Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*stanser noe opp igjen*
- Nei..
*ser kort over skulderen hans*
*vil helst ikke snakke om det foran de andre*
*senker stemmen*
- Noe skjedde.. som ikke skulle skje, jeg vet ikke helt hva det var men.. brått så smalt det mellom meg og mester Adrian.. og jeg så noen av hans tanker eller minner..
*lukker øynene og gremmes*
- Jeg så han knulle mamma.

Ather:
*ser fort mot soveromsdøren*
- Jeg skal ta henne… takk Alva
*smiler fort*
*løfter Hannah opp og går inn mot soverommet*
*åpner døren og kikker fort inn*
*lytter etter pusten hennes*

Sencario:
*sukker oppgitt*
- Larissa har ikke fortalt deg om fanklubben din?
*hever øyenbrynet oppgitt*

Alexander:
*stirrer på ham i et par sekunder*
*begynner sakte å skjære en grimase*
-Serr....?
*ser at Theodin er helt satt ut*
*svelger*
-Hva.. eh.. shit..
*klør seg i nakken*
-Hva skjedde da?

Sina:
*har svelget sovepillene hun fikk av Delia*
*sover tungt på ytterste kant av sengen og registrerer ikke at Ather kommer inn*

Abraxas:
-Nei?
*rynker pannen ytterligere*
-Hva mener du, fanklubb?

Theodin:
- Jeg fikk panikk og løp på døra..
*drar hånda over nakken*
- Jeg takla ikke å.. æsj ass..
*ser fort bort*
- Hva skal jeg si når jeg ser han? Han er dritsur til vanlig… tenk nå!

Ather:
*hører den tunge pusten hennes*
*lukker døren rolig inntil og går ut igjen til ungene*

Sencario:
- Ja fanklubb..
- Larissa tar vare på brevene til deg.
*legger avisen fra seg*
*retter på brillene*
- Du får unnskylde oss… vi har vært mye isolerte og noen av brevene er ganske morsomme å lese på slitne kvelder
*humrer lett*
- Issa..!

Alexander:
-Jeg vet ikke jeg...!
-Har aldri hatt noen mor så kan ikke relatere
*flirer og legger hendene i lommene*
-Kanskje han og er flau? Kan jo godt tenkes..
-Tviler på at han vil snakke om det liksom.

Abraxas:
-Nei, fy faen..
-Far! Drit i..!
*men kan se moren kommer ut og ler når Sencario ber henne hente dem*
-Har dere lest mine brev da? Du vet det er ulovlig!
*prøver å se alvorlig på dem*

Theodin:
*kjenner fliret lokkes frem når han sier han ikke har noen mor*
*drar hendene over håret*
- Nei..
*sukker oppgitt*
- Fysj.. Nei la oss ikke snakke mer om det, jeg blir kvalm…
*prøver å sperre ute bildene han får opp*
*rødmer svakt*

Sencario:
- Hvor er favoritten fra hun hovedlederen i fanklubben?
*trekker brillene bedre på*
- Aha
*trekker brevet triumferende opp*
*kremter og leser*
- Abraxas, å min Abraxas, du er som antikkens Hercules med din flotte solbrune Kropp
*humrer og gløtter med glimt i øyet på sønnen*

Ivory:
*rynker pannen svakt og ser mot brevene*
*blir stille og observerer*

Alexander:
-Ja...
*flirer større når Theodin blir med*
-Kanskje Adrian har en formel som kan slette minnene deres neste gang
*ler*
-Han vil sikkert glemme det han og..!
-Kom, så stikker vi inn til de andre

Larissa:
*lener seg over Sencarios stolrygg*
*kikker på brevet over skulderen hans og fullfører neste setning*
*ler høyt og trillende, og ser at Abraxas sin kjefting går over i svak fliring etterhvert*

Abraxas:
-Dere er så sykt barnslige..!
*stirrer stivt på dem etter et kort blikk mot Ivory*
-Ja, det.. de bare tuller

Theodin:
*Ser takknemlig på Alexander*
- Er det noen planer på gang i kveld da?
*går inn mot guttene*
*smiler fort mot de andre*

Ivory:
*rynker pannen svakt*
- Åja..
*rødmer svakt*
*forstår lite av hva som blir lest men kan se Abraxas blir brydd*
*biter seg i lippa*

