Harry Potter - New and Improved

Angela:
-Mange. De er en del..
*klemmer om hendene sine*
-Det var en som dere sikkert kjenner.. Helena? Saybias datter sa hun.
-Hun kjente i alle fall meg.

Ather:
*stivner i blikket*
*rynker pannen hardt*
- Helena..
*kjenner igken navnet*

Enya:
*ser fort på de andre*
- Uff..

Abraxas:
*kan kjenne uroen i rommet*
-Hvor mange fiender har vi nå?
*smiler stramt*

Enya:
*presser hendene sammen*
- Ja..
- Hele verden virker det som.
*sukker oppgitt*
- Hvor holdt de til?
- Hvilket kontinent er sånn noenlunde trygt?

Angela:
-Frankrike.
-Men altså, hvis det er sant at Lewis samarbeider med dem, så kommer de seg nok raskt rundt
*rynker brynene litt*
-Men jeg klarer ikke helt å tro på at han jobber med dem til vanlig

Enya:
*stivner til*
- Lewis...?
*rynker pannen hardt*
- Er han blander i dette!?

Abraxas:
*ser at Angela skjærer en grimase*
*sukker*
-Dessverre.
-Han dukker opp når man minst venter det.
*smiler stramt til Enya*
-Han forsvant før noen fikk tak i ham.
-Det var bare Therana, Theodin, Isabell og Alexander som så ham tydeligvis..

Enya:
- Forbannede..
*rynker pannen hardt*
- Hvorfor har han ikke kontaktet oss!?
- Hvor har han vært??
*kjenner det koker*

Sina:
*trekker på skuldrene*
-Ingen vet.
-Han har ikke tatt noe kontakt igjen.
*sukker*
-La oss håpe det forblir sånn..

Ather:
*ser moren er i ferd med å skulle forsvare ham*
- Han drepte Therana.
*ser hun klapper igjen*
- Stemmer ikke det Angela..?
*orker ikke høre mer om Lewis*

Angela:
*ser opp på faren*
*holder blikket hans litt*
-Jo..
*løfter blikket til farmoren*
-Og når jeg og Theodin skulle dra, så så vi ham med Draconiz-soldater.

Enya:
*ser på samtlige i rommet*
- Vi må stole kun på våre egne.
*biter kjeven rasende sammen*

Sina:
*legger armene om seg selv*
*nikker*
-Selvsagt.
-Det er vi alle forberedt på fra før..

Ather:
« Ikke alle...»
*senker blikket ned i gulvet*
*presser lippene sammen*
- Da er planen å bli her... og ikke ta kontakt med noen andre.
*løfter slitent blikket mot familien*
« Så ser vi hvor lenge det varer denne gangen....»

Angela:
*rynker brynene*
-Det er en dårlig plan
-Hvor mange ganger har vi ikke prøvd på det liksom?
*ser seg om*
-Vi må slåss..!!

Sina:
*smiler spakt*
-Du er skadet, Angela. Du skal bare ta det rolig nå.
-Og vi kan ikke slåss. Vi er hverken sterk nok eller mange nok.

Ather:
- Og hvem skal vi slåss mot?
*flirer sarkastisk*

Angela:
*ser litt styggere på ham*
*himler med øynene*
-Og dette er derfor jeg dro

Ather:
- Til en terror gruppe som vil drepe hele familien din
*smiler stramt*
- Det finnes ikke mange andre gode løsninger

Angela:
-Dere gir jo opp!
*hisser seg opp ytterligere*
-Jeg gidder ikke å leve sånn som dette lenger, gjør dere virkelig det?
-Dere har hundre barn nå, tenk litt på de kanskje?

Ather:
- Tror du virkelig vi tenker på noe annet?
*blir meget syrlig i stemmen*

Sina:
-Angela..
*er hennes tur til å få tilsendt det sinte blikket*

Angela:
-Dere er feige.
*skyver seg opp fra stolen*
*biter i seg smerten mens hun går raskt ut*

Ather:
*stirrer etter datteren*
« Feig...»
*hører ordet synger i ørene hans*
*knytter hendene hardt*

Sina:
*presser leppene sammen*
*ser lenge etter henne*
*finner Athers ansikt med blikket*
-Hun mener det nok ikke.
-Hun er sliten hun også..

Ather:
*reiser seg kjapt og går rasende inn i stua*
*drar hendene igjennom håret*
*har klart å holde fasaden en stund men kjenner den er i ferd med å sprikke*

Sina:
*lar ham være i fred en stund*
*kommer inn til ham når det har gått litt tid*
-Hun er tenåring. Tenåringer er rebelske.
-De er også irrasjonelle og korttenkte, Ather.
-Ikke la det gå innpå deg