Harry Potter - New and Improved

Rafael:
*borer blikket i sønnen*
- Ja.
*ser kort mot de andre*
- Før vi drar tar vi to ord.

Alexander:
*blir umiddelbart nervøs*
*prøver å ikke la det vises*
-Om du vil det, så selvsagt.
*nikker*

Rafael:
*legger seg sakte ned igjen i sengen*
*prøver å hente frem noe krefter men finner ingen*
- Alexander.. er det noen Draconiz som har behandlet meg?

Alexander:
-Jeg..
-Du har ikke latt så veldig mange behandle deg, far.
*smiler stramt*
-De to legene som går rundt med blått øye har du sørget for..

Rafael:
- Godt.
- Ikke la noen røre meg..
*peser ut ordene*
- Bare du

Alexander:
*nikker til det han sier*
-Selvsagt far.
*ser litt bekymret på ham*
*undrer seg over om han føler seg sterk nok til å reise*

Theodin:
*rynker pannen og ser fort på Alexander*
*blir sittende en stund i stillhet, ser de tre faller i søvn*
- Alex..
*nikker ham til seg*
*senker stemmen*
*ser Noira også kommer til dem*
- Burde de ikke.. være oppe igjen nå?

Alexander:
*kjenner han også er bekymret*
*svelger og nikker*
-Jo..
*legger armene i kors over brystet*
-Far virker som han er helt borte.

Noira:
*ser skeptisk på dem*
- De døde jo nesten da...
*rynker pannen*
*legger armene i kors*
- Det er jo bare noen timer siden.. slapp av

Theodin:
- Joda..
*ser kort på Noira*
*snur blikket mot Alexander*
- Hadde jeg vært deg.. så hadde jeg og dratt hjemover..
- Hvis dette blir varig.. da er det du og ikke Delia som er sjef

Alexander:
*liker ikke at han sier det*
*hater tanken på det*
*men nikker og smiler kort*
-Men far kommer seg nok snart.
-Vi kan nok dra hjem alle sammen da

Theodin:
*kaster et blikk på moren*
*presser lippene sammen*
*nikker stramt*
- Klart.. klart..

Alexander:
*smiler raskt og nikker*
-Jeg får gå tilbake til ham..
*ser kort på dem en gang til og går tilbake til Rafael*

Noira:
*går nærmere broren*
- Vi kan ikke dra nå?
*ser forskende på ham*
*ser han rister på hodet*
*presser lippene sammen*

Theodin:
- Ikke uten Adrian.. eller Alexander..
*mumler*
- Hvis Isabell sier vi sto bak dette så har vi virkelig problemer

Alexander:
*hører Theodin og Noira hviske og tiske*
*setter seg igjen ned ved farens side*
*lukker øynene og ber om at han blir bedre og friskere snart*

Angela:
*våkner, og ser det er lyst ute*
*hører prat fra stuen*
*prøver å tvinge benet sitt til å samarbeide på vei ut til dem*
*stopper opp når hun kjenner igjen en kjent stemme*
-Farmor..?

Enya:
*hører barnebarnets stemme*
*smiler varmt og reiser seg*
- Angela skatten min..
*går fort mot henne med åpne armer*

Angela:
*stirrer på henne hele veien*
-Farmor..
*omfavner henne og klemmer henne hardt*
-Unnskyld..!!!

Enya:
*klemmer hardt om henne*
*vugger henne forsiktig*
- Ikke tenk på det vennen
- Alt ordnet seg

Angela:
*kniper øynene hardt igjen*
-Jeg ville ta deg med oss..!
-Hvordan kom du deg unna?

Enya:
*klemmer om henne*
- Med litt flaks og hjelp av Alexander..
*smiler rolig ned til henne*
- Du sov så godt og jeg ville ikke vekke deg

Angela:
-Alex..?
*rynker brynene litt*
*skimter et smil hos onkelen i bakgrunnen*
-Wow.
-Det hadde jeg ikke forventet helt..

Enya:
*slipper henne forsiktig*
- Men nå frøken.. må du fortelle oss hvor du har vært..
*ser alvorlig på henne*
- Hvem var de? Hvordan visste du om bomben?

Angela:
*sukker ut og setter seg ned*
*gnir seg over låret*
-Jeg hadde liksom ingen steder å dra etter at Theodin forlot meg.
*trekker på skuldrene*
*ser ikke på noen av dem*
-Men vi hadde snakket om Irnas sønner og en motstandsbevegelse blant Draconiz, så jeg prøvde å finne dem
-Og gjorde det da.
*syns alt føles ut som en utydelig drøm nå når hun forteller om det*
*prøver å gi riktig hendelsesforløp*

Ather:
*vet ikke om han skal bli imponert over at datteren klarte å finne motstandsbevegelsen og få kjennskap til planene eller bli alvorlig bekynrrt*
*presser lippene sammen*
- Irnas sønner?
*snur blikket mot Sina*

Angela:
*nikker*
-De er gærne.
*senker stemmen litt*
*svelger*
-De skiller ikke mellom Draconiz og oss. Vi er tydeligvis like ille..

Ather:
- Hvem andre var med i den?
*smiler stramt*