Harry Potter - New and Improved

Abraxas:
*reiser seg lynraskt når han ser uttrykket hennes*
*brøler etter trillingene, og ser de kommer pilende*
-Finn farfar, nå!
*ser ikke på dem mens han snakker*
*siger ned på sengen til henne igjen*
-Rolig...

Ivory:
*kjenner smertene kommer som rier*
*legger hånda nedover magen og kjenner hendene blir klissete*
*skjønner hva som skjer, men orker ikke ta det inn over seg*
- Xas...
*kjenner stemmen stivner*
- Jeg mister det..

Abraxas:
*må svelge sin egen panikk*
*nikker bare*
-Kom...
*hjelper henne opp for å støtte henne inn til badet*
"Drepte jeg det akkurat...?"
*føler seg kvalm selv*

Sencario:
*kommer opp trappen*
- Vær nede
*ser kort på Max og Terina*
- Dette er ikke noe å se..
*går opp de siste trinnene*
*kan se fra gangen blodsporene*
*trår inn bak sønnen som har lagt Ivory ned på gulvet*
*kan se tårene renner på henne*
*siger ned ved siden av henne*
- La meg undersøke deg..
*legger forsiktig en hånd ned over henne*
*kan se håpet renner ut av øynene hennes når han gir henne beskjeden*
- Du har spontanabortert.
- Jeg beklager.

Emmeline:
*hører Ivorys hulk helt ned*
*ser skyldbevisst på søsknene*
-Vi ønsket den jo død...

Terina:
*ser med en rynket panne mot søsteren*
- Herregud, er du helt teit eller ?
- Det der er ikke vår skyld..!
*smiler stramt*

Emmeline:
-Vi snakket jo om det..
*kjenner øynene fylles med tårer*
-Sånne ting kan skje!
*må legge armene om seg selv*

Terina:
*ser bestefaren kommer ned etter en stund*
- Hva skjedde?
- Mistet Ivory babyen?
*ser han nikker*
*kaster et blikk mot trappa*
*kjenner hjertet synker*
*presser lippene sammen*

Max:
*ser Emmeline kaster seg om farfaren*
*kan se at også Terina er blitt lei seg*
*biter seg i leppa*
*kikker mot trappen*
-Shit.
-Går det bra med dem?

Sencario:
- De trenger litt tid..
*smilet stramt*
- Bli med meg.. la meg lage en god middag til dere..
- De kan sikkert prøve igjen om en stund..
*klemmer om barnebarnet*
- Slike ting skjer.

Emmeline:
*snufser og nikker*
-Stakkars..
*holder blikket i bakken*
*hikster lavt*

Max:
-Vi får finne Alex på veien da..
*stikker hendene i lommen*
-Så han ikke braser inn her plutselig..
*tusler etter farfaren*

Sencario:
- Han er vel i selskap med frøken noira..
*smiler fort*
- Han er nok hos Noah og Enya..
- La farmor se etter ham..

Max:
-Noira ja..
-Stemmer.
*slår seg lett i pannen*
*kremter litt*
-Er Isabell hos dere og eller?

Sencario:
- Ja
*smiler spakt*
*sukker irritert*
- Theodin og..
- Alle ungdommene..
*blunker til Max*

Max:
*vedder på at Angela garantert ikke er der*
*smiler svakt og nikker*
*kikker seg tilbake på farens og Ivorys hytte*
*føler seg underlig nok ikke like lei seg som søstrene*

Isabell:
*prøver å hjelpe farmoren med middagen*
*smiler svakt når hun skryter av engelsken hennes*
-Jeg prøve..
*trekker på skuldrene*

Theodin:
*ser opp i det Alexander kommer inn igjen*
- Vi snakkes Noira..
*reiser seg kjapt og går ut av hytta*
*kjenner hjernen går på høygir etter å ha sett Adrian og moren*
« La oss håpe hun går for det...»
*går tilbake mot hytta*
*kan se trillingene går inn sammen med Sencario*
*går kjapt etter*

