Harry Potter - New and Improved

Therana:
*ser soldatene holder seg nærmere enn normalt*
*biter kjeven irritert sammen*
- Det er da enda godt.
*smiler fort*
- Men du savner dem..
*går inn i en av stuene*
*drar hendene over hodet*
*flirer*
- De tror jeg skal klikke hvert sekund..!

Ather:
*går frem og tilbake over gulvet*
*ser febrilsk på klokken*
« Kan det ha vært en felle!?»
*hører brått banking på døren*
*er så kjapt ved den at soldaten ikke rekker å banke to ganger*
*river døra opp og kommer ut*
*klarer ikke si noe før Angela kaster seg rundt halsen hans*
*klemmer henne hardt og takknemlig igjen*
*ser gråtekvalt opp på Sina*
*kjenner hjertet synker når han studerer henne*

Abraxas:
-Du drepte tross alt fienden deres.
-Det er ikke rart de har ærefrykt for deg.
*smiler spakt*
*slipper henne og går lenger inn i stuen*
-Har du vært her før?

Sina:
*smiler spakt til ham, men ikke for lenge*
*kjenner blikket hans blir for mye*
*svelger tungt og ser inn i rommet*
*smiler spakt når hun hører Alvas og Carios skritt*
*setter seg ned på huk så hun kan få de to inn i den ledige armen sin*
-Hei skatter...
*hvisker og kysser dem i håret*

Therana:
- Ja..
- Kjenner du deg ikke igjen?
*rynker pannen*
*ser spørrende på ham*
*legger armene om seg selv*

Ather:
* vil legge armene om Sina og skjerme henne for lyset, redd det skal skinne igjennom den bleke huden hennes og smuldrer det skjøre mennesket bort*
*vugger svakt på Angela*
- Hei.
*Smiler prøvende*

Abraxas:
*går mot vinduet*
*kjenner rastløsheten skriker i ham*
*vet at Therana trenger ham, men vet om fire andre som også gjør det*
*svarer henne ikke*

Angela:
*ser på moren og svelger*
-Det.. skjedde litt mange ting der.
*kikker opp på faren*
-Tante Therana drepte Ravel isted...

Therana:
*blir stille*
*setter seg forsiktig ned i en stol*
*kjenner tankene holder på å krangle om konsentrasjonen hennes*
*lukker øynene og legger hodet i hendene*
- Du kan dra.
*ser opp etter en stund*
- Jeg kan få deg bort

Ather:
*stirrer på dem*
- Så han er virkelig død nå?
*prøver å tolke Sinas uttrykk*

Abraxas:
*snur seg til henne*
*lener seg mot vinduskarmen*
-Og etterlate deg her?
*smiler spakt til henne*
-Det skjer ikke.

Sina:
-Ja.
*ser opp og møter blikket hans*
-De sier så..
*reiser seg sakte opp igjen med den yngste datteren på armen*
*vet ikke om hun skal le eller gråte*
*så gjør begge deler*

Angela:
*kan se at hun er ustødig på foten*
*går raskt bort for å ta Hannah ut av armene hennes*
-Kanskje du skal sette deg ned, mamma

Therana:
- Tror du ikke jeg klarer meg?
*hever øyenbrynet*
*smiler spakt*

Ather:
*går mot Sina*
*lar Angela overta Hannah*
*legger armene varsomt om henne*
- Kom kjære..
*hvisker ned i håret hennes*

Abraxas:
-Det er ikke det jeg mente.
*drar to hender over lårene*
*smiler stramt*
-Dessuten liker jeg å se Adrian svette.

Sina:
*skvetter og stritter først imot*
*men kjenner han holder henne bestemt*
*hører Angela samler ungene*
*og sin egen latter bli til manisk gråt*

Therana:
*hever øyenbrynet*
*smiler fort*
- Ja.. la ham svette.
*senker blikket*
- De må ha visst det hele tiden... at jeg var den siste brikken
*fnyser*
- Fy så blind jeg har vært..!
*freser*

Ather:
*holder et bestemt grep om henne*
- Du trenger ikke være mer redd..
*kysser henne i håret*

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-De gjorde ingenting med det.
-Bare Ravel.
*legger armene i kors over brystet*
-Ingen av oss så dette komme, Ana.

Sina:
*føler pusten hans mot håret sitt*
-Kakkerlakker dør ikke, Ather
*piper mot halsen hans*

Therana:
- Nei men de har visst...
*ser kort på ham*
- Adrian har visst..
*smiler stramt*
- Faen jeg får avsmak!!

Ather:
- Jo til slutt.
*klemmer rolig om henne*
- Nå er han død.
*vugger henne forsiktig*

Abraxas:
*holder de stygge ordene om Adrian inni seg*
*hører hva hun sier, men vet fortsatt ikke hva hun føler om ham*
-Mm...
-Det er vel ingen overraskelse..?

