Harry Potter - New and Improved

Carcan:
*trekker på skuldrene*
- Tvilsomt at du vil få sønner.. De vil nok overgå henne såpass at hun dør i forsøket.

Alexander:
*kjenner en sten synker i magen*
*gjør sitt beste for å ikke la det vises*
- Takk for et ærlig svar.
*strekker seg etter bestikket sitt*
*men kjenner at hver minste matbit prøver å komme ut igjen*

Carcan:
*merker oppmerksomheten til de tidligere tilskuerne forlater dem noe*
*ser at en av hoffets medlemmer bryter ut i en musikalsk hyllelst til Delia*
*bøyer seg forsiktig mot Alexander*
- Men du kan bli lykkelig med døtre med.

Alexander:
*svelger hardt*
- Hvordan kan du være sikker på at hun vil tåle det?

Carcan:
- En kan aldri være sikker..
*smiler forsiktig*
- Men det barnet hun bar nå var vannskapt..
*smiler trist*

Alexander:
*presser leppene sammen og nikker*
*har enda et spørsmål på hjertet*
- Ville det.. ville det bli krevd av meg å få en sønn?
- Jeg skal jo ikke arve noe.

Carcan:
*trekker på skuldrene*
*ser skrått på Delia*
*flirer lett av hvor tilsynelatende lite hun prissetter hoffets musikalske innslag*
*ser kjapt på ham*
- Du er en av profetiens utvalgte.. profetien slik jeg forstår det nevner intet om det.

Alexander:
*nikker sakte*
*følger blikket hans mot Delia*
*men kjenner han ikke engang klarer å smile*
- Takk..

Carcan:
- Jeg får vondt av deg.
*smiler forsiktig*
- Men hva som enn blir til... om hun er i England så er det kanskje ikke så lett..
- Men om hun skulle bosette seg i andre deler av verden... kunne du oppholdt et forhold.
- Det er det som ..
*senker stemmen ytterligere*
- Er.. "feil".. i Draconiz.
- Plikt og ære kommer før kjærligheten.. men den er alt oppslukende.
- En mann blind på kjærlighet eller lyst.. hva gjør en sterkere enn å få leve den ut?

Alexander:
"Det er ikke noe som heter kjærlighet her"
*lurer på hvem Carcan snakker så lidenskapelig om*
*kaster et fort blikk mot Ruby*
- Godt sagt.
- Det kan være vanskelig

Carcan:
- Alle andre i verden får det til.
*velger sine ord med omhu*
*vet han ikke blir populær om noen overhører ham*
- Du har sett en annen verden enn denne.. De fleste her er født her og har aldri vært utenfor Draconiz..
*rister oppgitt på hodet*
- Og var det ikke kjærligheten mellom Therana og Adrian, lysten om en skal kalle det det, som gjorde henne så sterk?
*snakker så lavt at han knapt kan høres*
- Og Delia og Rafael.. Si ikke at de var pliktige til å finne hverandre.

Alexander:
*har aldri ført hørt en Draconiz snakke slik*
*merker at Carcans stemme blir lavere og lavere*
"Er dette en test?"
*vender blikket stivt fremover*
*nikker bare kort*

Carcan:
*ser han blir ukomfortabel*
- Jeg kan undersøke henne..
*hvisker*
- Så skal du få et skikkelig svar.

Alexander:
"Er han genuin?"
*løfter blikket til Carcan*
*nikker fort*
- Jeg må tenke på det.
- Men takk.

Carcan:
*rynker pannen noe fornærmet*
*smiler stramt og lener seg tilbake*

Alexander:
- Jeg setter virkelig pris på det
*skyndter seg å fortsette*
- Det er bare..
- Hodet mitt er..
- Det er mye som skjer.

Carcan:
- Forståelig.
*smiler vennlig*
- Vel.. Tilbudet står.

Alexander:
*nikker stille*
- Takk..
*smiler fort*

Theodin:
*er svært lettet når frokosten endelig er over*
*spretter opp og søker etter Alexander med blikket*
- Kom.
*drar Angela med seg*

Angela:
*knuger om Theodins hånd*
*går så fort de bare makter etter Alexander*
*merker at han har lagt merke til dem*

Alexander:
*senker farten litt*
- Rommet mitt..

Theodin:
*leser på lippene hans*
*legger armen bestemt om Angela og drar henne med seg så kjapt han makter etter Alexander*

Alexander:
*går fra resten av folkemengden*
*dytter Theodin og Angela inn på rommet sitt foran seg*
- Bare.. ikke klikk helt, ok?

Theodin:
- Ikke klikk?
*ser spørrende på ham*
*slipper grepet han har om Angela*
- Hva skal det bet...
*ser søsteren kommer ut fra badet*
*blir brått kvalm og iskald i kroppen*

Noira:
*møter bestemt brorens blikk*
- Hei..

Angela:
*hører at Alexander låser døren bak dem*
*stirrer på Noira*
- Hentet de deg..?

Noira:
*snur blikket mot Angela*
*rister på hodet*
- Nei.. Jeg kom tilbake selv.
*ser fort mot Alexander*
*usikker på hvorfor han har tatt dem med*