Harry Potter - New and Improved

Rafael:
*setter seg ned og holder øyenkontakten med Cario*
*holder blikket hans lenge*
*klarer å manuvrere seg igjennom minnene hans*
*smiler lurt for seg selv*
- Alexandria. Egypt.
*reiser seg sakte*
- Det er der han er

Delia:
*hører gutten begynner å gråte etter Rafael slipper ham*
*ser med spenning mot mannen sin*
-Jeg gir beskjed til Rådet med en gang
*fyker ut døren*

Ather:
*løfter Cario opp og klemmer ham inntil seg*
- Så flink du var..
*vugger forsiktig på ham*
*smiler anspent til Alva*
*vil løpe etter og få høre hva Rafael så*
*kan samtidig se at ungene trenger ham*
- Kom..
*trekker dem med seg bort*

Delia:
*kjenner blodet bruse i årene*
*møter på Ruby utenfor*
*forteller henne, og ser for første gang på lenge håp i øynene hennes*
*ser Rafael kommer etter henne*
-Hva så du, så du Ravel?

Rafael:
- Nei.
- Men jeg så nok til å forstå hvor han skjuler seg.
*løfter haken ørlite*
*kjenner tanken på å ha overtaket gjør at blodet bruser frisk igjennom ham på ny*
- Alexandria.

Delia:
*stryker ham over armen*
-Nå må vi være smarte..
*ser mer alvorlig på ham*
*kjenner håpet daler litt*
-Du vet aldri.. kanskje Ravel har plantet det der, med ønske om at vi skal bite på?

Rafael:
- Jeg kjenner min bror.
*ser alvorlig på forsamlingen*
- Han vil heller se meg frustert over å ikke vite noe enn å plante spor...
- Han vet jeg knekker sinn lettere enn ham
*går rolig over gulvet*
*folder hendene sammen*
- Alexandria er en labyrint.. en oldtidsby med mange, mange skjulesteder... men de er under jorden

Delia:
*trekker seg litt fra ham så han kan styre showet*
*kan se at de fleste har fått den samme kamplysten tilbake i øynene som det hun så hos Ruby*
*ser hun sitter med hånden i Adrians*
-Vi er i alle fall nærmere enn det vi har vært

Rafael:
*sender Delia et kort blikk*
*smiler lurt*
- Vi har en alliert som ikke lenger er til å stole på.
- Det er tydelig at vår venn i presidenten ikke lenger er lojal mot oss.
*freser irritert*
- Sørg for at det blir konsekvenser
*ser på rådsmennene*
- Og vi trenger våren spioner nå i Alexandria.
- Ravel er ikke flink med å skjule sine spor når en først finner et..

Adrian:
*ser samtlige nikker og går for å gjøre som Rafael gir beskjed om*
*kjenner Rubys lepper mot kinnet sitt*
*smiler stramt mot henne*
*reiser seg først når de fleste har gått ut*
-Du er helt sikker, Rafael?
*møter alvorlig blikket hans*

Rafael:
*ser rådsmennene får fart på seg*
*ser en blir sittende med et usikkert blikk*
*smiler bestemt mot Adrian*
- Ja jeg er sikker.

Adrian:
*ser lenge i øynene hans*
*nikker etterhvert*
-Jeg håper du har rett.
-Det gjør jeg virkelig..
*smiler fort mot ham*
-Takk.

Rafael:
- Han har min sønn.
*holder blikket hans*
- Jeg vil ikke gjøre noe for å risikere liv

Adrian:
-Selvsagt ikke.
*rynker brynene lett*
-Bare sørg for at alle kommer levende derfra.
-Ikke bare barna..

Rafael:
*ser noe overrasket på ham*
*hadde trodd følelsene hans for Therana hadde fallert*
*nikker bestemt*
- Ravel skal få sin straff..og denne lakeien Lewis med

Adrian:
-Bra.. fint.
*smiler stramt*
-Drep dem med første mulighet.
-De har kommet seg ut av grepet vårt for mange ganger

Rafael;
*nikker rolig*
- Du har rett.
*ser tankefullt på ham*
- Hvor langt tror du de har kommet med arbeidet?

Adrian:
-På så mange måneder, kan man få gjort mye
-Jeg tviler på at Ravel ligger på latsiden
*trekker en hånd over kjaken*
-Det overrasker meg at han lot de barna gå.. det er ikke likt ham

Rafael:
- Nei...
*blir svært tankefull*
- Jeg tror uansett det ikke er et godt tegn.
*biter kjeven sammen*
- Hva tenker du om Therana?

Adrian:
*sender ham et kort blikk*
*vet ikke hvor langt bak Ruby står*
-At barna hennes savner henne.
*smiler stramt*

Rafael:
- Du er ikke dum.
*kunne ikke bry seg mindre om Ruby og hennes fintfølende ører*
- Therana er også en del av profetien

Adrian:
-Rafael..
*holder opp en hånd*
-Vil du unnskylde meg?
*smiler stramt*
*snur seg og går fra ham*
*vil ikke høre snakk om det*

Rafael:
*krysser armene*
*følger ham med blikket*
- Jeg må ha et svar Adrian.
- Hvis hun er fullstendig tømt... vil du jeg skal ende det?

Adrian:
-Få henne tilbake, det er alt jeg sier.
-Om hun har krefter eller ikke..
*biter kjeven sammen*
-Det bryr jeg meg ikke om.

Rafael:
- Jeg snakker ikke om krefter Adrian.
*ser lenge på ham*
- Jeg mener sinnet.
- Hun har fryktelig med krefter i seg