Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*møter blikket hennes og nikker*
*smiler mildt*
-Selvsagt.
-Føl deg som hjemme.

Therana:
*smiler spakt tilbake*
« En viss frihet..»
*setter seg ned foran peisen*
*tenner den og forsøker å kontakte forrldrene*

Adrian:
*går ut for å la henne prate i fred*

Noah:
*har ikke hørt noe fra Therana, men antar det bare tar lenger tid enn forventet*
*hører det knitrer i peisen*
*rynker pannen og reiser seg fra lenestolen*
-Therana?
-Hva skjer?

Therana:
*kjenner tårene kommer når hun hører stemmen hans*
- Hei..
*får ikke frem mer*
*hulker inn i hendene*

Enya:
*hører datteren gråt*
*kommer fort fra gangen*
- Hva skjer?
- Therana!?
*ser skrekkslagent mot peisen*

Noah:
-Therana?
*flytter seg nærmere*
*kjenner panikken stiger når han hører gråten hennes*
-Therana, hva skjer?
-Hva er det for noe?
-Hvorfor kontakter du oss her, hva er det?

Enya:
*kjenner panikken slår inn over henne*
- Er du i Syria!?
*stirrer på henne*
*kan se hun nikker*
*legger hånda for munnen*
- Hvordan i alle dager skjedde det!?
- Hvorfor !?

Noah:
*blir blek*
*kjenner han blir tørr i munnen*
-Er Sophia med deg?
-Therana.. hvordan fant de deg?

Therana:
*hulker inn i hendene*
- Adrian sier de er hans..!
- Det er tvillinger!
*tørr ikke løfte blikket mot dem*

Noah:
-Therana...
*bøyer seg frem og legger ansiktet i hendene*
"Selvfølgelig sier han det!!!"
*har lyst til å skjelle henne ut, men hører hun gråter*
*biter kjeven hardt sammen og banner inni seg*

Enya:
- Hvordan fikk han vite om det!?
*ser frustert mot peisen*
- Herregud..
«Vi må advare Sina!!»
*drar hendene over lårene*
- Er du sikker på at han snakker sant!?

Therana:
- Ja..
*hikser sårt*
*løfter blikket mot dem*

Noah:
*løfter hodet opp og ser inn i peisen på henne*
*møter blikket hennes*
-Therana, hvordan fant han deg?
*svelger hardt*

Therana:
- Ravel sladret
*okrer ikke innrømme at hun inviterte ham*
- Han er tilbake..
*skjelver i stemmen*

Noah:
*presser leppene hardt sammen*
*ser mot Enya, og ser at hun også tenker på Sina*
*reiser seg opp, irritert og drar hendene gjennom håret*
-Helvete..!

Therana:
- Ingen andre skal vite jeg er her..
*skjelver*
- Ikke Rafael eller noen..!
- Han sverger!!
*hikser stille*
- Sofia er her med meg..

Enya:
*kjenner hjertet synker*
- Du får i det minste gi beskjed!!
*freser*
- Det kan du hilse til ham og si!!
- Vi skal finne deg og få deg ut Ana!

Noah:
-Hun vil jo faen ikke ut, Enya.
*snur seg mot kona og freser lavt*
-Ser du ikke det?
-Hvordan faen ellers skulle Adrian ha funnet henne i Lewis' topp sikre leilighet?

Enya:
*ser iskaldt på Noah*
*snur ryggen til ham*
- Det ordner seg Ana..!
*skjelver i stemmen*
- OK??

Therana:
*hører stefarens ord*
*kjenner det blir for mye*
*slukker ilden i peisen*

Noah:
*biter kjeven hardt sammen*
*snur seg og ser ilden er gått ut*
-Hva faen skal vi si til ungene?
-Hmm..?!
-De har allerede mistet faren sin, og nå..!!

Noira:
*kommer gående ned trappene*
*biter seg hardt i lippa*
- Morfar??
*ser forskende på ham*

Noah:
*snur seg og smiler fort til Noira*
-Noira..!
-Skatten.. er du sulten?
-Jeg tror vi har litt resten fra frokost vil du vil ha lunsj.. rundstykker?
*går raskt inn på kjøkkenet*

Enya:
*ser forsiktig på barnebarnet*
*svelger hardt*
- Vennen..
- Det har skjedd noe med mamma
*kan se hun blir likblek*
*kan se Theodin kommer ned like etter*
*setter seg ned og forteller dem det*

Noah:
*setter seg for å skrive til resten av familien*
*syns de bør vite det*
*kommer inn til barnebarna etterpå og setter seg ned ved dem*
*har ikke ord, så sier ikke mye*

Sina:
*er likblek når hun får brevet fra morens hender*
*må sette seg for å ikke falle rett i bakken*
-Nei...

Sencario:
*løfter blikket fra kaffikoppen*
*ser forskende på Abraxas*
*hever øyenbrynet lett mot Sina*
- Alt i orden kjære ?

Sina:
-Nei...
*ser opp på broren med tårer i øynene*
-Jeg er så lei for det Xas...
*ser han kommer opp på bena med en gang*
*rekker ham brevet med en skjelvende hånd*
-Therana er borte...

Sencario:
*stirrer fra den ene til den andre*
- Borte!?
*kommer seg kjapt på bena*
- Hvordan borte ?
*ser forvirret fra den ene til den andre*

Abraxas:
-I Syria.
*kjenner hjertet synker*
*rekker faren brevet*
-Og.. overraskelse, barnet er ikke mitt.
*smiler stramt og reiser seg fra frokostbordet*
*tar med seg kaffekoppen og går inn i stuen*