Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*flirer av Live som smiler*
-Ah..
-Mamma kommer til å bli så flau av det
*humrer og hipser på datteren*
-Kaffe?
*strener bort mot kaffemaskinen*

Ivory:
*ståler når Live smiler*
- Vel.. jatakk?
- Jeg har ikke smakt det før
*smiler blygt*

Abraxas:
-Virkelig? Vel, du kommer ikke til å like det.
*flirer*
*kjenner seg i atskillig bedre humør med datteren på armen*
*kommer bort med et krus til henne*
-Her.

Ivory:
*smiler fort til ham*
- Det lukter godt da!
*nipper til koppen*
- Du... moren din blir ikke sint?

Abraxas:
*smiler og rister på hodet*
-Nei, jeg lover.
*smiler skjevt*
*kikker nervøs mot klokken*
-Jeg fikk lov til å prate med trillingene gjennom peisen i dag
-Tror skolen har blitt litt strengere på hvor ofte de får sende barna hjem
*smiler stramt*

Ivory:
*hever øyenbrynet lett*
- Men du har vært lenge borte?
*smiler forsiktig*
- Og du får ikke lov?

Abraxas:
-Tydeligvis ikke.
*biter kjeven sammen*
*vil ikke si til henne at de fleste har lite til overs for Draconiz her*
-Men jeg får sett dem dem..
*smiler spakt*
-Og snakke med dem..
*hipser på Live*

Ivory:
*smiler sårt til ham over kaffikoppen*
- Så deilig..
*nipper til den varme beiske drikken*
*ser fort på Live som ligger i armene hans*
*flirer når hun smiler*
- Du har nydelige barn

Abraxas:
*nikker og smiler stolt ned mot datteren*
-Fullt klar over det.
*flirer tilbake til henne*
-Jeg tror ikke hun våknet i natt faktisk, men det kan godt være for jeg sov som en sten..!
*stryker Live over håret*

Ivory:
- For en flink liten pike!
*smiler varmt mot henne*
- Da er du veldig flink
*stryker henne over kinnet*
*ser spørrende på Abraxas*
- Du må si hvis jeg går for mye opp i henne

Abraxas:
-Det er helt greit.
*ser varmt på henne*
-Du burde visst til nå at jeg stoler på deg.
-Her.. hold henne du, så skal jeg finne melk til henne.

Sencario:
*lister seg ned trappen*
*blir stående en stund og studere dem*
« Hvem er nå dette? Den tapte forloveden?»
*ser hun får Live i armene*
*sukker tungt*
*går rolig inn på kjøkkenet*
- Morgen.
*studerer Abraxas over brillekanten*

Abraxas:
*gjør klar morsmelkerstatningen når faren kommer inn*
-God morgen
*smiler til ham*
*men ser blikket han sender*
*blir strammere i smilet*
*går med melken mot Ivory og barnet*
-Hun pleier å få mat om morgenen ikke sant?
-Hun har ikke skreket noe

Sencario:
*ser skrått over på Ivory*
- Ja selvfølgelig pleier hun det..
*tar seg i å studere henne med*
- Jeg glemte helt å introdusere meg i går.. meget uhøflig.. men jeg antar du har forstått såpass at jeg er da Abraxas far.. ikke biologiske som du kanskje ser men han er nå likevel min.
*strekker frem hånda*
- Sencario Slur.

Ivory:
*forstår knapt et ord som blir sagt*
*ser skremt på hånda*
*strekker sin frem*
- Ivory..
*ser fort på Abraxas*

Abraxas:
-Eeh, ja, hun forstår ikke så mye engelsk, far.
*smiler spakt til ham*
*prøver å oversette til Ivory*
-Det er min far, som du sikkert forsto.
*smiler fort*
-Han er ikke så streng som han ser ut.
*kommer bort med flasken til henne*
*bytter til engelsk igjen og ser over mot faren*
-Kommer Departementet hit i dag?

Sencario:
*studerer dem mens de snakker sammen*
*smiler fort*
- Skulle de det?
- Nei jeg tror ikke de gjør det Abraxas.
*sukker oppgitt*
- Jeg hadde i så tilfelle sluppet de udugelige pompeniklene inn...

Ivory:
*får en umiddelbar veldig ærefrykt for Sencario*
*tørr ikke møte blikket hans*
*vugger litt hardere på Live*

Abraxas:
*stopper opp*
*rynker pannen*
-Hva mener du?
*ser forvirret på ham*
-Jobber de ikke med å få oss.. dem ut derfra lenger?

Sencario:
*sukker tungt og knytter hendene*
*smiler stramt*
*senker blikket*
- Jeg vet ikke hva jeg skal tro lengre

Abraxas:
*kjenner kalde frysninger nedover ryggen*
-Fy faen.
*rister lett på hodet*
-Det er faen meg helt utrolig...
*biter kjeven hardt sammen*

Sencario:
- Slik er politikken...
*smiler surt*
- Tiden går videre.. ting blir glemt.
*knytter hendene sammen bak ryggen*

Abraxas:
*kjenner hjertet synker ned i magen*
*vet plutselig ikke hva han skal gjøre videre*
*trodde de skulle fortsette kampen hjemmefra*
*men ser foreldrene også er nedbrutt*

Larissa:
*kommer inn med et gjesp og armene i kors*
-Hva er det som lukter så godt?
*stryker Sencario over armen på vei inn*
*finner brødet på benken med blikket*
-Nybakt brød?!
-Jeg vet det ikke er min mann, og i alle fall ikke Xas..
*smiler vennlig mot Ivory*
-Det ser veldig godt ut.
*hører Abraxas oversette løpende*

Sencario:
*vet heller ikke hva han skal si*
*smiler forsiktig mot Larissa*
- Nei det er sannelig ikke meg..
*prøver å lette på stemningen*
*kan se fargen i kinnene til Ivory går fra lyserosa ril dyprød*
- Ikke verst.
*hever øyenbrynet til Abraxas*

Ivory:
*senker blikket*
*smiler smått*
- Ingen årsak

Larissa:
*stryker forbi dem*
*finner frem fat og glass og pålegg*
*smiler raskt til Sencario*
*vet hvor rart han og syns dette er*
-Sov Live gjennom hele natten, Xas?
-Jeg hørte ingenting.

Abraxas:
-Nei, hun var helt stille
*smiler svakt*
*trekker ut en stol til Ivory*

Ivory:
*smiler fort mot Xas*
*ser etter Larissa i jakt på noe å hjelpe til med*
*flirer forsiktig mot Live*
*kan merke den trykkende stemningen*
*snur blikket mot avisen som ligger på bordet*
*stivner til*
*kan se Rafaels ansikt på en av notisene*
- Hva står det?

Abraxas:
-Ehh..
*svelger*
*plukker opp avisen*
-Bare om Fyrstens nyeste erobringer..
*kjenner stemmen hans surner*