Harry Potter - New and Improved

Angela:
*trekker på det*
*kan skjønne hvorfor hun tenker det*
-Var ikke det et poeng at han ikke skulle vite?
-Sånn som med Isabell?

Noira:
- Han skulle vite det..
- Men av Abraxas..
*smiler stramt*

Angela:
-Åå..
-Hvem sa det da? Du?
*ser forskende på henne*

Noira:
- Jeg og mamma...
*mumler*
- Vi kranglet og.. ja.
*ser bort*
- Det var dumt hele greia..

Angela:
-Aah...
"Det var jo ikke så lurt"
*biter seg i leppa*
-Skjønner... han er jo så lojal..
-Men mot hvem?

Noira:
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt*
- Det ser vi...
*snur blikket mot hyttene*
*kjenner dumskapen over å fortelle det til Alexander brenner i henne*
*orker ikke snakke mer om det*
- Vi bør sove.

Angela:
-Ja..
*skyver seg opp på bena*
*strekker ut en hånd mot henne for å hjelpe henne opp*
*vil si at det kommer til å gå bra, men tror ikke på det selv*
*tier hele veien ned igjen*

Noira:
*går sakte mot morens hytte*
*kan høre lyder fra foreldrene*
*grøsser*
- Jeg... ligger hos deg i natt jeg..

Angela:
*følger blikket hennes*
*flirer lavt*
-Selvsagt
*legger armen om venninna*
-Bare vær forberedt på barneskrik i løpet av natta..

Noira:
- Heller det enn dette..
*sukker oppgitt*
*går rolig med venninnen*

Angela:
*klemmer bedre om henne*
*viser vei opp til hemsen, og ser Alva allerede sover dypt*
-Innerst eller ytterst..?
*trekker dynen på sengen sin bort*

Noira:
- Ytterst om det er greit?
*hvisker tilbake*
*smiler fort*

Angela:
*nikker og kryper inn innerst i sengen*
*sparker buksen av seg*
*smiler lett til henne*
-Jeg har fortsatt mange spørsmål om Alex..
*blir lurere i smilet*

Noira:
*sukker lett*
- Nei..
- Det er svaret.
*ser skjevt på henne*

Angela:
-Svaret på hva?
*hever et bryn*
*legger hendene under kinnet*
-Eller at jeg ikke får spørre?

Noira:
*flirer svakt*
- Ikke spill dum..
*sukker stille*
*begynner så å fortelle detaljert alt*
*føler hun skylder henne det, og trenger noen å dele alt med*

Angela:
*smiler mens hun forteller*
*prøver å ikke sette seg selv for mye inn i det*
*lar henne legge alt ut*
-Er han ditt første kyss?

Noira:
*blir veldig stille og mister fargen i ansiktet*
*rister stille på hodet*
- Nei..

Angela:
-Nei...?
*men ser hun mister litt av gløden i kinnene*
*svelger og vet ikke om hun bør spørre*
-Vil du.. snakke om det, eller?

Noira:
*svarer lynkjapt*
- Nei.
*snur blikket bort*
*hører hvor trykkende stemningen er*
- Men.. ja..
- Har det skjedd med deg og Theodin?
*snur blikket mot henne*
- At dere..ikke klarer stanse?

Angela:
*må tenke over det en liten stund*
-Ja.. Jo.... Men jeg har aldri tenkt at det var på grunn av kreftene
-Bare liksom på grunn av at..
*flirer litt*
-Det bare er vanskelig å stoppe når en først er...
-Men så er ikke vi så kompitable heller da

Noira:
*rynker pannen svakt*
- Så rart..
- Jeg mener.. kreftene deres er jo kjempe store..
- Jeg har knapt noen..

Angela:
*trekker på skuldrene*
-Det var alltid Theodin som tok initiativ.. var mest gira.
*smiler kort*
-Kanskje hvis begge hadde vært mer på så..
*trekker på skuldrene igjen*
-Vet ikke. Kanskje det bare er tilfeldig?
-Er jo ikke sikkert det er sånn med dere hver gang heller da

Noira:
- Det skjedde iallefall flere ganger..
- Mamma sa det er slik med Adrian.
*presser lippene sammen*
- Mamma var redd jeg og Alex skulle bli sammen...
- Hun sa at Rafael ville det..

Angela:
-Rafael er død.
-Hvem bryr seg om han lenger?
-Du og Alex er fri til å gjøre hva dere vil
*smiler oppmuntrende til henne*
-Og både Therana og Adrian har skikkelig store krefter da..
-Kanskje det er kreftene som er kompatible?