Harry Potter - New and Improved

Sencario:
*åpner døra forsiktig*
*smiler forsiktig mot henne*
- Vil du ha selskap..?

Sina:
*smiler fort til ham*
-Du kommer vel inn uansett hva jeg sier.
*trekker bena opp i sengen, og til seg*
*legger armene om dem og haken på knærne*
-Hva skjer?

Sencario:
*smiler sårt mot henne*
- Du..
*kommer inn og setter seg ved siden av henne*
*smiler forsiktig*
- Jeg vet du ikke vil snakke... jeg skal ikke presse deg.
*stryker henne over ryggen*
- Jeg ville bare ikke at du skal sitte her ensom

Sina:
*trekker seg unna hånden hans*
-Hva skal jeg gjøre da, pappa?
*løfter blikket til ham*
*hever brynene lett*
-Jeg har ingen venner, Therana vil ikke se meg mer, Ather vil ikke se meg mer..

Sencario:
- Ja der er kjedelig nå..
*ser sårt på henne*
- Therana hun... kommer seg vel?
*smiler stramt*

Sina:
-Det tror jeg ikke.
-Hun er en lost cause..
*smiler kort til ham*
-Hun er ikke seg selv, jeg vet ikke hvem hun er lenger.. håpløs å prate med.. blir sint bare av blikk.
*ser mot veggen og svelger hardt*
-Jeg vet ikke om vi noensinne kan prate sammen igjen..

Sencario:
*ser sårt på henne*
*legger hendene rolig i fanget*
*sukker stille*
- Det er trist å høre..

Sina:
-Jeg vet det.
*kan kjenne klumpen i halsen vokser seg større*
-Hun er helt kokko..
*hvisker før hun løfter blikket mot ham*
-Vet du om hun går og prater med noen?

Sencario:
- Vel.
*sukker tungt*
- En skulle tro det... jeg har rådet Enya og Noah til det.
*smiler stramt*
- Men vel.

Sina:
-Hun er en voksen dame, hun bestemmer det selv..
*sukker lavt med ham*
*lener haken mot knærne igjen*
*er stille en stund*
-Ather har allerede ny dame..

Sencario:
*ser rolig over på henne*
*smiler stramt*
- Jeg har hørt snakk om denne Emily... i noen måneder før du kom hjem
*smiler forsiktig*
- Jeg tror nok dette kom mer som et sjokk på deg enn noen andre.. naturlig nok

Sina:
*nikker stille*
-Han.. ville jo så gjerne ha meg.
*lukker øynene tungt igjen*
-Han ville jo satse med meg på nytt, men så plutselig...
*drar hendene over ansiktet*

Sencario:
*stryker henne forsiktig over ryggen*
*sukker stille*
*kan se datteren har det veldig vondt*
*smiler stramt*

Sina:
-Og hun har møtt ungene!
*løfter blikket mot ham, mer sint denne gangen*
-Hvor tidlig er ikke det?!
-Å møte ungene mine!
-At hun skal holde dem, synge for dem, leke med dem.. mens jeg er her!?
*slår hånden ned i madrassen*
-Det er ikke rettferdig, pappa!

Sencario:
- Jeg forstår deg... jeg gjør virkelig det
*ser sårt på henne*
*sukker tungt*
- De har også visst om Emily lenge...
- Bor Ather og Emily sammen?
*rynker pannen*

Sina:
-Jeg vet ikke..
*drar hånden over pannen og sukker tungt*
-Hun sover der i alle fall..
*ser mot vinduet*
-Stakkars.. hun vet nok ikke alt det Ather sa til meg.
*legger hendene foran ansiktet igjen*

Sencario:
*ser forskende på henne*
- Nei.. kanskje ikke..
*hører bitterheten hennes*
*sukker stille*
- Men det er opp til ham.
*stryker henne over ryggen*

Sina:
*smiler bittert av bekymringen i stemmen hans*
-Slapp av, jeg skal ikke si noe.
-Det er ikke min plass...
*svelger og klemmer bedre om bena sine*

Sencario:
*smiler forsiktig mot henne*
- Uff...
- Mye har endret seg..
*blir stille*

Sina:
-Mm...
*løfter blikket til ham*
*smiler trist*
-Det var ikke meningen å bare blåse bort juleideen din..
-Det høres koselig ut...

Sencario:
- Nei jeg skjønner dette..
*smiler forsiktig mot henne*
- Det er lenge til

Sina:
-Mm.. jeg vil bare forsikre meg om at ungene er hos meg da.
*ser opp på ham og svelger*
-Det er sykt viktig for meg..

Sencario:
- Jeg skjønner det kjære deg
*smiler fort mot henne*
- Det ønsker vi også

Sina:
*smiler spakt til ham og nikker*
-Bra..
*gnir seg i øyet og kveler et gjesp*
-Er mamma våken og?

Sencario:
*humrer lett*
- Hun sover igjennom alt..
*himler med øynene*
- Det var jeg som våknet med dere små og