Harry Potter - New and Improved

Sencario:
*ser sårt etter sønnen*
*reiser seg og går etter*
*lukker døra inn til de andre*
- Abraxas...
*ser sårt på ham*
- Gi slipp på henne.. den hurpen har lekt nok med hjertet ditt nå

Abraxas:
-Jeg har det..! Jeg har jo det, far
*ser frustrert på ham*
*setter kaffekoppen fra seg*
-Men så kommer hun med sånne ting hver gang jeg er ferdig å tenke på henne
-Og nå...
*biter kjeven sammen og ser bort*
-Nå er hun borte igjen..

Sencario:
*synes helt fryktelig synd i sønnen*
*så at gnisten var tent hos ham*
*sukker tungt*
- Jeg er lei meg for dette.. at ting ble slik

Sina:
*ser at faren og Abraxas er midt inni en samtale*
*men har allerede fått på seg jakken sin*
-Vi drar.. hjem, nå!
-Jeg blir ikke her et sekund til.

Sencario:
*snur seg mot datteren*
- Er det så lurt?
*hever øyenbrynet høyt*
- Med Ravel på rømmen.. her er svartespanerne rundt oss

Sina:
-De er rundt oss hjemme og! De er rundt oss overalt!
-Men hjemme er i det minste.. hjemme.
-Og Noira og Theodin trenger oss, pappa.. de har mistet begge foreldrene sine nå.
*ser bedende på dem*
-Vær så snill, la oss dra... jeg føler meg ikke trygg her lenger.

Sencario:
*sukker tungt og hører datteren har rett*
*nikker rolig*
- Du har rett...
- La oss dra.
*smiler stramt*

Sina:
*ser takknemlig på ham*
*går raskt for å finne ungene og gir dem beskjed*
*løfter Cario opp og holder ham*
-Angela, ikke mas, bare pakk tingene dine og kom ned..!

Sencario:
*hører og kjenner på kaoset som brer seg rundt dem*
*sukker tungt og drar hendene over ansiktet*
- Og det var freden over...
*får samlet noen av barna*
- La oss dra

Abraxas:
*føler en slags merkelig lettelse over at barnet ikke er hans likevel*
*og skyldfølelse for at han er glad for at det er Adrians*
*ser at svartspanerne kommer til, og at moren forklarer situasjonen for dem*
*smiler stramt*
*får dratt hjem igjen etter deres godkjenning*

Therana:
*skriver et brev til Abraxas*
*forklarer at barna ikke er hans*
*ser tårevått på papiret*
« Det hadde jo vært det beste...»
*biter kjeven sammen*
*sender det avgårde*

Abraxas:
*får brevet etter de har fått samlet seg litt hos foreldrene*
*kan se svartspanerne stå utenfor vinduet*
*har lyst til å fnyse av brevet*
*ser at Sina ser på ham, og smiler stramt*
*bretter det sammen og legger det i lommen*
-Går det bra med deg?

Sina:
*rister på hodet og svelger*
*kan se at det ikke går bra med han heller*
-Mamma og de er dratt for å prate med Enya og Noah..

Theodin:
*kan høre prat fra stuen*
*legger armen forsiktig om Noira*
*klemmer stille om henne*
- Det ordner seg..
*hvisker mot henne*
*hører hun snufser*

Ather:
*ser uglen som kommer flyvende i hans retning*
*får en dårlig følelse*
*sukker irritert når han løsner brevet*
- Svarte faen..!
*ser oppgitt mot Emily ved siden av seg på bassengkanten*

Larissa:
*ser inn mot ungene og svelger*
*prater lavt sammen på kjøkkenet*
-Hvordan går det med dem...?

Emily:
*ligger og hører vannet klukke*
*hører banningen hans forstyrrer stillheten som har bredt seg rundt dem*
*åpner et øye og ser over på ham*
-Hmm...?
-Hva er det?
*skyver seg opp i sittende stilling*

Enya:
*sender ungene et sårt blikk*
*sukker tungt*
*sitter sammenknødd på kjøkkenstolen*
- De har det ikke så bra.. Noira tar det fryktelig tungt
*gråtekvalt i stemmen*

Ather:
- Lewis er forsvunnet og Therana er i Syria..
*krøller papiret rasende sammen*
*sukker irritert*
- Selvfølgelig... god jul

Larissa:
*strekker seg frem for å legge hånden om Enyas*
-Jeg er så lei for det...
*ser sårt på henne*
-Tenk at vi må gjennom dette igjen.
*svelger*

Emily:
*rynker pannen og setter seg helt opp*
*setter bena ned på bakken og kommer bort til hans solseng*
-Hva?
*får papiret ut av hånden hans og bretter det ut*
-Seriøst?
-Herregud...

Enya:
*sukker tungt*
*klemmer om hånda hennes*
- Ja..
*lener hodet i den andre hånda*
- Hvordan tar Xas det?
*rynker pannen svakt*

Ather:
*sukker oppgitt*
- Ja...
*biter kjeven ettertenksomt sammen*
*banner lavt*

Larissa:
*trekker på skuldrene*
-Ikke så godt å si.
-Han er taus, for det meste...
-Men Sina er vettskremt.. hun har ikke sagt noe, men..
*svelger hardt*
-Hva nøyaktig sa Therana? Fant han henne?

Emily:
*legger hånden til hans og ser sårt på ham*
*svelger*
-Burde vi dra hjem?

Enya:
- Hun sa at Ravel sladret..
*smiler sårt*
*svelger hardt*
- Noah har en egen teori men den får han stå for
*biter kjeven rasende sammen*

Ather:
*blir sittende en stund*
- Nei.. la oss bli..
*ser fort opp på henne*
*smiler stramt*

Larissa:
*ser over på Noah, men ser han er stille*
*klemmer hardere om Enyas hånd*
-Han vil ha barna..
-Når de er ute, kanskje hun får komme hjem igjen.

Emily:
-Ather...
*sukker og legger armen om ham*
*lener hodet mot skulderen hans*
-Det er familien din.. de trenger deg.
-Det gjør ingenting, vi kan dra tilbake hit en annen gang.

Enya:
- Hun drar ikke fra barna...
*ser sårt på henne*
- Aldri i verden..
*skuler mot Noah*

Ather:
*ser rolig opp på henne*
*sukker stille*
- Er du sikker?

Noah:
*møter Enyas blikk*
*sukker og hever et bryn*
-Hun dro fra to nå...
*kan høre Theodin og Noiras prat fra stuen*

Emily:
*løfter hodet og ser på ham*
*smiler spakt og stryker ham på kinnet*
-Selvsagt..
*reiser seg og tar håndkledet sitt med seg samtidig*

Enya:
*blir iskald i stemmen*
- For å redde livet til to andre
*smeller hånda i bordet*
- Hvordan kan du være så tykk i hodet!?
*freser mot ham*

Ather:
*sukker tungt*
- Greit.. da..
*reiser ser sakte*

Noah:
-Jeg er ikke...
*biter kjeven sammen*
*ser Larissa reiser seg for å lukke døren*
-Hun forlot barna sine, for å redde to som ikke engang er født enda, Enya!
-Jeg klarer ikke å se logikken i det...!!

Emily:
*kan se at han er satt ut*
*tar hånden hans i sin*
-Det ordner seg..
*smiler beroligende til ham*

Enya:
- Det er forskjell på kvinner og menn!
*freser*
- Hun vet det er liv!
*skuler på ham*
- Han tror Therana frivillig har dratt!
*snur blikket mot Larissa*

Ather:
*fnyser lett*
- Det gjør ikke det.
*klemmer om hånda hennes*
- Men.. sånn er det nå..