Harry Potter - New and Improved

Noira:
*nikker kort*
*smiler forsiktig mot henne*
- Ja.
*sukker tungt*
- Shit jeg er nervøs..

Angela:
-Mm.
*ser ned mot havet hun også*
-Ikke si det til noen, men..
-Det er jeg og.
*biter seg i underleppa*
-Og.. Alex da?

Noira:
*senker blikket*
- Han... fikk vite om det og ble rasende.
*biter kjeven sammen*
- Jeg vet ikke hvor han er.. med Isabell sikkert
*ser bort*

Angela:
-Isabell?
*hever brynene litt mot henne*
-Gi deg.
-Isabell og Theodin har hengt hos mormor og morfar i hele dag.
-Og det er sykt lett å se at han er sykt forelsket i deg.
-Apropos.. hvorfor har du ikke sagt til meg at dere ble sammen?

Noira:
*rødmer svakt når hun forstår at Alex ikke er med Isabell*
*smiler forsiktig for seg selv*
- Det bare skjedde..
*trekker på skuldrene og ser på henne*
- Det bare ble slik..
- Og så visste alle det brått så det var ingen å.. fortelle det til

Angela:
-Ikke engang meg?
-Din nest beste venninne?
*ser forskende på henne*
-Jeg sa ingenting, for jeg trodde du ville si noe selv..
-Men så ble jeg visst nødt til å ta det opp først likevel
*men stopper seg selv*
*sukker*
-Uansett, det handler ikke om meg..
*himler med øynene*
-Mamma og pappa har gjort et poeng i å prøve å lære meg det
-Gratulerer er det jeg mener å si.. dere er søte.

Noira:
*begynner såvidt å flire*
*senker blikket før hun tar det ille opp*
- Takk.
*smiler oppriktig mot henne*
- Det var ikke meningen å holde deg utenfor

Angela:
*strekker hånden ut mot hennes*
*klemmer om den*
*smiler varmt*
-Jeg vet det.. innerst inne.
*flirer lett tilbake*

Noira:
*klemmer om hånda hennes*
*smiler varmt*
- Super poeng til foreldrene dine for å nå frem til deg stabukk
*flirer*

Angela:
*ler litt*
*trekker på skuldrene*
-Ja..
-Pluss at man innser mye rart rett før man skal dø.
*smiler tristere*
-Du skal opp i borgen i morgen, ikke sant?

Noira:
*kjenner smiler forsvinner*
*biter kjeven sammen*
*rynker pannen*
- Nei..?
- Hvorfor sier du det!?

Angela:
*ser spørrende på henne*
-Ikke?
*leker med et smil i munnviken*
*gleder seg over at hun vil være med*
-Er kreftene dine sterke nok?

Noira:
- Jeg skal ikke sitte der oppe i borgen..!
*himler med øynene*
- Da er jeg iallefall død om Adrian når den..
- Her kan jeg gjøre motstand.!
*innser brått at Angela ikke er den eneste som kommer til å anta at hun ikke blir med*

Angela:
*smiler bredere og bredere*
-Fint!
-Helt enig forresten
*sukker*
-Mamma er sikkert helt på tuppa, så jeg har unngått henne i hele dag...

Noira:
- Sikkert like greit..
- Mamma har gått og banket på hos Xas og nå er hun i hytta med pappa..
*fnyser*
- Asj.

Angela:
-Onkel Xas?
-Virkelig?
*ser spørrende på henne*
-Trodde de var ferdige...
*biter seg i leppa*

Noira:
- Ja trodde jeg og...
*himler med øynene*
- Og nå med pappa..
*vil nesten spy*
- Asså.. ja.
- Men bedre enn Adrian?
*smiler mørkt*

Angela:
-Alt er bedre enn Adrian da
*ser trist på henne*
-Sorry.. foreldre kan være skikkelig tankeløse inniblandt

Noira:
- Ja..
*smiler stramt*
- Hyggelig å bli så flau av foreldrene..
*presser lippene sammen*
- Er du klar for i morgen da?

Angela:
*trekker på skuldrene*
-Jeg...
*biter seg i leppen*
*ser ut mot havet igjen*
-Egentlig ikke.
-Jeg føler kreftene kontrollerer meg mer enn omvendt akkurat nå

Noira:
- Så lenge kreftene dine vil knuse Draconiz så gjør det ikke noe
*smiler fort*
- Ha litt selvtillit.
- Du fortjener det

Angela:
*smiler svakt til henne*
-Takk, men..
-Hvis jeg mister kontroll over dem, er det ikke sikkert det går bare utover Draconiz
*trekker pusten*
-Det høres sikkert rart ut, men jeg skulle ønske jeg kunne pratet med Ruby om det

Noira:
*ser sårt på henne*
*nikker stille*
- Hva med Theodin og Alex?

Angela:
-Hva med dem?
-De klarer seg fint.. har større kontroll enn meg
-Eller, skal Alex være med egentlig?

Noira:
- At de kan hjelpe deg..
*smiler fort*
- Jeg vet ikke..
*sukker tungt*
- Han.. sa noe som fikk meg til å stusse... jeg er redd han kan gå over til Adrian.