Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*smiler beskjedent opp til ham*
-Så du liker kjolen min?
*tar en snurr for ham*

Theodin:
*tar seg i å studere henne*
*smiler lurt*
- Jeg liker den ganske godt..
- Og det som er under bedre

Isabell:
*sender et slag mot armen hans*
-Det skulle du vel ønske
*smiler og er raskt inntil ham*
*kysser kinnet hans raskt*
-Kom på pappa sin gode side, vær så snill..

Theodin:
- Jeg skal gjøre mitt beste
*smiler fort mot henne*
*rødmer svakt av kysset*
- Men jeg tror han dømmer meg litt på grunn av mor..
*sukker tungt*

Isabell:
-Da må du motbevise ham da
*finner blikket hans*
-For hvis han liker deg, så...
-Får vi være mer med hverandre
*smiler svakt*

Theodin:
*rynker pannen*
- Tror du virkelig det kommer til å skje?
*hever øyenbrynet*
- Har du noen tips til hvordan jeg kan få ham på godfot da?

Isabell:
-Ikke krangle med ham kanskje.
-Ikke se så sur ut
*drar munnvikene hans oppover*
-Du har veldig imponerende krefter... vis dem

Theodin:
*vrir hodet bort når hun drar i munnvikene hans*
- Så smil og sjarmer?
*legger armene bedre om henne*
- Funker det?
*smiler kjekt til henne*

Isabell:
-Det fungerte jo med meg
*smiler lurt mot ham*
-Så.. kanskje det fungerer med han og?

Theodin:
- La oss håpe det da.
*ser henne dypt inn i øynene før han satser på kysset*

Rafael:
*ser samtlige rådsmenn har fått nok å drikkw*
*setter bestemt fra seg det siste vinglasset han har fått skjenkt*
*ser rolig over på Adrian*
- Har vaktene dine kontroll? Står vinterpalasset enda?

Isabell:
*blir kjemperød*
*legger armene rundt livet hans*
*kysser ham mykt tilbake*

Adrian:
-Har ikke hørt noe annet, så..
*smiler raskt*
*nipper til vinglasset*
-Jeg skal dra dit selv snart tenkte jeg.
-Men opplæring av Theodin er prioritet

Theodin:
*kan det å sjarmere damene i senk*
*trekker henne med seg inn mot veggen og bak et teppe*
*stryker den ene hånda nedover rumpa hennes*

Rafael:
*nikker rolig*
- Godt.
« Hva gjør vi med henne?»
*sukker tungt*
- Det er kanskje best du ikke besøker henne så ofte..
- Prøve å avkobe følelsene dine.. før det som må skje skjer.

Isabell:
-Ikke prøv deg
*mumler under pusten sin*
*avslutter kysset*

Adrian:
-Ja.
*ser stivt bort*
-Og hva må skje nøyaktig?

Theodin:
- Det må vel være lov?
- Det er den kjolen din som har skylda..
*hever øyenbrynet*
- Du er dritfint

Rafael:
- Du vet like godt som meg hva som må skje.
*ser kort på ham*
- Hun er en vandrende katastrofe Adrian.

Isabell:
-Menn klarer å holde seg i skinnet
-Eller er du kanskje bare en gutt fortsatt?
*hever et bryn*

Adrian:
-Hun kan trenes opp.
*snur blikket stivt til ham*
-Ikke glem at hun er min kone.

Theodin:
*hever haken ørlite*
- Jeg beklager om jeg var ufin..
*smiler stramt*
- Beklager

Rafael:
- Hvem skal risikere livet sitt med å trene henne opp?
*ser skarpt på ham*
- Kone eller ei

Isabell:
-Det gjør du vel.
*kan høre skritt nærme seg*
*klemmer seg tettere til ham bak veggteppet*
*legger en finger mot sine egne lepper til skrittene er borte*

Adrian:
-Jeg antar vi får være enig om å være uenig
*smiler stramt*
-Palasset står fortsatt..
-Med de kreftene hun har kunne hun ha ødelagt det og forsvunnet
-Men hun er der fortsatt

Theodin:
*flirer i det han hører skritt*
*klemmer henne beskyttende inntil seg*
*kysser kinnet hennes i det skrittene forsvinner*
- Det gikk jo fint

Rafael:
- Igjen, da aner hun ikke hvordan de brukes.
*sniler syrlig*

Isabell:
-Mhm...
*flirer tilbake til ham*
*klemmer hardere om ham*
-Jeg vil ikke gå...

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*vet at han har rett*
-Er det ingenting vi kan gjøre for at hun skal bli kvitt kreftene?

Theodin:
- Så bli
*smiler varmt*
*stryker hånda over håret hennes*
- Du og jeg kan være her i kveld

Rafael:
- Nei.
*biter kjeven irritert sammen*
- Jeg er lei meg Adrian

Isabell:
-De kommer sikkert til å lete etter meg
*lener kinnet mot skulderen hans*
-Meen vi kan jo bli litt
*strammer grepet om ham*

Adrian:
*vil fnyse*
"Det er du ikke"
*lar blikket gli over bordet*
*rynker pannen lett*
-Hvor er Isabell?

Theodin:
*klemmer om henne*
*stryrker hånda over ryggen hennes*
- Har du hatt kjærester før?

Rafael:
*hever øyenbrynet*
*lar blikket gli rundt*
- Hvor er læregutter din?
*nipper til drikken*

Isabell:
-Nei
*smiler spakt til ham*
-Jeg får ikke være med gutter egentlig
*fniser*
-Så dette er litt forbudt

Adrian:
*ser at Angela og Alexander fortsatt er på plassene sine*
*banner lavt og reiser seg*
-Et øyeblikk
*smiler stramt mot Rafael og går med bestemte skritt ut av rommet*

Theodin:
*flirer ned til henne*
- Vil du være den forbudte kjæresten min?
*hvisker i øret hennes*

Isabell:
*rødmer igjen*
-Jeg trodde jeg var det jeg
*samler hendene sine bak ryggen hans*
-Jeg sniker meg ikke vekk med hvem som helst