Sencario:
*humrer med Larissa*
- De burde rammes inn
*flirer*
- Du kommer sikkert til å høre dem.. står vel utenfor dag og natt for å få et glimt av deg

Alexander:
-Neeh, tror ikke det
*setter seg ned i den dype sofaen*
-Men alle vil vite hvordan det går med deg og prinsessen
*ser lurt mot Theodin*

Abraxas:
-Herregud, spar meg..
-Det her er den eneste fanklubben jeg trenger
*løfter Live opp igjen for å kysse henne på magen*
*hører hun begynner å flire igjen*
*smiler med henne*

Larissa:
-Ja.. det er godt, Xas.
*smiler spakt og stryker Sencario over skulderen*
-Te, Ivory? Eller kaffe?
*prøver å mime å drikke av et krus*

Theodin:
*smiler skeivt*
- Vi har ikke fått snakket særlig sammen..
*trekker på skulderen*
- Men... hun er nå min
*ser advarende mot de andre*
*smiler lurt tilbake*
- Og hadde det skjedd noe så hadde jeg faen ikke sagt det til dere apekatter
*flirer*

Ivory:
*smiler fort og rister på hodet*
- Ellers takk..
*reiser seg fort og smiler unnskyldende*
*går fort ut mot gangen og badet*
*sukker lettet når hun kommer for seg selv*

Alexander:
*hører de andre le*
*men kjenner det stikker litt også*
*lar dem prate videre om Isabell*

Abraxas:
*bøyer seg frem når Ivory går ut av stuen*
-Dere gjør henne ukomfortabel..!
-Dere stirrer jo henne ned ved enhver mulighet..
*reiser seg og setter Live på morens arm*
-Her.. ta henne litt.

Sencario:
*Ser uforstående på Abraxas*
- Vi prøver da bare å være hyggelige gutt!
- Men det er vanskelig når vi ikke kan språket…

Abraxas:
-Jada jada, språket..
*nikker*
-Dere vet godt at det ikke bare er det.
*smiler stramt*
-Men
*trekker på skuldrene*
-Jeg går og finner mat til henne
*nikker mot Live og går mot kjøkkenet*

Sencario:
*holder blikket på Larissa*
*sukker irritert og går inn på kjøkkenet etter Abraxas*
*lukker døren bak seg*
- Xas… hvem er egentlig Ivory?
*legger hendene over magen*
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
-Ikke begynn, far.
*åpner kjøleskapet*
*ser ikke på faren engang*
-Jeg vil tro jeg kjenner henne ganske godt når jeg tar henne med inn i hjemmet deres.

Sencario:
- Jeg må da få kunne spørre?
*hever øyenbrynet*
- Er det hun du.. var forlovet med en stund der i galehuset?

Abraxas:
-Jepp.
*smiler kort mot ham*
-Var ikke akkurat meningen, faren hennes overlumpet oss litt og den ene tingen førte til den andre, men.. ja.
-Fler spørsmål på lur?

Sencario:
- Hva er planen nå?
- Er dere fremdeles forlovet?
- Er det følelser mellom dere?
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
-Ehh..
*begynner å flire*
-Vel, jeg vet ikke, nei og.. nei?
-Nei.
*finner en skål til Live og rører sammen maten*
-Beroliget nå eller? Jeg skal ikke prakke barn på henne, far.

Sencario:
- Nei det er flott..
*ser skrått på ham*
- Du vet vi bare passer på

Abraxas:
-Ja.. litt i overkant mye innimellom.
*smiler kort*
-Ivory vil sikkert mate henne.. hun elsker det.
-Ivory?
*tar med seg barnematen inn i stuen*

Sencario:
*hever øyenbrynet*
*blir stående noe usikker*
*går etter Xas*
- Hvor.. lenge blir hun?

Abraxas:
*sukker*
*skjønner avhøret ikke er over*
-Jeg vet ikke.
-Til jeg finner noe annet til oss.

Sencario:
«Oss»
*får bekreftet det han tror*
*nikker rolig*
- Er.. har du fremdeles kontakt med Lewis?
*hever øyenbrynet*

Abraxas:
*rynker pannen hardt når Lewis' navn blir nevnt*
-Hadde jeg visst hvor han var, hadde jeg egenhåndig kverket han

Sencario:
*rynker pannen*
*ser uforstående på ham*
- Hva har skjedd?