Harry Potter - New and Improved

Therana:
*blir lettet når han stønner, skjønner at det var av smerte han ikke tok armen hennes*
*ser ned i bakken hele veien til bassenget*
*løfter ikke blikket før de er inne i den varme hallen*
*fnyser lett av den lekre assistenten som står klar til å hjelpe dem nedi*
« Du fant ingen mindre overdel hva?»

Carcan:
*smiler lett mot dem*
- Vennligst ta plass i bassenget.
- Dere vil føle dere bedre i vannet, jeg lover
*smiler fort til Therana*
*kommer nærmere og rekker henne en arm*

Adrian:
*lar henne ta morgenkåpen hans*
*tar et skritt ned i vannet og sukker lettet*
-Burde ikke Rafael vært her og?

Therana:
*tar seg i å stirre i de lyseblå øynene til Carcan*
*ser han smiler og smiler fort tilbake*
- Takk.
*kommer ned ved siden av Adrian*

Carcan:
- Så absolutt.
*er kjapp i svaret*
- Men fyrsten avslo invitasjonen.
*gjør et skuffet nikk med hodet*

Adrian:
-Ah.
*smiler stramt*
*ser for seg at moren pleier ham ganske godt likevel*
-Så..
-Hva vil du at vi skal gjøre?

Carcan:
*blir mer alvorlig*
- Fyrstinne Delia har informert meg om den midlertidige kreftløsheten deres.
- Det vil helt sikkert gå over.
*smiler fort*
- Dette er en seksjon for å se om dere har noen blokkader i kroppen som hindrer kreftene å komme tilbake.
- Mange av øvelsene og punktene er fysisk krevende, og derfor er vi i bassenget.
- Men først av alt, slapp av
- Kjenn etter vondter i kroppen og spenninger.
- Min assistent vil om en stund, med din tillatelse undersøke kroppen din Adrian.

Adrian:
*lar blikket finne assistenten hans*
*ser litt nøyere på henne for første gang*
-Selvsagt.. ingen problem.
*lar blikket gli ned til vannet igjen*
*prøver å slappe av og la armene flyte*
*lukker øynene for å konsentrere seg bedre*

Carcan:
- Kvinnekroppen er hakket vanskeligere å få orden på...
*flytter blikket til Therana*
- Får jeg din tillatelse til å ta på deg?
- Jeg har forståelse for at det kan være ubehagelig med meg.
*smiler forsiktig*

Therana:
*ser kort mot Adrian*
*ser blikket han sender assistenten*
*spenner musklene i den ene hånda*
*smiler fort mot Carcan*
- Det skal gå fint.

Carcan:
*smiler fort og nikker*
- Legg deg rolig bakover
*kan se hun er svært anspent*

Adrian:
*er ikke overrasket over at fetteren prøver seg*
*men stoler på at Therana sier fra om det blir for meget*
*spriker med fingrene og lar dem gli gjennom vannet*
-Hvor mye har mor egentlig fortalt deg?

Carcan:
- At kreftene forsvant.
*kommer nærmere Therana*
- Legg deg rolig bak.
*smiler vennlig*
*får henne til å hvile hodet på underarmen hans*
*ser kort på Adrian*
- Er det noe mer mesteren mener jeg må vite?

Therana:
*skulle virkelig ønske at Adrian ikke var der*
*føler hun blir spiddet med blikket*
*holder øynene på Carcan og later som ingenting*
*kan skimte i sidesynet at assistenten går mot Adrian*

Adrian:
-Nei.
*åpner øynene og retter seg mer opp*
*følger dama med blikket*
-Ikke noe mer.
*smiler kort mot fetteren*
*biter kjeven hardt sammen i smerte når hun legger hendene til armene hans*
-Når kom du hit?

Carcan:
- Jeg kom så fort fyrstinnen ba om det
*holder blikket på Therana*
*konsentrerer seg*
- Så.. forsøk å slapp av.
*smiler fort*

Therana:
- Jeg slapper av.
*kjenner seg nærmest irritert når han gjentar det gang på gang$

Carcan:
- Virkelig?
*hever øyenbrynet*
- Aj..
- Stakkars kroppen din.
*lar blikket gli ned*
*løfter det ene kneet hennes noe*
*finner punktet og presser*

Therana:
*kjenner smerten stråler igjen om kroppen*
*vil opp og klabbe til ham, men kommer ingen veg*
*kjenner smerten går over og blir velbehag*
*stirrer forskrekket på ham*
- Ja blir den bedre nå?
*skeptisk i tonen*

Carcan:
*smiler lett og humrer*
- Det må dessverre gjøre noe vondt før det blir hodt..
*senker stemmen*
- Men du må slappe av

Emilia:
- Jeg håper jeg ikke presser for hardt herre.
*smiler vennlig*
*stryker en hånd over brystkassen hans*
*trykker ned*
- Blir det for uutholdelig så sier du ifra
*blunker*

Adrian:
*kommer ikke til å si noe*
*biter smerten i seg*
*nikker fort*
-Det går bra.
*lukker øynene og lar henne gjøre det hun vil*
-Har du sett dette før?

