Harry Potter - New and Improved

Sina:
-Takk
*tror ikke Enya hadde smilt så varmt til henne hadde hun visst alt*
-Vi sees.. takk for middagen
*smiler fort og snur seg for å gå*
*griper jakken sin på veien ut og immiverer hjem*

Lewis:
*blir sittende og prate lenge med ungene*
*smiler forsiktig ned mot dem*
- Det går fint..
*kysser pannen til Noira*
- Det ordner seg.. mamma trenger bare en pause vet du

Adrian:
*må nesten fnyse av hvor lett det er å komme seg inn i huset til Enya og Noah*
*låser døren og gjør rommet lydtett når han er inne hos Therana*
*kan se at de må ha gitt henne noe for at hun skal sovne*
*setter seg på sengekanten og legger en hånd på pannen hennes for å prøve å vekke henne*

Therana:
*helt slått ut*
*kjenner noen tar på pannen hennes men klarer ikke helt å samle krefter til å skubbe den bort*
*stønner svakt*
*glipper med øynene*
- Lu... la være..

Adrian:
*kan se øynene hennes bevege seg under øyelokkene hennes*
-Ikke kall meg det, Ana.
*stryker hånden videre inn i håret hennes*

Therana:
*rynker pannen og prøver å vri seg rundt*
- Satan..
*hvisker irritert*
- Klapp igjen.. gå til Sina..!!
*glipper igjen med øynene*

Adrian:
*legger seg mer over henne*
*stryker den andre hånden til kinnet hennes*
-Ana, se på meg.
-Det er ikke Lewis, slapp av..

Therana:
*åpner øynene*
*klarer ikke fokusere og skjønne hvem hun ser på før det har fått en stund*
- Adrian
*kjenner seg lettet, men kjenner panikken setter inn*

Adrian:
-Det var lenge siden.
*humrer lavt*
-Hvordan føler du deg?
*kan se at hun fortsatt er omtåket*

Therana:
*kjenner magen synker når han humrer*
*prøver å sette seg opp*
- Hva faen Adrian..?!
- Ikke en jævla lyd på en måned..!
*våkner brått mer til*

Adrian:
-Forventet du virkelig at jeg skulle kontakte deg mens du var i den kjelleren full av vakter?
*slipper henne så hun kan sette seg opp*
-Jeg måtte vente til du kom deg et annet sted..
-Det er ikke min feil at det tok så lang tid.
*hever et bryn*

Therana:
*kjenner en kvalme bygger seg opp*
*stirrer uforstående på ham*
- Er alt ok med dem!?
*kjenner stemmen sprikker og tårene står ut av øynene*

Adrian:
-De har det fint.
-Sophia spør etter deg hver dag.
*smiler spakt*
-Det er på tide at du kommer hjem til oss nå.

Therana:
*ser sårt på ham*
- Gjør hun?
*legger hodet i hendene*
*vet han hater å se henne gråte*
*kjenner panikken stiger i henne*
« Hvordan kom han seg inn!? Er ungene trygge!? Hvor er alle!?»

Adrian:
-Ana..
*ser spørrende på henne*
-Jeg sa jo jeg skulle hente deg.
-Ting har bare tatt lenger tid enn jeg forutså.
*strekker ut hånden mot hennes*
-Kom nå.. så drar vi til ungene.

Therana:
*kjenner miksturen hun fikk av Lewis åpner alle tårekanaler*
*klemmer hardt og sårt om hånda hans*
*nikker stille*
« Jeg orker ikke dette igjen»
- Hva med Ruby..?

Adrian:
*stryker tommelen over håndbaken hennes*
-Ikke bekymre deg for Ruby.
-La meg håndtere henne.
-Ting er annerledes nå..
-Rafael og Ravel er døde, og all makten hun hadde gjennom dem er like død.

Therana:
*svelger hardt*
*ser sårt opp på ham*
- Unnskyld..
*hvisker spakt*
*hikser*
- Alt er min skyld
*lener seg inntil ham*

Adrian:
-Din skyld?
*rynker pannen og legger begge armene om henne*
*kysser henne i håret*
-Det var Ravels om startet dette helvete..
*freser lavt*

Therana:
*klemmer seg sårt inntil ham*
*hikser stille*
*kjenner lukten av ham, varmen fra ham*
*lukker øynene og gråter stille inntil ham*

Adrian:
-Det er over nå.. du trenger ikke å være bekymret mer.
*klemmer godt om henne*
*legger hodet sitt over hennes*

Therana:
*hører hjertet hans slår igjennom den tynne skjorta*
*kjenner det roer henne ned*
*svelger sårt*
- Jeg er redd for å dra igjen... Noira hun..

Adrian:
*så for seg dette komme*
*slipper ut et lavt sukk*
-Ana..
*stryker henne over ryggen*
-Er det ikke dette du har ventet på?

Therana:
- Du vet ikke hvordan det er å være så splittet..!
*skjelver inntil ham*
*lukker øynene sårt*

Adrian:
-Nei.. du har rett, det gjør jeg ikke.
*stryker henne over håret*
-Men du må ta et valg.. hva ønsker du?