Harry Potter - New and Improved

Alexander:
-De andre?
*ser på henne, og ser at hun er rød i kinnene*
*smiler bredere av det*
-Hvem har sagt hva?

Noira:
- Angela vel..!
*ser oppgitt på ham*
- At.. ja vi..
*flirer*

Alexander:
-Åja..
*smiler svakt og trekker på skuldrene*
-Stemmer det
-Du ble jo så irritert på henne når hun sa det..!

Noira:
*flirer lett*
*kjenner hånda nesten vibrerer av spenningen*
- Mmmm..
*himler med øynene*
- Hun trenger ikke vite det med en gang..

Alexander:
-Neivel.
-Du bestemmer.
*smiler lett til henne*
*klemmer bedre om hånda hennes*
-Si hva da egentlig?
-At..vi liker hverandre?
*flirer litt og kjenner han og blir rødere*

Noira:
*rødmer og må se bort*
*føler seg skikkelig teit*
- Jeg liker å ha litt hemmeligheter..
- Alle i denne familien skal vite alt hele tiden..

Alexander:
-Ja.. det er forsåvidt sant.
*trekker lett på skuldrene*
-Vi trenger ikke si noe om du ikke vil.
*kikker ned på hendene deres og kjenner det kiler i magen på nytt*

Noira:
- Ikke ennå iallefall..
*smiler varmt mot ham*
*klemmer om hånda hans*
*ser hyttene nærmer seg*
- Hvis du synes det er greit?

Alexander:
-Det gjør meg ingenting.
*smiler varmt tilbake til henne*
-Tror du de er våknet?
*nikker mot hyttene*

Noira:
- De våkner vel kanskje snart..
*blir stående med ham, hånd i hånd*
*vet brått ikke hva hun skal si,føler tungen hovner opp og hendene svetter og alt snurrer av sommerfuglene i magen*

Alexander:
-Ja..
*ser ned på hendene deres*
*syns han kan høre farens stemme i hodet*
"Ikke tvil på deg selv, gutt. Vær modig"
*snur seg litt*
*smiler lett til henne før han bøyer seg ned for å legge leppene sine til hennes*

Noira:
*møter blikket hans og ser smilet*
*stivner til når han nærmer seg*
*kjenner hodet gjør et lite nykk som om hun vil vri seg bort men kjenner hånda glir opp mot kinnet hans*
*føler seg liten men trygg inntil ham*
*kysser ham mykt tilbake*

Alexander:
*har hatt tanken i hodet så lenge at det er rart å virkelig gjøre det*
*kjenner frysninger nedover ryggsøylen når hun legger hånden sin til ansiktet hans*
*fletter fingrene sine inn i hennes*

Angela:
*skimter de to fra vinduet på hemsen*
*smiler svakt*
-Jeg visste det..
*mumler før hun dumper ned på madrassen igjen*

Noira:
*lar kysset gli over i et neste kyss*
*klemmer om hånda hans*
*kjenner seg ør,våken, levende*
*vil ikke slippe men kjenner hun må trekke pusten ordentlig*
*kjenner tærna protesterer av å bøye seg opp mot ham og legger foten helt på bakken*

Alexander:
*sniker en hånd om midjen hennes når hun kysser ham på nytt*
*slipper det faste taket når de slipper hverandre*
*føler han er rød i ansiktet, og kjenner seg svimmel*
*smiler likevel*
*kremter litt*
-Det var...
*men kommer ikke på noe ord som er bra nok for å beskrive det*

Noira:
*blir virkelig sprutrød når han prøver å beskrive det*
*senker blikket og innser at hun blir stående å se mot skrittet hans*
« Herregud, hva tenker han!?»
*skvetter til og løfter blikket flaut igjen*
- Mhm..
*kremter*
- Så.. ja..
*drar en hånd over skulderen sin*
- Em..
*vet virkelig ikke hva hun skal si*
- Bør vi snike oss inn igjen?

Alexander:
"Hvorfor avsluttet du setningen der?!"
"Hva om hun tror at du syns det var dårlig?"
*kjenner han blir litt panisk*
*nikker fort når hun foreslår det, selv om han vil alt annet enn å slippe hånden hennes*
*svelger*
-Det kan vi vel...!

Noira:
- Men nå får jeg iallefall ikke sove
*rødmer*
*ser ned på føttene*

Alexander:
-Ikke jeg heller.
*ser seg rundt etter en løsning*
-Vi kan sette oss på brygga om du vil?
-Om de andre spør så bare sier vi at vi ikke fikk sove.
-De kan ikke klandre oss for det akkurat.

Noira:
- God ide..
*smiler lurt*
- Er litt smart av og til altså..
*flirer lett*

Alexander:
*smiler spakt*
*trekker på skuldrene*
-Jeg glimter til innimellom.
*begynner å tusle mot bryggekanten*
*ser solen glitrer i havet*
-Det er faktisk litt fint her

Noria:
- Ja veldig..
*smiler varmt*
- Kjedelig med de hyttene da..
- Skulle heller hatt et hus oppe ved utsikten..
« Sett solen hver dag..»
*merker selv hun går tettere inntil Alexander*

Alexander:
-Utsikten er kanskje bedre ja
-Men jeg tror støyen fra de piratene hadde plaget deg litt mer.
*kjenner hjertet hamrer hardere når hun går tettere inntil ham*
-Skal vi sette oss her?
*må slippe hånden hennes for å kunne legge jakken sin ned på bryggekanten*

Noira:
- Vi kunne vel bråket dobbelt så høyt tilbake..
*rødmer brått*
- Brukt en formel..
« Herregud så klønete»
*kremter og setter seg*

Alexander:
-Jo, kanskje det.
*støtter seg med en hånd bak seg*
*smiler varmt til henne når blikkene deres møtes*
-Er du god i sånn magi?
-Vestlig liksom...