Harry Potter - New and Improved

Ivory:
*smiler forsiktig mot Terina*
- Det er i orden..
*fomler noe med håret*
*senker blikket*

Terina:
*ser seg kort over skulderen mot faren*
*går kjapt etter søsteren*

Abraxas:
*ser etter døtrene*
*drar en hånd over kjaken*
-Jeg er veldig lei for det..
-Det er de og.
*snur blikket mot Ivory*

Ivory:
*smiler fort*
- Det går fint...
- Det har vært mye..
*synes han ser fryktelig dradd ut*
- Å være tenåring er ikke enkelt

Abraxas:
-Nei.. men er ingen unnskyldning for å prate sånn til deg.
*setter seg ned til henne*
-Men jeg tror de er litt... Ja, det er ikke enkelt.
*smiler fort*
-Og det er mye som skjer.. og du er her, og du er...
-Vel, gravid..
*kjenner at han fomler med ordene*
*vil virkelig ikke si noe feil og såre henne*

Ivory:
*kan se han fomler med ordene*
*nikker stille*
- Ikke lett for noen..
*ser noe bebreidende på ham*

Abraxas:
-Selvfølgelig ikke...!
-Det er selvfølgelig ikke lett for deg heller
*ser sårt på henne*
-Det er mye å bli kastet inn i, jeg skjønner det

Ivory:
- Ikke for deg heller..
*smiler fort*
*legger hånda si over hans*
*svelger sårt*
- Nå.. kommer kvalmen igjen.. unnskyld
*lukker øynene*

Abraxas:
*smiler spakt*
*trekker hånden sin bort når hun lukker øynene*
-Jeg skal finne bøtte og vann..
*reiser seg og skyndter seg for å hjelpe*

Ivory:
*setter seg ned i sofaen og blir sittende helt i ro til han kommer*
*kaster opp det lille hun fikk i seg like før*

Abraxas:
*trekker håret hennes bort*
*svelger hardt*
*kjenner bekymringen øker igjen*
*rekker henne vannglasset og en klut når han hører at hun er ferdig*
-Her..

Terina:
*går inn sammen med søsteren*
*tørker de siste tårene*
*presser lippene sammen*
*går fort og snurt til rommet*

Ivory:
*er helt hvit i ansiktet*
- Takk..
*piper*
*ligger utmattet rett ut på gulvet*

Emmeline:
*holder en arm om søsteren*
-Føler du deg bedre nå eller?

Abraxas:
*hjelper henne opp i sofaen*
-Jeg henter far...
*stryker henne over håret*
-Dette liker jeg ikke

Terina:
*nikker kort*
*klemmer seg inntil Emmeline*
- Det var ikke min feil..
*mumler*
- Men jeg skulle ha passet bedre på..

Sencario:
*ser på sønnens blikk at noe er galt*
*reiser seg rolig og kommer med ham*

Emmeline:
*sukker litt*
-Jada...
*kjenner hun begynner å bli lei søsterens dramatikk*

Alexander:
*ser nysgjerrig på dem*
-Hva skjedde?

Abraxas:
-Hun holder ikke på noe mat
*svelger hardt*

Terina:
*blir mer stille*
*vurderer hva hun skal si*
*sukker dramatisk*
- Jeg skulle passet bedre på deg...
- Da de tok deg

Sencario:
- Det er normalt
*forholder seg rolig mens de går*
- Mange er svært kvalmne.
*ser forskende på sønnen*
- Nadya var ikke kvalm?

Alexander:
*ser forvirret på henne en stund*
-Hva...?
*flirer forsiktig*
-Dere var jo barn...!
-Dere kunne ikke ha gjort noe
*ser over på de to andre*
-Tenker dere det og...?

Max:
-Du har rett.
*smiler kort*
-Men jeg tror vi alle har tenkt det Terina sier

Abraxas:
-Ikke så voldsomt...!
-Er det virkelig så normalt?
*ser forvirret på ham*
-Therana sier det og men....

Terina:
*presser lippene sammen*
*ser kort på broren*
*senker blikket*
- Vi skulle passe på deg.. og dw to gikk på do og jeg sto alene.. også ble du bare borte..

Sencario:
- Det er veldig vanlig i første trimester... det vil nok stoppe
*smiler fort*
*ser forskende på ham*
- Hvordan går det med deg?

Alexander:
-Det er fortsatt ikke deres feil.
*smiler forsiktig*
*trekker på skuldrene*
-Dere trenger ikke ha dårlig samvittighet, noen av dere
-Ikke Abraxas heller

Abraxas:
*trekker på skuldrene*
-Det er ikke viktig akkurat nå
-Trillingene er tilbake og Ivory er dårlig så...

Terina:
- Kaller du ham ikke pappa?
*ser fort på broren*
*rynker pannen*

Sencario:
- Det er veldig viktig
*ser alvorlig på ham*
- For du er støtteapparatet deres.. og da må du ha det bra for å kunne støtte
*smiler fort*
- Hva stresser du med?

Alexander:
-Eh...
*vet ikke hva han skal si til dem*
*kremter litt*
-Han er ikke... faren min.

Abraxas:
*blåser ut kinnene*
*trekker på skuldrene*
-Er det noen her som er rolig?
*smiler stramt*

Terina:
*ser forvirret på ham*
- Han er jo det...
*rynker pannen*

Sencario:
- Du stresser.
*ser alvorlig på ham*

Alexander:
*rister på hodet*
-Ikke biologisk
*smiler fort*
-Så det....
*kjenner det er litt rart å snakke om*
*og vondere å prate om Rafael*

Abraxas:
-Barnet stresser meg
-Vi bør virkelig se til Ivory..
*trekker ham med seg*

Terina:
*veksler blikk med de andre*
- Det er jo det samme med Max..
- Men han sier pappa til Abraxas.

Sencario:
- Xas.
*stanser igjen*
*prøver å finne blikket hans*
- Barnet har det fint.

Alexander:
-Ja...
"Max har vokst opp med ham da"
*smiler fort og senker blikket*

Max:
-Det får kanskje Alex bestemme selv
*smiler fort til Terina*
*ser lillebroren blir ubekvem*
*og liker heller ikke å prate om det*

Abraxas:
*drar en hånd over kjaken*
*sukker og ser mot faren*
-Ja...?
*prøver å få bekreftelse på det igjen*
-Kan du ikke se på henne i det minste?

Terina:
- Ja.. men jeg sier bare at jeg synes det er rart bare..
*presser lippene sammen*
- Du er liksom broren min..
- Og vi har snakket om deg hver eneste dag..

Sencario:
- Jeg skal se på henne.
*prøver å holde blikket hans*
- Prøv å tenke at dette skal gå helt fint.
- Vi er trygge her.. og utfordringer løser vi