Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*flirer*
- Men så er jeg ikke hvem som helst
*hever øyenbrynet og smiler kjekt*

Isabell:
*smiler tilbake*
-Nei, det er sant.
-Du er spesiell du, Theodin..
*bøyer seg opp for å kysse leppene hans*

Adrian:
*river bort teppet og tar dem i fersk gjerning*
-Isabell..
*er lett advarende i stemmen*
*kan se at hun spretter fra gutten*
*setter blikket i Theodin*
-Hva gjør dere her, borte fra selskapet?

Theodin:
*stivner helt til*
*ser fort og flyktig på Isabell*
*svelger hardt*
- Em...

Adrian:
-Gå tilbake til de andre.
*ser kort på datteren*
*setter blikket i henne når hun nøler*
-Nå. Jeg skal bare prate litt med Theodin.

Isabell:
*svelger*
*nikker fort*
*ser seg tilbake over skulderen mot Theodin en gang før hun skyndter seg bort*

Adrian:
*legger armene i kors over brystet*
*ser alvorlig på ham*
-Vil du forklare?

Theodin:
*vet virkelig ikke hva han skal si*
*senker blikket*
- Jeg har ingen unnskyldning..
*ser ned på bena sine*

Adrian:
-Jeg håper jeg slipper å finne dere slik noen gang igjen.
*holder blikket på ham*
-Jeg skal være læremesteren din, ikke bli din svigerfar.
-Om det viser seg at du er en god lærling, vil jeg sørge for at fremtiden din her blir god og fruktbar.
-Men Isabell er av adelig blod... og det er ikke du.
-Hold deg unna henne.

Theodin:
*vet bedre enn å si imot ham*
- Tilgi meg mester Adrian
*holder hendene på ryggen*
*sørger for å holde et lyvekors med fingrene*
« Du nevnte ikke stefar»

Adrian:
*nikker raskt*
-La oss gå tilbake.
-Dansen fortsetter, og det er nok av pene, unge jenter å danse med.
*smiler stramt til ham og snur seg*
*venter at han følger med*

Theodin:
*himler med øynene når han snur ryggen til*
- Vil mor komme til dansen?
*går etter ham*

Adrian:
-Nei.
-Hun kommer ikke hit på en stund.
*svarer bare kort*

Theodin:
- Får hun ingen læremester?
*gir seg ikke*
*kjenner magen synker*
« Hva har de gjort med henne?»

Adrian:
-Ting er ikke bestemt enda.
-Ting tar tid.
*snur seg mot ham*
*klarer å mane frem et beroligende blikk*
*vil ikke at Theodin skal begynne å stresse*
*trenger ikke det*
-Men ikke bekymre deg for henne.
-Vi skal konsentrere oss om dine krefter nå fremover.

Theodin:
*blir ikke beroliget*
*snarere tvert om*
*knytter hendene sammen*
*nikker stille*
- Javel mester...

Adrian:
*finner blikket hans*
-Godt.
*nikker raskt*
-La oss gå inn nå.
*snur seg og går inn i salen etter ham*

Theodin:
*gjør som han får beskjed om*
*tørr ikke søke etter Isabell med blikket*
*akter å la henne undersøke videre med Adrian*
« Hvor er hun da?»
*setter seg hardt ned*

Rafael:
*kan se hvor rødmende Isabell er*
*og ser Theodins opprørte blikk*
*hever øyenbrynet lett*
*ser rolig på Delia*
*humrer lett*

Delia:
-Ung kjærlighet.
*smiler spakt opp til ektemannen sin*
*stryker hånden over låret hans*
-Godt at Adrian fant dem.
*sukker*
-Hun vet hva som venter henne.

Rafael:
- Men det hadde vært interessant..
*legger hånda si over hennes*
*klemmer forsiktig*

Delia:
-Hva da?
-Isabell og Theodin?
*rynker pannen ørlite*
-Vel..

Rafael:
- Det er ingen garanti selvfølgelig for et sterkt barn.
- Men om kraften ville det.
*snur blikket ut i salen*
- Vil du danse i kveld?

Delia:
-Det er en idé, selvfølgelig.
-Foreldrene deres er gift, men det har ikke satt noen stopper for andre før.
*smiler kort*
*stryker ham over hånden*
-Jeg takker ja til enhver sjanse til å svinge meg i armene dine, kjære

Rafael:
- Så godt
*finner hånda hennes*
*kysser den og reiser seg*
*trekker henne med seg til dansegulvet*

Delia:
-Alexander ligner mer på deg enn jeg husket.
*smiler varmt opp til Rafael*
-Han er blitt stor.

Rafael:
*hever øyenbrynet*
- Synes du?
*smiler fort*
- Jeg ser ingen likheter..

Delia:
-Å joda.
-Bare gi ham litt tid på å vokse seg høyere..
-Og litt mer muskler.
-Dere kommer til å se ut som tvillinger.
*humrer mot ham*

Rafael:
*smiler stramt*
- La ikke alle finne ut av det.
- Det kan bli en svakhet
*retter seg i ryggen*