Harry Potter - New and Improved

Ivory:
*rynker pannen hardt*
- Han har jeg aldri likt..
*tar seg i å studere kroppen hans*
- Du er blitt tynnere.. Du må passe på
*rødmer meget etter å ha sagt det*

Abraxas:
*begynner å flire og trekker armen bort fra ansiktet*
-Treningsopplegget har blitt litt glemt i det siste
-Du får tilgi meg
*skyver seg litt opp så han kan sitte*
*ser mer forskende på henne*
-Hvordan går det med deg her, Ivory?

Ivory:
- Ikke trening men mat
*ser alvorlig på ham*
- Jeg har ikke sett deg spise på lenge..
*smiler forsiktig*
*ser litt bort*
- Det er annerledes.
*rødmer og ser brydd bort*
- Jeg.. hadde ikke sett for meg at det var slik

Abraxas:
-Nei.. Beklager
*holder blikket på ansiktet hennes*
-Jeg har veldig dårlig samvittighet.
-Jeg føler jeg har..
*er hans tur til å se bort*
-Ødelagt livet ditt. Også så mange ganger

Ivory:
- Det er ikke din feil
*legger hånda si fort på foten hans før hun trekker den bort*
*smiler fort*
- Det var jeg som ble med.
- Og jeg angrer ikke på det
*løfter blikket mot hans*

Abraxas:
-Nei?
*ser forskende på henne*
-Bare.. hvis noe forandrer seg, så kan du prate med meg om det.
-Samme hva du føler.

Ivory:
*smiler fort*
*nikker stille*
- Liker foreldrene dine meg?
*biter seg i lippa*
- De ser så.. rart på meg
*legger hendene til de rødsprengte kinnene*

Abraxas:
-Jeg tror det ikke er deg det handler om.
-De er bare skeptiske til nye mennesker.
-Spesielt dem fra Syria.. men skepsisen forsvinner når de blir kjent med deg.
*smiler spakt til henne*
-Og jeg har ikke tenkt at vi skal bo her hos dem så mye lenger.
-Som også er noe vi burde snakke om..
*kremter lett*
-Hva.. vil du nå?

Ivory:
*om hun ikke var rød før blir hun det nå*
*ser ned på hendene sine*
*kremter stille*
- Jeg.. vet ikke.. jeg vet ikke hva som...
*ser fort på ham*

Abraxas:
*smiler spakt av rødmingen hennes*
-Du begynner kanskje å bli lei av meg..?
-Hvis du vil bo for deg selv, så ordner vi det.
-Vi kan bli naboer?
*humrer lett*

Ivory:
- Du bestemmer det!
*ser brydd på ham*
*smiler fort og ser ned i gulvet*

Abraxas:
*tviler på at Ivory noen gang har bodd alene før*
-Eller du kan bo med meg og Live.. om du vil.
*smiler spakt*

Ivory:
*smiler fort mot ham*
*presser lippene sammen*
*nikker stille*
- Det vil jeg..
*rødmer*
- Men..
*blir brått hvit i ansiktet*
- Jeg er ennå gift Xas.. vi to kan ikke..

Abraxas:
*avbryter henne raskt*
-Du får ditt eget rom, selvfølgelig!
-Det.. jeg er fullt klar over det.
*smiler svakt til henne*

Ivory:
*kjenner smilet blekner*
*smiler stramt*
*senker blikket*
- Ja.

Abraxas:
*ser hun svinner litt hen*
*rynker pannen lett*
-Men.. du vil det?

Ivory:
*nikker stivt*
- Ja..
*stryker den ene hånda over den andre armen*
- Selvfølgelig

Abraxas:
*smiler varmere*
-Fint.. flott!
-Da.. ja, da sier vi det sånn.
*smiler lett til henne*
*nikker rolig*
*ser at hun ikke er helt til stede*
-Er det noe galt? Noe annet?

Ivory:
« Selvfølgelig vil han ha meg som tjenerinne... han var jo med Therana...»
« Noe annet ville være uanstendig.. jeg er jo tross alt gift..»
*smiler fort*
- Hva vil ungene dine si?

Abraxas:
-Jeg har ikke snakket med dem enda, men..
-De har nok ikke noe imot det.
*smiler spakt*
-De er snille barn.
-Og Live kjenner du jo

Ivory:
- Ja de blir ikke redde meg tror du?
*ser forskende på ham*
*smiler spakt*
- En Draconiz som går rundt og steller i huset deres..

Abraxas:
*rynker pannen lett*
-Steller i huset..?
*kremter og setter seg bedre opp*
-Hva mener du?

Ivory:
*ser like spørrende på ham*
*rynker pannen svakt*
*rødmer og skjønner at han har foreslått noe hun ikke har skjønt*
*trekker fort på skuldrene*

Abraxas:
-Jeg tenkte egentlig mest at..
*ser at hun er like forvirret som ham*
-Ja, vi bor sammen som venner da.
-At.. ikke at du skal være tjeneren min på noen måte..!
*kremter lett*
-Jeg var kanskje ikke tydelig nok

Ivory:
- Som venner?
*ser forskende på ham*
*rødmer og ler nervøst*
- Neivel..
*ser ned på teppet sitt*