Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
-Hva da, slik?
*blir hardere han og øyeblikkelig*
-Hva vil du egentlig?
-At jeg skal si deg imot og starte en krangel?

Delia:
-Jeg håper du vil la oss prate med Alva, Ather.
*holder blikket på ryggen hans*
-Du skjønner vel hvor viktig det er nå, mens ting fortsatt er ferskt..

Therana:
- Du er så aggressiv!
*prøver å roe seg*
- Det er ikke min feil dette..!
*peker mot magen*

Ather:
- Jeg skal være til stede
*setter blikket i Delia*
*klemmer hardere om ungene*

Abraxas:
*irriterer ham mer når hun peker mot magen*
*hadde glemt det i et par sekunder*
-Jeg vet da det..!!
*drar begge hendene over hodet*
-For faen, Therana...

Delia:
-Selvsagt.
*smiler vennlig*
*ser over mot jenta*
*ser ansiktet hennes er grimet av gråten*
-Kom og sett deg, Alva.

Alva:
*slipper ikke taket om broren*
*skotter mot Ather*
*svelger og går rolig mot henne*
-Hvor er vi nå..?

Therana:
« Nå har jeg mistet ham og.»
*legger armene om seg selv*
- Jeg går nå.
*gråtekvalt i stemmen*
*snur på helene og går mot døra*

Ather:
- Dere er trygge og i Syria.
*holder ennå armen om Alva*
*holder blikket på Cario, redd hun skal miste ham*

Abraxas:
-Nei, vær så snill...
*går raskt etter henne*
*stiller seg foran døren*
-Kan vi snakke sammen bare én gang uten at det ender slik?
*setter blikket i henne*
-Hvis du har tenkt å gjøre noe... så må jeg vite om det.

Delia:
-Absolutt helt trygge
*smiler så beroligende hun kan*
*men ser det ikke hjelper så mye*
-Alva, jeg vet det kan være vanskelig å huske, men vet du noe om hvor dere var?
*får et kontant nei*
*presser leppene sammen*
-Husker du noe om hvordan det så ut..? Var det fjell, vann, ørken...?

Alva:
-Jeg vet ikke
*rister på hodet*
-Vi fikk ikke gå ut
-Bare Ravel og hans venner fikk det.
-Jeg vet ikke
*hvisker*

Therana:
- Når sjansen byr seg.
*setter blikket likt i ham*
- Det går ikke alltids ann å planlegge alt!

Ather:
*ser granskende på datteren*
- Hvordan går det med mamma og Angela?

Abraxas:
*biter kjeven sammen*
*trekker seg til siden så hun kan gå forbi*

Alva:
-Har ikke sett mamma.. på kjempelenge
*tørker kinnet raskt*
*ser hvordan broren trekkes mot faren*
*svelger og slipper hånden hans*
*ser han kneker seg til Ather*
-Angela er i trening hele tiden.. har ikke sett så mye til henne og
-Men jeg tror hun har det fint...

Therana:
*ser forvirret og spørrende på ham*
« Var det ikke dette du ikke ville skulle skje!?»
*tramper forbi ham og ut*

Ather:
*trekker et lettet sukk*
*men kjenner tanken på at det hele kan være innøvd stresser ham*
- Trener?

Alva:
-Mhm..
-Hun, Theodin, Alexander og Isabell.
*veksler mellom å se på faren og på Delia*
-Jeg...
*svelger*
-Det er alt jeg vet.

Delia:
*er ikke overrasket*
*sukker lavt og reiser seg*
-Vent her...
*går for å hente Rafael*
-Skatt..
*kikker inn på kontoret hans*
-Athers barn er her.

Ather:
*setter seg ned til ungene*
*klemmer Cario tett inntil seg*
*ser sårt på Alva*
- Har Ravel vært snill med dere?
*holder henne fast i skulderen*

Rafael:
*spretter opp umiddelbart*
- Tilkall Adrian
*går kjapt nedover sammen med henne*
*håper på å finne ledespor i sinnene deres*

Alva:
-Han er alltid sur.
*ser hvordan Cario lener seg mot faren*
-Jeg tror mamma fikk overtalt ham til å sende oss hit...
*må bite seg i leppen for å ikke gråte*

Delia:
*svelger*
*ser etter ham*
-Vær forsiktig med dem, Rafael..!
*kan se han fyker avgårde*
*går for å gi beskjed til Adrian og Ruby*

Ather:
*klemmer henne tett inntil seg igjen*
- Jeg er så glad i dere..
*hvisker*
- Og jeg har vært så bekymret
*hører døra går opp ham kort tid etter*
*holder beskyttende om barna*

Rafael:
*kommer rolig inn i rommet*
*smiler rolig*
- Alva... og lille Cario.
*går sakte innover i rommet for ikke å skremme dem*

Alva:
*tror et øyeblikk det er Ravel som kommer*
*trekker seg umiddelbart inntil faren*
-Hun har jo allerede spurt, jeg vet ingenting..!

Rafael:
*ser at ungene er vettskremte*
*setter seg rolig ned foran dem*
- Dere er trygge her.
- Vi vil ta Ravel.
- Men vi trenger litt hjelp

Alva:
*repeterer bare det hun har blitt bedt om å si*
*løfter blikket til faren*
*ser bedende på ham og svelger*
-Jeg vet ingenting..

Rafael:
- Får jeg se deg i øynene Alva?
*vet at Ather forstår hva han vil*
*ser han langsomt nikker*

Alva:
*nøler lenge*
*kan se at faren nikker*
*snur hodet og møter Rafaels blikk*
*gisper når hun blir sugd inn i øynene hans*

Rafael:
*gransker sinnet hennes*
*finner ikke så mye som et lite spor*
*men finner Ravels glisende ansikt*
*trekker seg ut*
- Du gjorde det vel Alva.
*reiser seg*
*ser fort på Delia*
- Samle rådet

Adrian:
*kommer inn akkurat idet Rafael bryter inn i Alvas hode*
*kjenner skuldrene siger sammen*
-Ingenting?

Delia:
*ser sårt mot sønnen*
*nikker til det Rafael sier*
*griper om kjoleskjørtet og skyndter seg ut*

Rafael:
*ser hvor skuffet Adrian er*
- Jeg så Isabell.
*smiler stramt*
- Hun blir sterkere Adrian.

Adrian:
*skuler bare mot ham*
-Det gir meg ingen glede av å vite.
*snur seg og slamrer døren igjen bak seg*

Rafael:
*holder blikket på Alva*
*ser så på Cario*
*rynker pannen*
- La meg prøve gutten også

Alva:
*stiller seg foran Cario*
-Nei..!
*svelger nervøst*
*kjenner seg fortsatt svimmel etter at han gjorde det mot henne*
-Han er for liten, han vet ingenting!

Ather:
*rynker pannen av datteren*
« Kan han skjule noe som hun beskytter?»
*ser kort på Rafael*
« Han forlanger det»
- Alva det går fint..
*prøver å trekke henne til side*

Alva:
*ser fort på faren*
*svelger tungt og trekker seg bort*
*ser på lillebroren, som ikke skjønner alvoret*
*holder godt om hånden hans*