Harry Potter - New and Improved

Angela:
*smiler spakt*
*løfter hodet og ser Isabell lenge borte i salen*
*snur blikket bort igjen når dørene går opp*
- Der er de..
*nikker mot Delia og Alexander*

Theodin:
*rynker pannen når Alexander kommer inn med Delia*
" Hun har virkelig satt klørna i ham"
*smiler stramt*

Angela:
*venter til folk begynner å prate igjen før hun sier noe*
- Han ser ikke helt bra ut..

Theodin:
- Absolutt ikke..
*senker stemmen*
- Vi får prøve å veksle noen ord med ham npr vi har sjansen

Angela:
- Mm.
*faller i stillhet igjen*
*bruker mesteparten av frokosten på å studere menneskene rundt dem*

Carcan:
*smiler lett mot Ruby*
*snur seg så mot Alexander*
- Det er imponerende hvor godt du fikk frem kreftene i går på treningen.

Alexander:
- Takk, herre.
*holder fast om vannglasset sitt*
*tar en rask sip av det*
- Når skal vi fortsette?
*hører Ruby humrer og kaller ham ivrig*

Carcan:
*hever øyenbrynet imponert*
- Så snart som mulig... De har en del å ta igjen
*smiler høflig*
*lar blikket gli ned mot Isabell*
- Samtlige

Ruby:
- Isabell får egen opplæring av meg.
*smiler stramt mot Carcan*
*hever brynene lett mot ham*

Carcan:
*holder blikket hennes*
*nikker etter hvert ærbødig*
- Og De gjør en god jobb.
*lar blikket gli ned mot Theodin og Angela*
- Theodin og Angela imponerte ikke særlig... De må komme inn i den rette tankegangen

Ruby:
- De har mye opprørsk energi begge to.
*merker at Alexander løfter skuldrene mer og mer når de snakker om vennene hans*
- Den må erstattes med noe annet.

Alexander:
*svelger hardt*
*nikker fort*
- De er villig til å gjøre en innsats

Carcan:
- Du trenger ikke stå ansvarlig for dem.
*smiler beroligende mot Alexander*
- De tar egne valg og dermed sine egne konsekvenser

Alexander:
*nikker fort*
- Absolutt, men
- Jeg vil at de skal lykkes

Carcan:
*smiler lett*
- Hva skal til...?
- Etter Deres mening?

Alexander:
- Med all respekt men..
*senker blikket*
- Jeg tror ikke at å hive dem inn i det hvite rommet har noen særlig effekt.

Carcan:
*nikker sakte*
- Nei... Det har jeg personlig lite tro på selv.
*smiler lett*
- Si meg... Er det følelser med i bildet?
- Theodin holder henne så nært

Alexander:
*svelger hardt*
*vet godt hvorfor Theodin gjør det*
*vet han må smøre tykt på*
- Ja.
- Definitivt.
- Det var derfor Theodin valgte å bli. På grunn av henne.
- De har vært uadskillilige.

Carcan:
*nikker rolig til forklaringen*
- Ja det synes..
*smiler kjapt*
- Og deg selv?

Alexander:
*blir enda tørrere i munnen*
*må ty til vannglasset igjen*

Ruby:
- Ikke tyn ham, Carcan.
*sender ham et overbærende blikk*

Carcan:
*sukker oppgitt*
- Hvorfor skal det være så vanskelig å snakke om følelser?
*ler lett*
- De bærer vi med oss, former livene våre...
- Selv om en bor i Draconiz er en ikke hugget ut o stein..!
*blunker til Ruby*

Alexander:
*føler seg som en statue akkurat nå*
*vet ikke frem eller tilbake*
*kremter litt*
- Det er en..
- Du vet nok hvem hun er..

Carcan:
*flytter ikke blikket fra Ruby*
- Jeg har en anelse.
- En kan se det i blikket ditt.
*snur blikket mot ham *
*blir mer alvorlig*
- At du bryr deg veldig om henne.
- Hun bar ditt barn med uhell eller hell.
*ser beklagnde på ham*
- Det ordner seg nok.

Alexander:
*nikker fort*
- Er det sånn at hun aldri kunne hatt bært fram mitt?
*blir fort redd for at han har spurt om noe han ikke burde*
*legger fort til*
- Jeg er bare nysgjerrig

Carcan:
*smiler lurt før han blir mer alvorlig*
- Therana..
*kan se at navnet brer seg som det styggeste banneord hos de nærmeste rundt*
-... Er usedvanlig sterk... Og en kilde for mye krefter... Sofia har også arvet det og mer til slik jeg har forstått det.
- Theodin er jo også et fremtredende talent..
- Dette tatt i betraktning skulle en tro at Noira også kunne bære frem kraftfulle barn.
*ser rolig på Alexander*
- Du har tydligvis ikke arvet din fars forplantningsevner... Det må komme fra mors siden...
*sukker*
- Det er svært vanskelig å svare på... For ja Nadyas gener og Rafaels gener påvirker deg... Og Noiras far hennes selv om vanligeste er at døtre arver mødre.

Alexander:
- Så.. svaret er..
*ser noe forvirret på ham*
- Nei..?