Harry Potter - New and Improved

Adrian:
*hever et bryn*
-Det var raskt..
*smiler fort*
-Men godt.
-Jeg.. merker ikke noe til kreftene, men smerten i bena er i det minste borte.
*ser noe overrasket mot Emilia*

Carcan:
*smiler lett*
- Se det.
- Vi vet visst hva vi driver med
*tar seg i et lett flir*
- Dette er veldig.. uortodoks.. veldig nær intim grensen i mange tilfellet men når den barrieren er over, fungerer det meget godt

Adrian:
-Du sier ikke det..
*ser kort på ham*
-Hvordan er smertene dine?
*ser alvorlig mot kona*

Therana:
*ser nervøst mot Adrian*
- Noe bedre.
*smiler forsiktig*
*snur blikket over mot Carcan*
- Takk

Emilia:
- Jeg håper vi har overbevist dere
*smiler fort mot Adrian*

Adrian:
-Absolutt.
*føler seg allerede litt lettere*
*klarer nesten å glemme at Carcan tok på kona*
*er bare lettet over å ikke ha vondt hele tiden lenger*
-Vil dette vare, eller krever opprettholding?
*hever lett et bryn*

Carcan:
- Vedvarende en stund før det etter hvert vil holde.
*ser rolig på dem*
- Jeg vil anbefale en stund lengre for deg Therana...
*ser alvorlig på Adrian*
- Din kone kan ha stor hjelp av dette

Adrian:
-Javel..
*smiler stramt*
-Og du skal håndtere henne personlig da, eller?

Carcan:
- Jeg kan nok ikke alltid gjøre det.
- Men Emilia er min beste assistent
*ser rolig på ham*

Adrian:
-Akkurat.
*vet ikke hva han er mest komfortabel med*
-Jeg vil helst være til stede uansett.
*stoler ikke nok på noen av dem, inkludert Therana*

Carcan:
- Naturligvis.
*smiler rolig*
- La oss fortsette en økt i morgen?
*hever øyenbrynet*

Therana:
*kaster et blikk på Adrian*
*både lettet og irritert over at han insisterer å være med*

Adrian:
-Høres bra ut.
*kjenner armene fortsatt er tunge*
*snur blikket mot Emilia*
-Du ville ikke vært så vennlig å trykket på armene mine før vi går?
-Det føles som de faller av.. og jeg vil helst være i stand til å holde om min kone når vi går herfra.

Emilia:
*smiler fort mot ham*
- Selvfølgelig.
- La oss gå til litt dypere bunn
*går rolig lengre innover*
*ser seg over skulderen etter ham*

Therana:
*klarer ikke å holde sjalusien helt i sjakk*
*tar seg i å studere kroppen til Emilia og forbanne seg over den unge kroppen*

Adrian:
*følger med henne*
*er sliten i kjeven etter å bite den sammen i smerte*
*ser rolig på henne*
-Vær snill og si jeg ikke trenger å løfte dem

Emilia:
- Det skal du få slippe
*kommer opp til kroppen hans*
- Jeg tar det litt rolig først..
*smiler fort*
*legger hendene mot skuldrene hans*
- Jeg hørte prins Daniel slo din gamle rekord i sveving.
*løfter blkkket og smiler fort*
*ser Therana og Carcan står og snakker sammen*

Adrian:
*får umiddelbart et blidere ansiktsuttrykk*
-Ja, han er uten tvil mer begavet enn meg.
-Hvilket skulle bare mangle.
*holder blikket på ansiktet hennes*
-Har du barn?

Emilia:
- Ikke undervurder deg selv herre
*smiler fort mot ham*
- Nei jeg har ingen barn.
- Det har tatt sin tid å lære denne kunsten.
*kneker hendene nærmere nakken hans*
*finner to punkter og klemmer til*
*kjenner pusten hans mot pannen*

Adrian:
*stønner av smerte og banner under pusten*
-Faen..!
*kjenner ilinger fra skuldrene og nedover armene, til hendene, til fingrene*
*føler armene skal falle av, før smerten plutselig avtar*
*kan føle kroppen hans sige litt mer sammen i vannet*

Emilia:
- Det skulle gjøre det noe bedre
*smiler rolig mot ham*
*slipper kroppen hans ærbødig*
*trekker seg noe fra ham*

Adrian:
*puster tungt ut*
-Ja..
*føler han ser stjerner*
*ser på henne med mer respekt i blikket*
-Du er ansatt.
*humrer noe*
*løfter armen prøvende*
-Fulltid.

Emilia:
*smiler varmt mot ham*
- Ingen problem..
*flirer fort*
- Men jeg er skrekkelig dyr
*blunker til ham*

Adrian:
*humrer mer*
-Jeg tror jeg skal takle det.
*føler seg tusen ganger lettere*

Emilia:
*smiler lurt*
*neier fort for ham*
*ser Carcan behandler Therana opp mot bassengkanten*
*svømmer rolig tilbake*

Carcan:
- Her ligger den største nerven i kroppen.
*har hendene på rumpen hennes*
*klemmer til*
*hører hun stønner av smerte*
- Hold ut

Adrian:
*finner fort fetterens hender med blikket*
*lar vær å si noe*
*vet ikke om han blir sint eller om han syns det er morsomt*
*går heller opp fra bassenget og slenger badekåpen om seg*
-Har dere lenge igjen?

Carcan:
- Nei vi gir oss når denne slipper.
*trekker hendene bort et minutt etter*
- Nå tror jeg vi takker for i dag Therana.
*legger en hånd til skulderen hennes*
- La meg hjelpe deg opp
*gir henne en hjelpende hånd opp fra bassenget*

Therana:
*føler seg helt rolig i det hun går opp av bassenget*
*hever blikket mot Adrian*
*kjenner kinnene brenner og kroppen pulserer*

Adrian:
*legger badekåpen om skuldrene hennes*
*ser mot fetteren*
-"Den største nerven er her"..
*etterligner stemmen hans*
-Du er dårligere i anatomi og biologi enn jeg visste, fetter.