Harry Potter - New and Improved

Rafael:
*flirer og nipper i drinken*
- Jeg er en moro klump.
*setter glasset fra seg*
- Vel... du er advart.
*smiler stramt*

Adrian:
-Advart for hva?
-Et barn som ikke er født enda?
*ser på ham med et flir*
-Hun kommer sikkert til å angre med en gang det er født
-Ta det med ro..

Rafael:
*har savnet den kameratslige tonen med ham*
- La oss håpe det..
*sukker oppgitt*
- Det tar mye fokus..
*ser rolig på Adrian*
- Er du ferdig med din flokk?

Adrian:
-Ja, vel..
-Det går bra med ungene, men..
*blir mer innbitt*
-Jeg måtte sparke barnepiken i dag.
-Sophia sa noe som fikk det til å ringe alarmbjeller hos meg.
-Og Ruby sa at hun hadde blåmerker på armene da hun gjorde henne klar til sengs i kveld.

Rafael:
*holder blikket hans*
*rynker pannen kraftig*
*knytter en hånd sammen*
- Hvem var denne barnepiken?
*hard i stemmen*

Adrian:
*kan se at han er like sint som han føler seg*
*presser leppene sammen*
-Lupe.
-Hun skal få sin straff..

Rafael:
*drar hånda over kjeven*
- Vi bør vokte oss...
- Og spesielt dine barn med Therana..
*hever øyenbrynet*
- Du gikk glipp av et rådsmøte.
*rister kort på hodet*

Adrian:
*vet han ikke bør gjøre noe annet enn å legge seg flat*
*smiler kort*
-Jeg beklager det.
-Det skal ikke skje igjen.
-Men barna trumfer rådsmøtet i en slik situasjon

Rafael:
- Så klart..
- Men jeg snakker om det før treningen med Theodin.
*hever øyenbrynet*

Adrian:
-Det.. har jeg ingen unnskyldning for.
*smiler fort*
*men gir seg når han ser Rafaels uttrykk*
*løfter hendene*
-Det skal ikke skje igjen

Rafael:
*fnyser lett*
- Nei det skal du være sikker på..
*smiler stramt*
- Hvilke krefter viser hun?

Adrian:
-Alle mulige.
*sukker tungt*
-Hun virker som en miks av de fire barna.
-Det..
-Ja, jeg.. Det er vanskelig for henne å håndtere.

Rafael:
*ser dumt på ham*
*fnyser lett*’
- Alle fire?
*ser han ikke viser tegn til å snakke usant*
*rynker pannen hardt*

Adrian:
-Det.. ser sånn ut.
*gnir seg i pannen*
*trekker på skuldrene*
-Men det er bare en antagelse.

Rafael:
*blir stille*
*klarer knapt å ta inn over seg det han sier*
- Det... er svært uvanlig.
*hever øyenbrynet*

Adrian:
-Ja..
-Men så er ungene også uvanlige.
*smiler stramt*
-Jeg har mistet tellingen på uvanlige ting som har skjedd de siste årene.

Rafael:
- Ja..
*drar fingrene over nesen*
- Det har det...
*ser skarpt på ham*
- Du og dine engelske kvinner

Adrian:
*trekker på skuldrene*
-Ja..
-Du kan så si.
*smiler kort men ser bort*
-Jeg er bekymret for Isabell.. jeg tok henne i å kysse Theodin.
-Og hun ba meg om å la ham prate med moren
*sukker og gnir seg over pannen*

Rafael:
- Og nå vurderer du å la ham se moren.
- Det er de gode på.. manipulasjon.
*hever blikket*
- Du burde være bekymret hvis hun hører mer på ham enn sin egen far.

Adrian:
*ser kort på Rafael*
-Hun vet bedre enn som så.
-Hun er godt oppdratt.

Rafael:
- Det var du og..
*hever øyenbrynet*

Adrian:
*fnyser av det han sier*
-Møtte du noen gang min stefar?
-Det er et under at jeg i det hele tatt er her fortsatt.

Rafael:
*smiler stramt*
- Ja jeg husker ham..
*sukker oppgitt*
*ser rolig på ham*
- Samtidig er det en spennende match

Adrian:
*ser spørrende på ham*
*hever et øyebryn*
-Isabell og Theodin?
*biter kjeven sammen og rister på hodet*
-De er stesøsken, Rafael.

Rafael:
- Ingen blodsbånd.
*smiler stramt*
- Og begge utvalgte av profetien.
*hever øyenbrynet*