Harry Potter - New and Improved

Noira:
*stivner til og tror først hun hører feil*
*kjenner sommerfuglene i magen letter og lager et skikkelig krøll i magen*
*blir så kvalm at hun nesten må spy, svime av, eller hoppe av glede*
*ser med vantro på ham*
- Åå.
*blir stille*

Alexander:
*ser hun i det minste stopper*
*men vet ikke hva han skal tolke ut fra blikket hennes*
-Ja...
*flakker med blikket*
-Sorry. Det var teit å si.
-La oss late som at jeg ikke sa noe...!

Noira:
*begynner å rødme kraftig*
*snur blikket ned i bakken*
- Det var veldig fint.
« Herregud si noe da..!»
*svelger hardt*
*løfter blikket mot ham*
*smiler forsiktig*

Alexander:
*rynker pannen litt*
-Var det?
*smiler svakt tilbake*
-Okei da... tar jeg det ikke tilbake..?

Noira:
- Du kan da ikke ta tilbake noe du har sagt kan du?
*flirer forsiktig*
*hever øyenbrynet*

Alexander:
*er hans tur til å bli litt rød*
*trekker på skuldrene*
-Verdt et forsøk...?

Noira:
*flirer og rødmer lett*
- Ja for all del.
*trekker på skuldrene*
*merker den vanlige stikkene får en annen ladning*

Alexander:
*nikker stille*
-Ja...
*kremter litt*
-Jeg.. glemte jakken min der oppe.
*kremter og snur seg for å gå tilbake*

Noira:
*går rolig opp etter ham*
*smiler fort*
*kjenner sommerfuglene svirrer i henne*
- Ja.. der fant du den..
*må flire og snur blikket bort*

Alexander:
-Jepp..
*trekker jakken sin på seg*
*klør seg i bakhodet*
*forstår ikke all fliringen hennes*
-Så..
-Ned igjen da?

Noira:
- Ja..
*smiler fort*
« Men jeg kommer til å dra»
*kjenner hjertet synker igjen*
- Men du kommer fortsatt til å dra?
- Du vet du ikke kommer ut herfra?

Alexander:
*trekker på skuldrene*
*håpte hun ikke skulle ta det opp igjen*
-Det er ingen som har prøvd enda
-Og spiller det noen rolle?

Noira:
- Tror du jeg vil være med deg om di drar igjen?
*ser fort på ham*

Alexander:
*hever et bryn*
*ser skeptisk på henne*
-Du vil vel ikke det uansett.

Noira:
- Hva mener du med det?
*snur deg mot ham*
*hever øyenbrynet*

Alexander:
*ser fortsatt rart på henne*
*kremter litt*
-Du er vel ikke forelsket i meg.

Noira:
- Dust.
*smiler svakt og lurt*
*snur seg fra ham igjen*
- Kom nå Alexander den store tullingen

Alexander:
*rynker pannen hardere*
"Hva...?"
*men er hans tur til å få sommerfugler i magen*
*gjør som hun sier og kommer etter henne*
-Mener du det?

Noira:
- Pleier jeg å lyve?
*smiler lurt bak mot ham nedover bakken i soloppgangen*

Alexander:
-Nei...
*smiler litt bredere*
-Nei, du gjør ikke det.
-Vent på meg da..!
*skyndter seg etter henne og håper hendene deres på en eller annen måte finner hverandre*

Noira:
*snur blikket bak mot ham*
*smiler varmt*
*lar hånda ligge lett tilgjengelig men tørr ikke ta hans*
« Ingen trenger vite noe heller..»
- Men.. blir du da?
*stanser opp*

Alexander:
*kan ikke si nei når hun spør ham slik*
*men liker ikke tanken på å forkaste det helt heller*
-Det er sikkert ikke noe vei ut uansett

Noira:
*hører han svarer etter beste evne i situasjonen*
« Men om det ble?»
*kjenner likevel et ørlite håp*
*smiler varmt mot ham*
*snur blikket fremover igjen*
*lar hånda si streife over hans*

Alexander:
*puster inn og tar mot til seg*
*tar hånden hennes i sin og kjenner det kiler ekstra i magen*

Noira:
*synes brått hun bare består av den klamme hånda i hans*
*klemmer lett med fingrene om hans*
*tørr knapt se på ham, redd hun er sprutrød*
- Faen de andre fikk rett
*flirer fort mot ham*