Sencario:
*smiler fort mot Larissa*
*nikker kort mot gangen*
- Vi får litt flere gjester

Alexander:
*snur seg etter Theodin*
*vil si noe, men kjennes ut som tungen er låst*
*svelger hardt og knytter hendene*

Larissa:
*snur seg mot trillingene*
*lyser opp øyeblikkelig, men rynker pannen når hun ser ansiktene deres*
-Nei, men hva er det?
*kommer bort mot jentene*
*ser Emmeline er grimet og Terina blek*
*rynker pannen mot Sencario og former munnen til en o når hun hører hva som skjedde*
-Å kjære vene...

Noira:
« Ikke si noe til Alexander»
*kjenner tanken på å skjule hva som står utenfor dor ham gjør henne svimmel*
*snur blikket mot ham*
*smiler fort*
- Han kommer seg...
« Han drar fra deg.... eller?»
« Det er jo Alexander..!»
« Han sa han elsket deg... men. Hva endrer det»
*setter opp et anspent smil*

Sencario:
- Så.. vi spiser en hyggelig middag her i kveld og gir dem litt tid.
*smiler kjapt mot trillingene*
- Hyggelig for deg og det Isabell?

Theodin:
*går rolig inn bak Sencario*
*smiler stramt*
*rynker pannen når han hører hva som har skjedd*

Alexander:
*smiler like anspent tilbake*
-Jo...
-Jeg burde ha snakket med ham før vi...
*legger ikke merke til at hun er litt ute av seg*
*føler seg ikke helt stødig selv*
-Søren og

Isabell:
-Ja.. det..
*nikker fort*
*har senket hendene med gulroten og skrelleren*
*ser trist på trillingene*
*men vet ikke hva hun skal si*
*skyndter seg snart tilbake for å skrelle ferdig røttene*

Larissa:
*sukker og ser trist mot Sencario*
*stryker trillingene over kinnene*
-Gå og sett dere i stuen dere
*smiler fort mot Theodin*
-Jeg kommer inn med noe å drikke til dere straks

Noira:
- Hvorfor det..?
- Han har ikke noe med det å gjøre..
*himler lett med øynene*
- Han spurte ikke om lov før han og Angela ble noe..
*ser forskende på ham*
*senker blikket*

Theodin:
*går rolig inn etter trillingene*
*ser kjapt på Max og setter seg med ham*
*smiler stramt*
- Trist for Ivory...

Alexander:
-Nei...
*trekker på det*
-Men han har spurt før om jeg var interessert i deg
-Og da.. sa jeg nei
*blir litt rød*

Max:
-Mm.
*skjærer en grimase*
-Ja..
-Det er jo det..
*plukker på en løs tråd på sofaen*
*hører Emmeline fortsatt gråter så vet ikke hva han skal si*

Noira:
- Du trenger ikke dele alt med ham.
*trekker på skulderen*
*smiler spakt*
- Bare med meg
*flirer lett*

Theodin:
*lar blikket gli på broren*
*kremter lett*
- Vel vel..
*lar blikket gå etter Isabell*

Alexander:
*smiler noe mer av det*
-Joda
*klør seg litt på armen*
-Sorry.. det er bare vanskelig å ikke bry meg om meningen hans
-En gang var han alt jeg hadde

Max:
*ser hvor han ser hen*
*reiser seg og setter seg heller nærmere Theodin*
-Hvordan går det med dere?

Noira:
*rynker pannen svakt*
- Ja..
*presser lippene sammen*
*ser lenge på ham*
- Kan vi... gå tilbake til hulen..? I kveld?

Theodin.
*sender ham et advarende blikk*
- Hett for seg..
*smiler svakt og lurt*

Alexander:
*er nesten litt redd for å spørre om hva hun vil*
*blir enda mer rød*
-Hvorfor det?

Max:
*himler med øynene*
*kjenner Theodin godt nok til å vite at han ikke gir opp en sjanse til å skryte*
-Tilgi meg for at jeg sier det, men hun ser litt uptight ut