Harry Potter - New and Improved

Rafael:
- Hva skal vi med alle palassene?
- Flere i hoffet sikler etter dem... og da er det unhenting sent som gleder så mye som å ikke hodet til dem.
*rekker henne røyken før han trekker den fort ut av grepet hennes*
*smiler lurt *

Delia:
-Du er...
*rynker pannen surt*
*strekker seg frem mot ham og griper om hånden hans*
-Rafael!
*prøver å tvinge hans hånd mot sin*

Rafael:
*gliser*
*drar hånda ytterligere til seg*
*ser hun holder så hardt at hun følger med*
*flirer og legger armen om henne når hun lander over ham*

Delia:
-Du er helt utrolig barnslig i dag!
*kjenner frysninger nedover ryggen når han legger armen om henne*
*løfter blikket mot ansiktet hans*
*klarer ikke la vær å smile når hun ser gliset*
-Og i veldig godt humør?

Rafael:
- Skulle vel bare mangle?
*hever øyenbrynet mot henne*
- Jeg har ikke bare vært heldig en gang, men to
*humrer og strekker seg etter lippene hennes*
*kysser henne mykt*

Delia:
*ler lett*
*stryker hendene opp over kinnene og inn i håret hans*
-Jeg elsker deg..
*ser varmt ned i øynene hans*
-Men nå må du gi meg den..!
*snur hodet og strekker seg etter røyken igjen*

Rafael:
*humrer lett*
- Jeg elsker deg og..
*lar henne få røyken denne gangen*
*smiler lurt*

Delia:
*legger seg ned i armkroken hans*
*kneker seg inntil ham*
-Hva tenker du om barnet nå?
*kikker opp på ham*
-Jeg vet du har vært skeptisk.

Rafael:
- Det er jeg også..
*stryker hånda over håret hennes*
*kysser pannen hennes*
- Det barnet får ikke et lett liv.

Delia:
-Og hva hvis Sina skal oppdra det?
*hever et bryn opp mot ham*
-Med oss får det alle muligheter.
*stryker hånden over brystkassen hans*

Rafael:
- Jeg sier ikke at det blir lettere med henne..
*smiler forsiktig*
- Men det barnet kan bli et mål.. la oss håpe det har evne til å styrke seg selv.. for nå virker det svakt.

Delia:
*ser opp på ham med en liten nyve mellom brynene*
-Skatt...
*kysser kinnet hans mykt*
-Du må ikke bekymre deg så mye

Rafael:
- Jeg orker tanken på at mitt barn skal bli en hakkekylling.
*blir alvorlig*
*stryker hånds over kinnet hennes*

Delia:
-Et barn av meg og deg vil aldri tillate seg selv det
*ser bedende på ham*
-Skatt...
-Det er så mange ting han kan bli selv om han ikke har like sterke krefter som deg.

Rafael:
- Ja det er klart..
*sukker irritert*
- Men... tenker du at dette barnet blir tronarving?
*ser bekymret på henne*

Delia:
*rynker pannen hardt*
-Rafael. Selvfølgelig ikke.
*heiser seg opp på albuen*
-Alexander er din førstefødte.

Rafael:
- Hva med Adrian..?
*ser lenge på henne*

Delia:
*har tatt mange runder med seg selv på dette*
*senker blikket*
-Det er selvfølgelig opp til deg hva du ønsker å gjøre av Adrian.

Rafael:
*får det svaret han ønsker å høre*
*nikker rolig*
- Vi får se..

Delia:
-Ja.
-Du skal ikke forlate oss på mange, mange, mange år uansett.
-Sikkert lenge etter at jeg er borte og.
*ser opp på ham igjen*
*stryker ham på kinnet*
-Det haster ikke dette her.

Rafael:
*smiler spakt til henne*
- Nei.. det er sant..
*stryker henne over kinnet*

Delia:
-Jeg har alltid rett, kjære.
*strekker seg etter et kyss*

Rafael:
*hever øyenbrynet*
- For det meste..
*humrer lurt*
*trekker henne emd seg ned under dynen igjen*

Ivory:
*våkner opp etter et par timers hvile*
*går rolig ned og utforsker huset når de andre sover*
*drømmer seg bort om det nye livet*
*begynner så å lage hjemmelaget brød*

Abraxas:
*våkner tidlig av Live*
*er overrasket over at han faktisk sovnet og har sovet godt*
*husker ikke sist han gjorde det*
*løfter datteren opp til seg og går søvnig ned i stuen*
*lukter seg frem til kjøkkenet og finner Ivory der inne*
*smiler av henne*
-Her luktet det godt..! Du vet du ikke trenger å arbeide her sant?
*kveler et gjesp*

Ivory:
*smiler varmt når de kommer inn*
- God morgen..!
*tar fingeren sin på Live sin nese*
- Mel nese.
*flirer*
- Nei men dere hadde ikke brød