Harry Potter - New and Improved

Delia:
*skotter opp på ektemannen*
-Nå?
*hever et bryn*
-Hva står på?

Adrian:
*slukker peisen og snur seg til henne*
*sukker*
*drar en hånd over kjaken*
-Er det nødvendig å kjekle med Rafael?

Abraxas:
-Det er ikke farlig..!
*kan se hun blir stresset*
-De vil bare ha informasjon, garantert
-Du trenger ikke gjøre noe.

Rafael:
- La oss gå til lærlingene hva..
*smiler stramt*
- Adrian får ta seg av krekelet..
*sukker oppgitt*
- Han gjør det ikke lett for seg

Therana:
- Er det nødvendig å dra meg inn hit for et avhør om... Lewis!
*freser mot ham*
*kjenner hendene dirrer*
- Blir jeg aldri noe annet enn en fremmed for deg!?

Ivory:
*blir blek*
*legger armene om seg selv*
- Å..
*flakker med blikket*
- Hvis du sier det så...

Delia:
-Nei..
*smiler spakt*
*reiser seg opp og kommer mot ham*
*kysser kinnet hans lett*
-Overhodet ikke.

Adrian:
-Du er ingen fremmed.
-Langt ifra..
*ser advarende på henne*
-Men det har skjedd mer enn én gang at du har vandret avgårde mot Lewis eller Abraxas
-Så fortell meg hvordan jeg kan stole på deg da?

Abraxas:
*angrer umiddelbart på at han sa noe*
-Ivory..
*kommer nærmere*
-Du trenger ikke være nervøs.

Rafael:
*trekker pusten dypt*
*legger armen om henne*
- Og med deg min skatt?
- Har du planer om å bli krakilsk snart?
*smiler lett*

Therana:
- Du beskytter en kvinne som kommanderte og så på at Ravel voldtok meg!!
*begynner å miste tolmodigheten*
- Abraxas vil meg bare godt, han har aldrl noen baktanker med noe!
- Jeg trodde Lewis var død i ti år før han plutselig dukker opp igjen!! Selvfølgelig er det ting vi må avslutte!
- Men hovedgrunnen Adrian er at du ikke har tid eller gidder å prioritere meg, du kommer for å knulle og sette barn på meg, jeg kunne like godt vært hvem som helst!!
*redd hele rommet skal dirre eller taket falle ned men oppdager at hun føler en lettelse over å ha sagt det hun sier*

Ivory:
*smiler nervøst*
- Nei..
*prøver halvveis å overbevise seg selv*
*nikker tamt*
- Nei jeg skal ikke det

Delia:
-Kanskje. Hvem vet.
-Er det ikke det som gjør dette spennende?
*smiler lurt*
*legger armen tilbake om ham*
*lener haken mot brystkassen hans*
-Jeg tenkte på Sina... og barnet..
-Kanskje hun vil ha godt av å komme seg ut av palasset en stund.
-Jeg vet ikke om du har sett henne i det siste, men..
*skjærer en grimase*

Adrian:
*hever brynene lett mens hun skriker mot ham*
-Fått ut alt du ville nå?
*smiler kaldt*
-Godt. Da legger vi denne samtalen på hyllen.
-Jeg vil ikke at navnene deres nevnes igjen.
*kjenner irritasjonen er langt over grensenivået*
*orker knapt se på henne*

Abraxas:
*smiler spakt*
-Jeg mener, det er selvfølgelig lov men..
-Det kommer til å gå fint.

Rafael:
*stryker henne rolig igjennom håret*
- Hmm..
*rynker pannen svakt*
- Hva foreslår du?
*smiler mildt*

Therana:
*kjenner kulden hans tar pusten fra henne*
*knytter hendene sammen*
- Jeg vil skilles.

Ivory:
*løfter blikket til hans*
*smiler spakt*
- Nei.. dette er din verden... du vet nok best..
*sukker sakte ut*

Delia:
*er overrasket over at han ikke setter seg mer på bakbena*
-Jeg vet ikke.
-Jeg tenkte jeg skulle lufte tanken for deg først.
*smiler spakt*

Adrian:
*ser hardere på henne*
-Nei.
*drar kappen bedre om seg*
-Vi sees senere.
*setter bena mot døren*

Abraxas:
*smiler spakt*
-Ja..
*trekker på skuldrene*
-Det er lenge siden det har vært min verden for å være ærlig.

Rafael:
- Gjør det du synes er best..
*smiler fort*
- Graviditet og fødsel er ikke noe jeg kan sette med inn i...
*klemmer rolig om henne*

Therana:
*kjenner det virkelig koker*
*løfter hånda*
- Nei... Adrian..
*hever øyenbrynet*
- Det gjør du ikke
*isende kald i stemmen*
*går sakte mot ham*

Ivory:
*ser forskende og uforstående på ham*
*men nikker sakte*
- Da er det godt at det er uvant for flere

Delia:
*smiler varmt opp mot ham*
*strekker seg opp og kysser ham lett*
-Nei, det har du rett i.
*stryker ham på kinnet med et smil*
-Vel, jeg skal høre litt rundt.

