Harry Potter - New and Improved

Lewis:
- Nei..
*senker blikket i bordet*
- Jeg har ikke lyst å sende henne dit..
*biter kjeven sammen*

Abraxas:
-Nei, jeg ser den, men det er best for henne.
-Du skjønner det?
*ser spørrende på ham*
-Hun klarer åpenbart ikke dette nå..

Lewis:
- Ja jeg skjønner det
*snerrer*
*sukker oppgitt*
- Ja...
- Men det er mange folk på sykehuset..

Abraxas:
-Det er rolig på den psykiatriske avdelingen.
*ser alvorlig på ham*
-Det kommer til å gå fint..

Lewis:
*nikker rolig*
- Faen jeg begynner å bli paranoid jeg og..
*smiler stramt*
- Men de når jo ikke inn..
*drar hendene over ansiktet*
- Ville du.. sett etter henne?
*ser alvorlig på ham*
- Hun kommer til å hate meg når jeg legger henne inn

Abraxas:
-Hun kommer til å hate oss alle.
*men nikker*
-Men ja, jeg skal gjøre det.
*drar en hånd over kjaken*
-Selvsagt..
*ser mot ungene*
-Du burde sende dem til Galtvort før du gjør det.

Lewis:
- Ja.
*ser fort mot Theodin og Noira*
- Jeg får prate med dem senere..
*sukker tungt*

Abraxas:
-Gjør det
*smiler fort*
*ser mot søsteren og kjenner et stikk av dårlig samvittighet*
-De skjønner mer enn vi tror..

Lewis:
- Ja.
*ser rolig over på Noira*
- Noira må iallefall på Galtvort først..
*biter kjeven sammen*

Abraxas:
-Absolutt
*nikker seg enig*
-Ellers kommer hun til å freake.
*smiler stramt*
-Få henne dit i morgen tidlig. Jo raskere, jo bedre.

Lewis:
*nikker rolig*
*ser skrått på ham*
*kaster et blikk mot døra til stuen*
*sukker rasende*
- Vi skal knuse dem.

Abraxas:
*nikker til det han sier*
*knytter hendene sine*
-Tro meg, det skal vi.
-Det skal vi...
*sukker*
*ser over på Lewis*
-Hvordan går det med nesen forresten?

Lewis:
*reiser seg og ser kort på ham*
*snøfter og går mot ungene*

Abraxas:
*ser etter ham og rister lett på hodet*
*setter seg bort til Ather istedenfor*
-Der var en trøtt liten kar.
*flirer av Cario som strever med å holde seg våken på fanget hans*
*løfter blikket til Ather *
-Hvordan går det?

Ather:
*ser rolig ned på sønnen*
*humrer kort*
- Vi burde komme oss hjemover snart Alva..
- Eller skulle dere ut og spise?
*ser over på Lewis*

Lewis:
*ser stresset på dem*
- Vi tar det en annen kveld hva?
*smiler fort*
- Enya har jo stappet i oss så mye mat at ingen kan være sultne..

Alva:
-Må vi?
*sukker*
*er midt i en samtale med de tre andre*
*men må kvele et gjesp*

Ather:
*smiler svakt*
- Ja det må vi.
*humrer lett*
- Dere er jo helt gåene...
*rister på hodet*

Lewis:
*trekker Enya til side*
*får bekreftet det han håpet på*
*nikker rolig*
- Takk.
*smiler varmt mot henne*
- Virkelig.
*ser over på Noira og Theodin*
- Så slipper de se det

Sina:
-Kom her først skatt
*vinker Alva til seg før hun går til faren*
*legger begge armer om henne og knuger henne til seg*
-Da sees vi i morgen.
*smiler varmt til henne og kysser henne i håret*
-Ikke sant?

Noah:
*kommer inn i stuen og ser Enya og Lewis stå på kjøkkenet*
-Hun sluknet fullstendig..
-Skal jeg bære henne ovenpå når ungene er gått?

Lewis:
*ser rolig over på Noah*
*smiler fort*
- Takk skal dere ha.
*sukker tungt*
- Jeg vil ikke at dette skal gå ut over deres..

Ather:
*smiler varmt ned mot ungene*
*ser ned på sønnen som har sovnet inntil brystkassen hans*
- Vi sees i morgen
*smiler forsiktig mot Sina*

Noah:
-Ikke tenk på det.
-Hun er datteren vår.
*legger armen om Enya og klemmer om henne*
-Du har gjort mer enn nok nå.
*smiler raskt mot Lewis*
-Ta vare på ungene.

Sina:
-La meg si hade..
*kommer bort til ham*
*vil ikke vekke sønnen men klarer ikke la vær å røre ved ham*
*kysser ham i det myke håret*
-Sees i morgen
*smiler raskt mot Ather og tar et skritt tilbake*

Lewis:
*smiler fort mot dem*
*nikker rolig*
- Vel.. igjen.. takk
*smiler varmt*
*ser ungene skjønner noe er på gang*
*går bort til dem og legger armene om dem*
*får dem med seg mot døra*

Ather:
- Vi sees i morgen
*smiler fort mot henne*
- Det gleder vi oss til

Sina:
*nikker og smiler fort*
*ser at Lewis drar med ungene samtidig som Ather drar med hennes*
*går for å ta farvel med Enya og Noah*
-Blir Therana her over natten?

Enya:
*smiler sårt*
- Ja.. det er nok best..
*gir Sina en kjapp klem*
- Det ordner seg.. hun trenger nok litt pause

Sina:
*nikker rolig*
-Vi er ikke på talefot akkurat nå..
*svelger*
-Men hvis det er noe jeg kan gjøre, så si fra

Enya:
- Ta vare på deg selv du
*smiler varmere*
*vil ikke grave i hvorfor de ikke snakker sammen*
*blitt vant til det etter Syria turene*