Angela:
*prøver å smughøre på foreldrene*
*ser over på småsøsknene og svelger*
*smiler fort*

Sina:
*prøver å ta til seg det han sier*
*kniper øynene igjen*
-Han har trent opp ungene..
*hvisker*
-De kommer aldri til å la Angela dra herfra..

Therana:
*rødmer kraftig*
*senker blikket*
*biter kjeven sammen*
- Du forstår det ikke..
*ser kort på ham*

Ather:
- Ikke døm hele verden nedenom og ned igjen
*hvjsker mot henne*
- Det ser ikke lovende ut nå, det gjør ikke det men.. Sina..
*klemmer om henne*
- Vi er sammdn

Abraxas:
*ser på rødmingen hennes*
*får vite alt han trenger*
*ser bort*
-Nei.. det har du helt rett i.
*smiler fort*

Sina:
*ser opp på ham med forvirring i blikket*
"Vil han fortsatt ha meg?"
-Ja...
*løfter hånden og tørker kinnene sine*

Therana:
- Ikke..
*setter blikket i ham*
- Det..
*føler egentlig ikke for å forklare for ham*
*knytter hendene*
*kjenner gulvet så smått dirrer*

Ather:
*kan se tvilen i henne*
*forbanner Ravel for å ha skremt henne*
*klemmer henne forsiktig men tettere mot seg*
- Vi står sammen

Abraxas:
*merker det han og*
*ser raskt ned, og deretter tilbake på henne*
-Ana..
-La oss snakke om noe annet, hva?
*smiler stramt*
-Før du raserer hele rommet her.
*kommer nærmere henne*

Sina:
*legger hendene til brystkassen hans*
-Jeg..
*rister lett på hodet*
-Syns du burde ta barna og dra.
*hvisker*
-Alva og Cario fortjener å vokse opp hjemme..

Therana:
- Du høres ut som Rafael!!
*bjeffer*
- Jeg drepte Ravel! Tror du ikke jeg har kontroll!?
*freser*
*fnyser og prøver å roe seg*

Ather:
- Da kan du dra og jeg bli.
*ser alvorlig på henne*

Abraxas:
*ser på henne mens hun raser fra seg*
-Jo.. greit.
-Det var imponerende forresten.
*smiler spakt*

Sina:
*ser lenge på ham*
*rister på hodet*
-Strålende idé.. men jeg tviler på at de vil la meg dra.
-De lar meg ikke det, ikke med barnet hans.

Therana:
*legger armene hardt om seg selv*
- Jeg kunne ikke la ungene gjøre det..
*lukker øynene og ser liket fremfor seg*

Ather:
*ser sårt på henne*
- La oss ikke tenke på det nå..
*stryker henne over kinnet*
- La oss roe ned

Abraxas:
-Jeg tror ikke de ville det heller.
-Du så jo Alexander sin reaksjon...
*legger hånden til armen hennes*
-Du gjorde det rette.
-Han var en fryktelig person.

Sina:
*løfter hendene opp foran ansiktet*
*klarer ikke å stanse tankestrømmen*
*hvisker*
-Jeg prøvde å få ham til å sende Alva og Cario hit for lenge siden, men det tok så lang tid.
-Og jeg prøvde å hale ut opplæringen av ungene, men det gikk ikke..!

Therana:
*lukker øynene*
*nikker stille*
*ser kort på ham*
*knytter hendene sammen*

Ather:
- Du kunne ikke gjøre noe.
*ser sårt på henne*
- Sina..

Abraxas:
-Du vet det sant?
*prøver å holde blikket hennes*

Sina:
*puster dypt inn*
*nikker raskt*
-Jeg er så sliten...

Therana:
- Ja.
*møter blikket hans*
- Men..
*svelger hardt*
*drar hånda over pannen*
- Hva vil de gjøre med meg nå Xas?

Ather:
- Og da skal du få hvile.
*kysser pannen hennes og klemmer henne inntil seg*
- Så finner vi ut av alt senere

Abraxas:
-Jeg vet ikke...
*venter seg det verste*
*kan tenke seg til at hun gjør det og*
*så sier ingenting*
*trekker henne inntil seg*

Angela:
*kikker ut på dem*
*smiler spakt*
*kremter stille*
-Hannah roper etter deg, mamma
*hører hun sier at hun skal komme*

Therana:
*klemmer seg inntil ham*
*hviler kinnet mot brystkassen hans*
*lukker øynene og puster tungt ut*
- Jeg trodde ting ville ordne seg nå..
*hvisker*

Ather:
*løfter blikket mot Angela*
*smiler spakt*
- Kom..
*hjelper Sina inn til ungene*