Adrian:
*hører hun kommer etter*
*åpner døren*
-Jo, Therana.
-Jeg tror du trenger å slappe litt av. Roe ned.
*snur seg og ser kaldt mot henne*
-Så snakkes vi senere.

Abraxas:
-Ja..
*smiler spakt*
*hører plutselig barnegråt oppefra*
*rynker pannen, må tenke seg om et øyeblikk*
-Jeg .. burde kanskje ta henne..
*ser moren stikker hodet inn*
-Ja, jeg tar det..!

Larissa:
*ser Abraxas gå*
*smiler prøvende mot Ivory*
*prøver å snakke saktere denne gangen*
*så hun ikke forsto så mye sist*
-Dere kjenner hverandre godt?

Rafael:
*smiler fort mot henne*
- Gjør det du.
*klemmer rolig om henne*
- La oss gå hva?

Therana:
*tenner virkelig på alle plugger*
- Ikke fortell meg hva jeg skal gjøre!!
*skriker mot ham*

Ivory:
*kjenner det skjærer i hjertet når hun hører barnegeåten*
*ser kort etter ham*
*smiler anspent når Larissa kommer inn*
- Mmm.. jeg kjenner ham fra Syria.
*smiler fort*

Delia:
-Ja.. hvordan går det med Alexander?
*legger armen i hans*
*følger med ham ut av værelset*

Adrian:
*klarer ikke å forholde seg til henne*
*går nedover gangen*
*gir streng beskjed til vaktene om at hun skal holde seg her*

Larissa:
*legger armene om seg*
*smiler spakt og nikker*
-Og.. er dere...?
*hever brynene lett*

Rafael:
- Han er virkelig kraftfull.
*smiler svakt*
- Men han må ha mer tro på seg selv og fokus.
- Det vil komme etterhvert

Therana:
- Adrian!!
*brøler etter ham*
*ser han står og prater med vaktene*
*knytter hendene sammen*
*klappwr hendene sammen og ser vaktene skytes i veggene*
*retter seg bedre opp i ryggen*
- Du skal bli her....

Ivory:
*ser forskende på henne*
*begynner å rødme kraftig*
*rister stille på hodet*
- Nei, ånei..!

Delia:
-Ja, vel.. det er vel bedre enn at han har for mye tro på seg selv.
*smiler spakt opp til ham*
*prøver å studere ham, men ser han ikke røper for mye om følelsene sine mot Alexander*
-Han er bare barnet enda.

Adrian:
*biter kjeven hardt sammen*
*senker haken et øyeblikk før han snur seg*
*ser mot henne og hever brynene*
-Du syns det var nødvendig?

Larissa:
-Nei?
*ser spørrende på henne*
*smiler litt større når hun ser hvor rød Ivory blir*
-Neivel.. jeg må bare spørre.
*ler lett og legger hånden lett til armen hennes*
-La meg vise deg soverommet..

Rafael:
- Det går seg til...
*vet ikke selv hva han synes*
*holder ham på avstand for å ikke komplisere forholdet*
*kan se hun studerer ham*
*hever øyenbrynet*

Therana:
- Du drar ingen steder.
*ser hardt på ham*
- Jeg vil ha Liam og Pia.
- Så skal vi dra så skal våre veier ikke treffes igjen.

Ivory:
*rødmer som bare det*
- Takk..
*knapt mer enn en hvisking*
*går rolig med henne uten å vise hvor flau hun ble*

Delia:
*skifter tema raskt*
-Isabell er flink, men.. hun er litt lat
-Jeg tror ikke hun gjør alle leksene sine.
*smiler stramt*

Adrian:
*har lyst til å le*
*men ser alvorlig på henne*
-Trening først, så barna.
-Hvor mange ganger må jeg si det?
-Hvem vet hva du vil utsette dem for om ikke

Abraxas:
*stryker den lille datteren over hodet*
*hører skritt opp trappen*
*stikker hodet ut og smiler spakt av morens sakte prating*
-Jeg kan vise henne jeg, mor
*vil helst redde Ivory unna Larissa*
-Bare gå og legg deg du.

Rafael:
- Hun hadde vel aldri sett for seg å måtte gjøre noe for tilværelsen..
*humrer lett*
*ser rolig på henne*
- Jeg har knapt sett deg de siste dagene..
*hever øyenbrynet*
- Det må vi endre.

