Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*ser alvorlig tilbake på ham*
-Hvis du er redd for at Therana har for sterke krefter..
-Kan du forestille deg hva slags krefter et barn av de to kan skape?

Rafael:
*smiler lurt*
- Nei.

Adrian:
*ser alvorlig på ham*
-Javel..
-Har du tenkt å pare opp Angela og Alexander i samme slengen kanskje?
*smiler stramt*
-Jeg.. tror ikke det er noen god idé

Rafael:
- Hvorfor ikke?
*hever øyenbrynet*
- De barna kan en påvirke fra fødselen.
- Det blir ikke som med Therana

Adrian:
-Nei.. selvsagt ikke.
-Spørsmålet er om vi klarer å skape en tilhørighetsfølelse i Theodin og Angela til dette stedet.
-Hvis vi ikke klarer det, så..
*rister på hodet*
-Kan det bli svært farlig.

Rafael:
*nikker ettertenksomt*
- Men barn er jo en del av det.
- Du har roet deg temmelig mye..

Adrian:
-Vi får se.
*men kjenner han ikke liker tanken*
-Jeg må bli bedre kjent med gutten først.

Rafael:
*nikker kort*
- Selvfølgelig.
*kjenner han er ferdig med å småjatte med Adrian*
*temmelig irritert på staheten i ham*
*ser tamt ned i vinglasset*

Adrian:
*begynner å få en anelse om at han har blitt værende for lenge*
*gjør ferdig drinken sin før han reiser seg*
-Jeg får la deg gå tilbake til mor.
*smiler fort*
-Takk for praten

Rafael:
*smiler fort*
- I lige så...
*holder blikket på ham til han når døra*
*lar smiler falle*
*kjenner hodepinen setter i gang*
*blir sittende en stund før han går til kammerset sitt*

Adrian:
*kan se at Sophia har sparket av seg dynen*
*løfter henne opp og bærer henne med seg inn i sengen til ham og Ruby*
*kysser pannen hennes mykt*
"Ingen skal få skade deg igjen."

Angela:
*vært stille hele ettermiddagen*
*stirrer fortsatt på hendene sine når foreldrene kommer tilbake fra leggingen av de små*
-Ruby sa at jeg skulle få mitt eget rom.
-At jeg ikke skal bo med dere lenger.

Sophia:
*kan kjenne noen løfter henne opp*
*myser opp i mørket men kjenner øynene blir tunge og faller i søvn igjen*
*klemmer seg instinktivs inntil faren*
*smiler svakt i søvne*

Ather:
*ser forskende på Angela*
*hever øyenbrynet irritert*
- Det kan jo Ruby drite i.
*legger armen om henne*
- Det bestemmer du

Angela:
-Hva skal jeg si da?
-Jeg kan jo ikke si nei.
*plukker på fingerneglene sine*
-Det er jo ikke jeg som bestemmer det.

Sina:
*stirrer på Angela*
*snur seg og går inn på soverommet og lukker døren bak seg*
*klarer ikke å forholde seg til det hun sier engang*

Ather:
*blir sittende og se etter Sina*
- Be henne snakke med meg.
*smiler fort*
*stryker henne over ryggen*
- Det skal ikke skje

Angela:
*ser sårt etter moren*
*svelger og nikker raskt*
-Okei..
-Det er liksom ikke så farlig for de andre for de har ingen her, men..
-De hører liksom til
*sukker irritert*
-Jeg hører ikke til her

Ather:
*klemmer rolig om henne*
- Vi er sammen om dette.. om ikke annet..
*kysser pannen hennes*

Angela:
-Hvem "vi"?
*hever et bryn mot ham*
-Meg og deg?
*fnyser lavt*
-Og Alva kanskje?

Ather:
- Hva mener du?
*skarpere i stemmen enn ment*

Angela:
-At.. bare at vi får jo ikke gjort noe!
*kjenner frustrasjonen begynner å skinne ordentlig gjennom*
-Det spiller ingen rolle om vi er sammen, om det bare betyr at vi skal sitte her og råtne

Ather:
*sukker tungt*
*har ingen gode svar å gi, føler nøyaktig det samme som datteren*
*trekker sakte på den ene skulderen*
- Vi må ikke miste håp

Angela:
-Hvorfor ikke?
-Mamma har det
*knytter nevene sammen*
-Du bare later som.. jeg tror ikke det er noe bedre

Ather:
*ser kort på datteren før han snur blikket*
*sukker oppgitt*
- Mamma har det ikke bra nei..

Angela:
-Nei.
*ser ned på hendene sine*
*kan kjenne at hun er på gråten igjen*
-Hva kan vi gjøre for henne?

Ather:
- Gi henne tid og fred...
*smiler forsiktig*
*legger armen bedre rundt henne*
- Så får vi se

Angela:
*nikker*
*lener hodet mot armen hans*
-Ja..
-Jeg synes synd på henne..