Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*følger henne med blikket*
*smiler fort når blikkene deres møtes*
*klemmer om Sophia og reiser seg*
-Jeg skal la deg mate dem i fred..

Therana:
- Bare bli..
*får ungene til brystene*
*smiler fort til ammen*
- Du burde bli vant med det..
*ser rolig over på ham*

Adrian:
*ser tilbake på henne og stryker datteren over håret*
-Det sømmer seg ikke.
*smiler stramt*
-Jeg kommer tilbake når du er ferdig.

Therana:
*kjenner små kranglene irriterer henne grenseløst*
- Neivel.
*snur blikket ned mot ungene*
« Velg å ikke ligg i samme seng som meg og ungene du....»
*kjenner magen vrenges av sjalusi*
*føler seg forferdelig nedbrutt*

Adrian:
*kjenner det fortsatt er ubehagelig å tenke på hva som hendte med henne*
*kysser Sophia i håret og setter henne ned ved lekene hennes*
*finner seg en drink, men har drukket den opp når han kommer tilbake til Therana*

Therana:
*lar ammene hjelpe med å få tvillingene ned i vuggene igjen*
*smiler varmt ned mot dem*
*ser de sovner kjapt*
*kjenner tankene flyter til Theodin og Noira*
« Hva faen holder du på med Ana..?»
*kjenner tvilen biter i henne*
*hører sønnens, ektemannens og familiens anklager i hodet*
*svelger bort klumpen i halsen*
« Du gjør mer nytte for deg her.»

Adrian:
*setter seg ned på sengekanten*
*kan se at tankene hennes er et helt annet sted*
*løfter hånden for å stryke håret hennes unna*
-Kan jeg gjøre noe for deg?

Therana:
*snur blikket mot ham når han rører håret hennes*
*kjenner pulsen stiger noe når han rører ved henne*
*rister stille på hodet*
- Nei.. Hva skulle det være?
*smiler stramt*
*snur blikket fort mot ungene*

Adrian:
-Jeg vet ikke.
*smiler stramt og trekker hånden bort igjen*
*legger den i fanget sitt*
-Det er derfor jeg spør.

Therana:
*ser fort på ham*
- Jeg vet du mener det bare godt..
*biter seg i lippa*
- Jeg vil bare ha barna nære.. jeg trenger det nå

Adrian:
*nikker*
-Selvsagt.
*rynker brynene lett*
-Ingen kommer til å ta de fra deg.

Therana:
*blir stille*
- Nei..
« Ikke bare våre barn...»
*klemmer hendene inn i madrassen*
- Hvisker hoffet om meg nå, når jeg ikke viser meg ?

Adrian:
-Hvis det er en ting du kan stole på, så er det at de prater.
*smiler stramt til henne*
-Men det er bare rykter.
-Du skulle hørt alle tingene de har sagt om meg opp gjennom.
*ser på hendene hennes, hvor anspent hun er*

Therana:
*smiler kort*
- Gleder meg..
*ser stivt fremfor seg*
*presser lippene sammen*
*kjenner tårene sniker seg innpå når hun spør*
- Hvor er du om nettene?

Adrian:
*ser lenge på henne*
*setter seg rolig nærmere*
-Hva mener du?

Therana:
- Du vet hva jeg mener
*ser stramt på ham*
*knytter hendene hardt ned i madrassen*

Adrian:
*rister på hodet og ser alvorlig på henne*
-Jeg var under inntrykket av at du ikke ville ha meg her.
-Men hvis det ikke er tilfellet...
*tar hånden hennes i sin*
*sukker*
-Ikke se sånn på meg.

Therana:
*kjenner tårene kommer*
- Selvfølgelig vil jeg ha deg her!
*freser nærmest*
*prøver å blunke bort tårene og svelge ned den spake stemmen*
- Du har unngått meg.. jeg har ikke sagt noe om å ikke ha deg her!

Adrian:
-Nei, det har du ikke
*sukker lavt når hun begynner å gråte*
*setter seg bedre opp og tørker kinnene hennes med den andre hånden*
-Men du har skvettet til hver gang jeg har vist meg
-Unngått meg med kropp og blikk..

Therana:
*biter kjeven sammen*
*lar ham stryke henne over kinnene*
- Jeg gjør det ikke med vilje.
*hvisker forpint*

Adrian:
-Nei...
*smiler spakt til henne*
-Men nå vet jeg det.
-Så nå blir jeg.
*holder ansiktet hennes mellom hendene sine*

Therana:
*lukker øynene og lar tårene trille*
*prøver å nikke*
- Takk..
*hvisker spakt*

Adrian:
*reiser seg og sparker av seg skoene*
*kommer opp i sengen til henne og legger armen om skuldrene hennes*
*trekker henne inntil seg og kysser henne mykt på pannen*
-Ikke gråt..

Therana:
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*stryker ham forsiktig over brystkassen*
*lukker øynene og prøver å stanse tårene*
- Unnskyld..
*hvisker sårt*

Adrian:
*legger hodet sitt over hennes*
*biter kjeven hardt sammen*
*klemmer henne tett inntil seg*
-Jeg er så lei for at dette hendte med deg.
-Det skal aldri skje igjen.