Emilia:
- Ja det er ikke uvanlig.
- Spesielt sjokkpasienter eller de som våkner fra koma får det ofte
*stryker hendene videre*
- Du trenger nok ikke mange behandlinger før de er tilbake.
- Du har en god fysikk.
*finner et nytt punkt ved ribbebena*
*løfter blikket fort når hun hører Carcan le*
*hever øyenbrynet svakt*
*prøver å konsentrere seg videre*

Therana:
*ser skarpt på Carcan*
- Når du knepper? Neppe
*ser han smiler og ler lett*
*prøver å lukke øynene*
*hører han sier med lav stemme at han skal ta det forsiktig*
*vil likevel nesten gråte hver gang han tar i henne*

Adrian:
*nikker rolig*
-Godt...
*stønner*
*vil slå armen hennes bort, men holder seg*
-...at det ikke bare er oss.

Emilia:
*smiler vennlig*
- Dette kan være noe ømt
*stryker hånda på innsiden av låret hans*
- Men jeg lovet det blir bedre etter hvert.
*smiler sjarmerende mot ham*

Carcan:
*prøver å dra igang en samtale med Therana men ser hun har fort vondt*
*løfter henne opp så hun står*
- Kom..
*trekker henne med til bassengkanten*
- Hold deg her og hør.. jeg vil deg bare godt.
*holder blikket hennes*
- Du er veldig anspent.. jeg tror ikke jeg har møtt noe så anspent som deg dør
- La meg hjelpe.
*ser hun halveis nikker*
*presser kroppen inntil hennes*

Therana:
*kjenner hun vil dytte ham fra men lar ham komme tett inntil*
*løfter blikket mot ham da han blokkerer mot Adrian*
*kjenner hun slapper noe mer av*
- Du er veldig varm.
*ser forskende på ham*

Carcan:
- Healer gaven er stor i meg.
- Kan du merke den?

Therana:
« Jepp!»
*smiler anspent*
- Ja
*kjenner det er merkelig behagelig å kjenne kroppen hans mot sin*

Adrian:
*skvetter og beveger låret automatisk raskt bort fra henne*
*hever et bryn*
-Javel..
*puster rolig ut*
*ser over skulderen hennes at Carcan blokkerer tilsynet til Therana*
*rynker brynene lett*
*lener hodet tilbake og ser på Emilia igjen*
-Har dere healet mange på denne måten?

Emilia:
- Beklager.. jeg advarte deg
*smiler fort*
- Ja.. alle jeg har vært med på har blitt healet..
*rynker pannen svakt*
- En pasient døde men vi kom for sent inn.. og han var 102.
- Ikke ung og sterk som deg

Adrian:
"Sterk.."
*vil fnyse*
*føler seg alt annet enn sterk*
*syns hånden hennes er veldig modig*
-La oss håpe det går bedre med meg.
*gjør sitt beste på en humring trass smerten*

Emilia:
*smiler lett*
- Jeg ville ikke ha bekymret meg.
*trekker den andre ned til det andre låret*
- De fleste forbinder kreftene med det psykiske.. men den er også i kroppen vår

Adrian:
-Åpenbart..
*finner blikket hennes*
-Det er vel derfor dere er her?
*humrer*
-Psyken vår er det ikke noe galt med.

Emilia:
- Nei den kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med
*humrer tilbake*
- Da er det annen hjelp du trenger
*blunker*
*kniper samtidig til*

Therana:
*tar seg selv i å stønne*
*sperrer opp øynene*
*kjenner avslappenheten slipper taket og panikken kicker unn*
*kjenner Carcans grep gjør vondt med en gang hun ikke slapper av og at han slipper*

Adrian:
*biter kjeven hardere sammen*
-Hva slags behandling er det egentlig du har spesialisert deg på?
*hever et bryn mot henne*
*legger hånden rolig om håndleddet hennes for å føre den bort*
*hører lyden som kommer fra Therana*
*rynker brynene hardere og trekker Emilia mer bort*
*ser fortsatt fetterens rygg*
-Hva er det som skjer?

Emilia:
*ser at Adrian ikke takler intimiteten*
*trekker seg øyeblikkelig bort*
- Det er punkt akupunktur
*smiler vennlig*
- Prøv å beveg deg nå mester.
*står støtt*

Carcan:
*slipper Therana*
*kan se uttrykket hennes endrer seg fra skremt og fortvilt til noe annet*
*hever øyenbrynet*
- Ta noen svømmetak 

Therana:
*gjør noe hun sjeldent gjør, rødmer*
*ser forskende på Carcan*
*ser mot Adrian og tar et par svømmetak mot ham*
*kan se han har fått mer enn nok*
*stanser midt i et tak og holder på å faller under vann*
- Der!
*snur seg mot Carcan*
- Det... jeg kjente dem! 
*oppildet$

Adrian:
*hever et bryn*
-Javel..
*forventer ikke mye*
*kjenner den samme smerten når han begynner å bevege seg*
*lukker øynene irritert et par sekunder*
-Jeg tror ikke...
*men kjenner at smerten han føler er i armene, ikke i bena også*
*rynker pannen hardt og ser mot kona*
-Hva kjenner du?

Therana:
- Kroppen er mye bedre!
*ser overrasket på Carcan*
- De var der et lite sekund.. kreftene..
*snur blikket mot Adrian*