverandre*
*stirrer mot døren og svelger*
-Ja. Hva da?