Therana:
- La meg ikke få muligheten til å se hva kreftene mine kan utsette deg for om du ikke gjør som jeg sier
*freser rasende*
*kjenner et overmot griper tak*
*men kjenner seg overraskede trygg på egne krefter*

Ivory:
*smiler lettet når hun ser Abraxas*
*smiler varmt mot Live*
- Så nydelig.
*går nærmere og stryker jenta forsiktig over nesen*

Delia:
*ler lavt med ham*
-Nei, kanskje ikke..
*ser lurt opp på ham*
-Har du savnet meg så mye?
-Da er det definitivt på tide å endre noe ja.

Adrian:
*puster tungt ut*
"Hun ba ikke om Theodin.."
*biter kjeven sammen*
-De er mine barn også, Ana.

Abraxas:
-Ja..
*smiler spakt*
*kan se at jenta har begynt å glippe med øynene igjen*
*ser hvor betatt Ivory er av henne*
-Vil du holde henne..?

Rafael:
*smiler lurt*
*klyper om baken hennes*
- Og det kjapt
*kysser henne intenst*

Therana:
- Du har hatt din tid med dem
*kald*
- Du blir her til de blir fraktet hit!!
*legger armene i kors*
*hører selv at dette er en plan som ikke går men vil ikke backe ut nå*
*vil heller ha selskap av dn illsint Adrian enn å være lengre alene i palasset*

Ivory:
*ser spent opp på ham*
- Får jeg?
- Veldig gjerne.
*smiler varmt*

Delia:
*blir tatt på sengen av iveren hans*
*ler lavt mot leppene hans og dytter ham lett fra seg*
-Men i alle dager..
-Jeg tror nesten vi får skippe middagen i dag, skatt

Adrian:
*lurer på om hun virkelig mener dette*
*om hun tror det vil gå gjennom*
-Akkurat...
*ser mer rolig på henne*
-Jeg tror ikke det, Therana.
-De er for små til å immivere, og for små til å fraktes gjennom peisen.

Abraxas:
-Se her.. kanskje bedre å sitte
*nikker henne inn mot barneværelset*
*lar henne sette seg ned i lenestolen ved vinduet*
-Så..
*legger Live ned i armene hennes*
*smiler spakt*
-Ser ut som du har gjort dette før, ja.

Rafael:
*smiler lurt mot henne*
*finner hånda hennes og kysser den*
- Det var et frekt forslag fyrstinne

Therana:
*kjenner selvtilliten synker*
*som gjør henne mer frustert*
*hører brått hvislingen til slangene igjen*
*stivner til*
- Værsåsnill.
*ser fort mot Adrian*

Ivory:
*kjenner øynene blir fylt med tårer når hun får henne i armene*
*klemmer forsiktig om henne*
- Så nydelig
*hvisker forgapt*

Delia:
-Vel, ikke frekkere enn å kysse fyrstinnen utenfor værelset.
*smiler lurt til ham*
*slipper ham motvillig*
-Gå til lærlingen din nå.. så skal jeg gå til min.

Adrian:
*ser hvordan humøret hennes plutselig endres*
-Du trenger opplæring, Therana.
*kommer rolig nærmere*
-Ser du ikke det?
-Se så.. du vet hva du skal gjøre.
-Dette har vi gjort før.

Abraxas:
*setter seg rolig ned på huk foran dem*
*løfter hånden og stryker Live over hånden*
*kjenner hun tar fingrene hans*
-Ja..
*smiler varmt av datteren*
-Takk for at du fikk meg tilbake til henne, Ivory..

Rafael:
*smiler lurt mot henne*
*nikker kort*
- Pliktene kaller..
*hever øyenbrynet*
*men smiler lurt mot henne til han ikke har henne i øyebrynet lengre*

Therana:
*legger hendene foran ørene*
*lukker øynene hardt sammen*
*hører ham knapt, orker ikke lyden av slangene*
*begynner å hyperventilere*

Ivory:
*løftwr blikket og smiler forsiktig*
- Selvsagt..
*ser ned på jenta igjen*
- Synd du måtte dra meg med på vegen

Adrian:
-Therana. Therana..
*vet ikke om hun er i stand til å høre ham nå en gang*
-Ta bort hendene og se på meg.
-Du har gjort dette før..! Du klarer det igjen

Abraxas:
-Hva er det du sier?
*rynker pannen*
-Jeg er veldig glad du ble med.

Therana:
*kjenner vibrasjonene av skrittene hans*
*løfter blikket panisk mot ham*
*slipper hendene sakte ned*
- De er så mange..
*hvisker forpint*
*kjenner seg så følelsemessige på at hun ikke klarer tenke ordentlig*

Ivory:
*smiler fort mot ham og løfter blikket*
- Jeg tror moren din tror jeg er... eskortepike
*ildrød i ansiktet*

Adrian:
-Men du er sterkere.
*stopper opp*
*Vet ikke om hun vil ha ham nærmere*
-Kom igjen...
-Du vet at du kan klare det.

Abraxas:
-Nei..
*begynner å le*
-Hva får deg til å tro det?
*humrer fortsatt*