Harry Potter - New and Improved

Carcan:
*ser forskende på Adrian*
*hever øyenbrynet lett*
*smiler spakt*
- For kraften ja.
*men ser han ikke kommer noen veg*

Therana:
*rødmer stort*
*føler seg brått lurt av Carcan*
*trekker kåpen tettere om seg*

Adrian:
-Gratulerer, Therana.
*legger armen om henne*
-Kreftene dine sitter i rumpeområdet.
*smiler kort til Carcan*
-Vi sees i morgen.. og vi klarer å bli vekket selv da.

Carcan:
*smiler lett*
*men lar smilet bli større når Therana ser bort*
*hever øyenbrynet lurt*
- Det ser vi frem til

Therana:
*går rolig ut med ham*
- Og styrken din rundt penishodet?
*freser irritert mot Adrian når de er alene*

Adrian:
-Det skulle jeg da ønske.
-Kanskje jeg kunne fått samme behandling.
*holder blikket fremfor seg*
-Bli ikke sint på meg

Therana:
- Det fungerte faktisk
*snur blikket frem hun med*
- Og du virker nå friskere med

Adrian:
-Jeg er glad det fungerte.
*kysser henne lett i håret*
*ser hun er irritert på ham*
-Når smerten er borte, blir alt litt lettere å leve med, hva?

Therana:
*knytter hendene*
*svarer ham ikke*
*men holder tempoet inn mot rommene*
« Jævla idiot!»

Delia:
*merker at det ikke er mye hjelp i det hun gjør*
*sukker og kikker ned på ham der han ligger i sengen*
-Carcan kunne ha hjulpet deg mye lettere, kjære..
*stryker ham gjennom håret*

Rafael:
*kjenner det koker innvendig når hun gjentar seg*
*velger å ikke svare henne*
*snur blikket bort fra henne*
- Alexander
*peser mellom tennene*

Delia:
-Er du sikker..?
*ser bekymret ned på ham*
*trekker hånden bort fra hodet hans*
-Vil du at han skal se deg slik...?

Rafael:
- Ja for faen Delia
*freser*
- Det er ikke hodet mitt som skranter!
- Ikke be meg gjenta ting.

Delia:
*vet han er i smerter, men kjenner likevel fristelsen til å skjelle ham ut tilbake*
-Som du vil.
*smiler stramt*
*går irritert mot døren*
*ber vaktene finne Alexander, og ser de kommer tilbake like etter*

Alexander:
*kjenner en dyp uro i magen*
-Hva er det?
-Er det noe galt?
*får ikke svar fra Delia, blir bare bedt om å gå inn*

Rafael:
*piner seg til å løfte seg noe opp når sønnen kommer inn*
*angrer umiddelbart og synker ned igjen*
- Sønn.
*peser*
- Hit.
*nikker han mot seg*

Alexander:
*vil be ham bli liggende i det øyeblikket han begynner å løfte seg opp*
*men vil ikke være uhøflig, så sier ingenting*
*kommer raskt mot farens side*
-Kan jeg gjøre noe for deg, far?

?Rafael:
- Delia.. holder.. kjeft..
- Hva skjer?
*myser mot ham*
- Og Carcan.
*freser*
- Hvor mye frihet har han fått ?

Alexander:
*tør ikke se mot Delia når han sier det*
*svelger*
-Begrenset bevegelsesfrihet i palasset.
-Ikke i vår del, men.. ellers.
-Og tillatelse til å ha assistenten sin rundt seg.
-Men såvidt jeg har forstått, er han enda ikke invitert til middagene.

Rafael:
- Hold ham unna.
*holder blikket på sønnen*
- Og få henne i tale!
*freser mot Delia*

Delia:
*ser rolig mot ektemannen*
*ser Alexander er litt blek*
-Hva mer vil du vite?
-Du har all den samme informasjonen jeg har.

Rafael:
- Fotfølg Carcan.
*freser*
- Og hent Irma!

Delia:
*hever et bryn*
-Som du vil.
*smiler stramt mot Alexander og går for å gjøre som han ber om*
*er snart tilbake med Irna*

Irma:
*har ventet lenge på beskjeden*
*går med stive ben sammen med Delia*
*stivner når hun ser Rafaels forfatning*
*faller ned på kne ved siden av broren*
*tar forsiktig hånda hans*
- Rafael..
- Hva har de gjort mot deg?
*ser forskende og forskrekket på ham*

Rafael:
*holdet et kjølig blikk på søsteren hele veien inn*
*lar henne ta hånda*
- Dette er dine sønners verk.
*ser hun får tårer i øynene*
- Din rebelskhet har rotet til dette.
*iskald*

Alexander:
*ser hvordan faren behandler søsteren sin*
*får enda en grunn til å forbli lojal mot ham*
*står ved den andre siden hans*

Delia:
*ser hvor ute av seg Irna blir*
*lurer på om det er fordi hun savner barna sine, eller fordi de har skadet Rafael*
*prøver likevel å forsvare henne*
-Hva sønnene hennes har gjort, kan hun ikke stå til ansvar for, Rafael.

Rafael:
- Det er ingen tvil hvor deres tankegods kommer fra.
*holder det kalde blikket og tonen*
*freser*
*griper om Irmas kjeve og klemmer til*
- Du kontakter sønnene dine.
- Hvis de ikke overgir seg dreper jeg deg.
- Du har tre dager
*slipper henne*
*ser hun blir likblek og løper mot døren*

Delia:
*ser lenge på ektemannen sin*
*har forakt i blikket nå*
-Du glemmer at du ikke har det siste ordet her lenger.
*går etter Irna*

Rafael:
*blir fullstendig rasende*
*skjeller hver og en huden full*
- Det kvinnemenneske skal ikke inn her igjen!!!!

Irma:
*står gråteferdig i rosehagen*